Hva er egentlig den greia med å skape sin egen arbeidsplass?

Jeg har et hjertebarn, det vil si ikke ett hjertebarn, men flere. Alle de menneskene som legger stein på stein for skape og bygge opp sin egen arbeidsplass, har et helt spesielt rom i hjertet mitt. Slik har det vært siden jeg selv valgte å starte opp min egen virksomhet da jeg flyttet til Røros i 2001. Ganske snart ble etablererveiledning og -kurs et viktig bein å stå på for meg. Som tilleggsgevinst ble jeg kjent med en fargerik bukett av etablerere, kunstnere, forfattere, terapeuter, reiselivsverter, gårdbrukere, butikkdrivere og rådgivere. Noen er fortsatt nære venner av meg. Jeg er utrolig glad for (som del av et nært samarbeid mellom Vingelen Utvikling AS, AB Utvikling AS og Duplus ASå være tilbake i ringen igjen, og for at jeg skal undervise på etablererkurs i både Sør- og Nord-Østerdal denne etterjulsvinteren.

PippiMen hva er egentlig denne greia med å skape sin egen arbeidsplass? Er det et mål på vellykkethet? Eller uavhengighet? Er det et valg det er spennende å teste ut eller, i noen situasjoner, det siste alternativet som ennå står uprøvd? Det eneste jeg er sikker på, er at det er et livsstilsvalg. Jeg har aldri drømt om å bli etablerer. Derimot var jeg fast bestemt på å flytte til Røros. Etter å ha vært inne til tre jobbintervjuer og havnet på 2. plass hver gang, begynte tanken å ta form. Jeg arbeidet i et rådgivningsfirma et annet sted i landet, og fikk tilbud om å ta med med noen av kundene, de jeg hadde et sterkest personlig forhold til, en bonus jeg hadde bygd opp underveis, og et vennlig klapp på skuldra: Lykke til! Drivkraften min var altså ikke å skape, men å bo og ha noe å leve av. Skapergleden har bygd seg opp etterhvert som jeg så resultater av innsatsen min, og jeg trivdes stadig bedre fra år til år.

Jeg spør alltid. Hver gang jeg møter en etablerer spør jeg etter motoren, hvorfor det er viktig å skape sitt eget? Begrunnelsene er mange, etablerere er like ulike som andre mennesker. Nylig hadde jeg besøk av en som var lei av dårlig ledelse og elendig personalpolitikk. Lojaliteten til arbeidsgiver skrantet, og han ville prøve ut rollen som sin egen sjef.  Selvstendighet, selvrespekt og styring over egen hverdag seilte opp som viktige verdier, kombinert med muligheten for selv å hente ut fortjenesten. Han tar et heftig valg og har lange dager i vente.

Overraskende mange velger å starte sin egen virksomhet av helsemessige årsaker. Kombinasjonen av stress, konflikter og helseplager kan gjøre det vanskelig å stå i en jobb i skoleverket, helsevesenet eller i en reiselivsbedrift over tid, og det er lett å tenke at «hvis jeg bare tar tilbake kontrollen over egen hverdag og prioriteringer, vil alt bli bedre». Kan hende øker fleksibiliteten, og livskvaliteten også, men samtidig er det viktig å ta høyde for at helsa neppe snur på timen, og sikre seg med tanke på dårlige perioder i framtida også. For å kunne gjøre en forskjell for andre, er den viktigste forutsetningen at vi klarer å ta vare på oss selv.

Da jeg spurte en venn av meg hvorfor han valgte å overta en kunsthåndverksbedrift, var svaret enkelt: «Noe måtte jeg gjøre. Jeg våknet svett om nettene med hodet fullt av kreativitet jeg ikke fikk utløp for.» Den sterke skapertrangen hans krevde oppmerksomhet, og han gjorde det som var nødvendig. Spør du en gårdbruker hvorfor han eller hun starter et ysteri eller et lefsebakeri på gården, handler det fort om verdier som videreføring av tradisjoner, ren mat, nødvendig omstilling, flere arbeidsplasser på gården og et levende bygdesamfunn. Ingen av disse menneskene teller timer. 

Hver etablerer sin greie, med andre ord. Det viktige er at den enkelte er eller blir bevisst sitt verdigrunnlag, og er trofast mot dette i etableringsfasen og videre. Det er nemlig her motoren ligger, den motoren (og det motet) vi sårt trenger når det butter i motbakke og ting tar tid. Verdigrunnlaget vårt bidrar også til å kvalitetssikre ektheten i det vi leverer, «dette er våre verdier», dette står vi for.

Nå, 13 år etter, driver jeg min egen virksomhet på si, og er igjen fulltidsansatt i en rådgivningsvirksomhet. Men hjertet mitt er hos etablererne. Jeg heier på dem, på motet deres, kreativiteten, stoltheten, arbeidsinnsatsen, verdigrunnlaget og ikke minst det mangfoldet de sørger for at tilbys oss kunder, også her på fjellet. Samtidig håper jeg at noen av de som deltar på etablererkurs denne våren for å teste ut idéen sin, oppdager at de ikke skal etablere seg likevel. Ny innsikt, de erkjenner at motoren deres går på et annet drivstoff, og det er helt greit, fortsatt handler det om å være ærlig med seg selv.

Hvis du er av dem som går med en gründer i magen, er du hjertelig velkommen til inspirasjonskveld (åpent arrangement)  på Alvdal, Nordihaugan mandag 20 januar kl 1900 eller tilsvarende kveld på Tolga, Malmplassen Gjestegård tirsdag 21 januar kl 1900. Påmelding til servicekontoret i en av kommunene i Nord-Østerdal.

10 kommentarer om “Hva er egentlig den greia med å skape sin egen arbeidsplass?

  1. Morten Besshø

    God tekst!
    Jeg startet for meg selv når jeg fant ut at jeg ikke likte menneskene jeg jobbet sammen med, eller kanskje det var de som ikke likte meg, for det er jo litt spesielt når man jobber med ting som skal få mennesker til å fungere med andre menneske når man sitter i et miljø hvor de samme tingene ikke fungerer.
    Egentlig var det ment som en midlertidig greie i påvente av at jeg skulle finne noe nytt som rimte med hva jeg så i min egen krystallkule, men så går no dagan …

    Dette året blir et veiskille for mitt vedkommende, jeg har noen invstorer som vil være med på å bygge ut selskapet mitt og noen utlendinger som vil at jeg skal etablere noe nytt i Norge i tillegg til at jeg vurderer å fortsette som før eller å jobbe med noe av det samme i et firma.

    Jeg har for øvrig erfart at det finnes en del mennesker der ute som ser på grundere eller egenetablere som særinger som ikke kan tilpasse seg, mens jeg egentlig opplever det som motsatt og at det finnes for mange som gjør hva de kan for å «tilpasse» seg …

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei igjen Morten og godt nytt år! Motivasjonslista kan være lang, og eksemplene jeg brukte er på ingen måte utfyllende. Og valgene fortsetter. Hele veien. OG nye veiskiller dukker opp. En gang har jeg lyst tilå intervjue etablerere etter feks 5 år, og spørre hvordan de så for seg virksomheten ved oppstart, og hvor de er nå? Lykke til med alle valgene dine, og vær tro mot magefølelsen! Er det så galt å være sær forresten?

      Liker

  2. ~SerendipityCat~

    Godt nytt år!
    Fint innlegg dette. Jeg tror mange starter for seg selv i et forsøk på å finne en balanse mellom de krav de opplever arbeidsmarkedet stiller, og det livet de ønsker og makter for seg og sine.
    Selv er jeg ganske sikker på at når den dagen kommer at jeg har litt overskudd hver dag (noen dager?), så er det å prøve å gjøre noe for meg selv en mer sannsynlig løsning enn at noen skal ansette meg i et fåtall timer i uken. (Og i hvilke stillinger er det?) Vi får se! 🙂 Nyttig å lese her i alle fall.

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei SerendipityCat, og takk for refleksjonene dine. Jeg tenker at du har drevet merkevarebygging over år med bloggen din, og at det er med å legge grunnlaget for den type etablering du snakker om. Balanse er viktig, realisme også. Arbeidslivet er ikke alt eller ingenting, du kan påvirke din egen hverdag, for eksempel med å etablere din egen arbeidsplass.

      Liker

      1. Cathrine / ~SerendipityCat~

        Ja, jeg tenker en del på dette nå.
        Hvordan kan jeg eventuelt skape meg en inntektsgivende «jobb» via den bloggingen og merkevarebyggingen jeg har gjort, kanskje noen timer i uken? Forhåpentligvis blir det aktuelt om ikke så altfor lenge, da får jeg komme løpende og leie deg inn som veiviser kanskje? 😀

        Liker

  3. Bjørn Hølbakken

    Hei.

    Jeg startet min livsvei fordi en etablert kunstner sa at jeg skulle søke Kunsthåndtverkskolen. Det hadde aldri vært i mine tanker, selv om jeg alltid hadde laget ting. Og så ble det slik da. Jeg søkte og kom inn på studiet, og resten av livet har jeg arbeidet med kunst. Fram til 2000 dreide det seg om keramikk, og etter det ble det maleri og skulptur.

    Å ikke ha en fast lønn er ikke alltid lett. Men jeg har aldri angret på valget. Selv om det til tider har bydd på utfordringer jeg hadde sluppet som vanlig lønnsmottaker.

    Da jeg jeg begynte handlet det mest om å lage noe vakkert. I dag handler det kun om det mellommenneskelige. Alt jeg lager blir skapt med håp om at det kan brukes som et springbrett inn mot temaer en ikke alltid snakker om.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Liker

    1. fjellcoachen

      «…med håp om at det kan brukes som et springbrett inn mot temaer en ikke alltid snakker om.» For en motor, drivkraft! Det må da virkelig handle om å være ærlig med seg selv, og samtidig være en del av noe større. Det betyr likevel ikke at det trenger være lett…

      Liker

  4. Torill Bye Wilhelmsen

    Fint innlegg, som vanlig!

    Det dukket opp en setning som belyser hvordan du som coach tenker annerledes enn meg som er gründertrener, som jeg synes var en interessant observasjon (håper du synes det samme, du er jo også ganske filosofisk av deg Hedvig!).

    For å ta setningen ut av sammenhengen (den står i innlegget, så de som hoppet rett til kommentarene får hoppe opp igjen og lese innlegget først!), så skriver du at «Samtidig håper jeg at noen av de som deltar på etablererkurs denne våren for å teste ut idéen sin, oppdager at de ikke skal etablere seg likevel.»

    Jeg tenker at HVER ENESTE EN av de som tar Gründertrening skal starte bedrift og lykkes med det, og at min jobb er å hjelpe dem å finne ut HVORDAN de kan starte en bedrift som gir dem energi og overskudd i både bedriften og livet. «When there is a will, there is a way», på en måte.

    Som gründer med tidvis skrantende helse i fortida kan jeg skrive under på at det er mange bekymringer knyttet til om man «orker å jobbe nok», og om «helsa holder», men så langt er erfaringene at jeg jobber LANGT mindre enn jeg trodde jeg måtte (og mye mindre enn i min forrige jobb), og helsemessig går ting virkelig rett vei når arbeidsplassen jeg skaper for meg selv tar form.

    Ønsker dere masse lykke til med etablereropplæringen i Hedmark, håper det kommer mange ivrige gründerspirer dit som får fart på sitt prosjekt!

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei igjen, Torill, det er en interessant observasjon du gjør, og jeg får lyst til å forklare hvordan jeg tenker. Som deg mener jeg at langt flere en de som satser i dag, er godt i stand til å etablere sin egen bedrift. Gründertrening er kjempeviktig. Men noen ganger møter jeg mennesker som for eksempel har en god idé men som hater risiko. Eller som mistrives der de er, og ønsker forandring, men ikke har den nødvendige motivasjonen til å starte sitt eget. I coaching opererer vi med fra-verdier og til-verdier. jeg tenker at etablering er en så viktig (og krevende) kursendring at motivasjonen bør ligge på det du ønsker å oppnå, ikke bare det du vil vekk fra. Slik jeg ser det, er den viktigste egenskapen en etablerer bør ha, sterk vilje/motivasjon. Gjøre det han eller hun brenner for. Og hvis noen på kurset oppdager at de egentlig ikke brenner, er det helt ok. Kanskje brenner de for et trygt og forutsigbart familieliv med faste inntekter i stedet, og det er også en fin verdi å ha.

      Liker

Legg igjen en kommentar