Er du klar?

01jan
av Hedvig Rognerud, Fossekall AS

Godt nytt år! Stillheten har senket seg, to biler med julegjester er på tur sørover, oppvaskmaskinen skyller restene av den siste langbordmiddagen mens vaskemaskinen tar seg av en solid bunke gjestehåndklær. I sofaen slår tanken inn med full kraft, en tanke som har vært totalt fraværende de siste dagene: Det er hverdag i morgen! 

Om jeg er klar? Når jeg kjenner ordentlig etter, melder kroppen seg på. Den er klar! Klar for mindre mat, lettere mat, bare kaldt og godt vann til middagen og et høyere aktivitetsnivå. Men hodet da? Hvor var jeg hen da jula startet? Hva var det jeg ikke rakk? Hvordan ser de første ukene ut? Og hvor skal jeg begynne? Puh.. Tankene virrer, glipper og gir rom for nye. Jeg har vært et helt annet sted de siste dagene, et sted uten kalender, timeavtaler og tidsfrister. Kun nærvær, i det ene øyeblikket etter det andre, mindfullness heter det visst. Og den største logistikkutfordringen har handlet om mat, hva, hvor mye, til hvor mange og når. Dette kan jeg, jeg er faktisk ganske god på det etter mange år i gamet.

Hvor var jeg igjen? Jo, morgendagen, hverdag! Jeg tror vi trenger akkurat dette, kontrastene, både pausene, variasjonen og hverdagene. For noen år siden var jeg på teater sammen med et par der vi alle visste at han hadde kort tid igjen å leve. Etter forestillingen ruslet vi sammen mot nærmeste kafé og jeg tillot meg å stille spørsmålet: «Er det noe spesielt dere ønsker å oppleve sammen?» Hun forklarte at dette spørsmålet hadde de fått flere ganger, og at svaret var ganske enkelt: «Det eneste vi ønsker oss er flere hverdager, mange flere!»  Svaret gjorde sterkt inntrykk, og jeg har tatt det med meg videre. Hva skal vi egentlig med helg hvis vi ikke har hverdager? Pippi Langstrømpe savnet å gå på skolen, fordi det var det eneste som kunne gi henne skoleferie. Tre små kinesere beskriver altfor tydelig den tilstanden arbeidsledigheten gir, i 365 fri:

Pause..

Pause..

No ringe det i klokka
Over hele blokka
Visern står på sju
Og da bli all drømman brutt

Æ ligg og sjer i taket
Mæl mi ega kake
Lukte litt på dyna
Og stenge dagen ut

Æ ligg og kjenne tida tar mæ
Sekundan spise bita av mæ
Æ drømt at æ va 15 år
Og visst ka æ skull bli

No starte dæm opp bilan
Snart fylle dæm opp filan
Sig i samme køa
Alein bak hvert sitt ratt

Mens æ ligg hjem i senga
Fri mann uten penga
Og drømme om det motet
Æ gjerne skulla hatt

Æ ligg og kjenne tida tar mæ
Sekundan spise bita av mæ
Æ drømt at æ va 15 år
Og 11 meter høy

(Se-sekundan spise år)

Tre
Trehundreogsekstifem
Trehundreogsekstifem fri

Og visst ka æ skull bli
Ka æ skull bli
Æ visst ka æ skull bli

En lang, god juleferie legger grunnlaget for et godt nytt år.  Det er hverdag i morgen. Jippi, det er hverdag i morgen! Jeg lever, jeg hører til, det er bruk for meg. Jeg er klar! Er du klar?

6 kommentarer om “Er du klar?”

  2. Bjørn Hølbakken

    Hei.

    Jeg for min del både er og er ikke klar for hverdagen igjen. Men det handler mest om at jeg ikke er god på overganger. Jeg henger litt etter, så jeg begynner ikke på atelieret før over helga. Jeg trenger disse dagene i mellom til å omstille meg, føler jeg. Og jeg tar dem.

    Jeg tror noen og enhver kan ha godt av å lese teksten til Tre små kinesere. Det er lett å tenke at det er frihet i å ikke måtte gå på jobb. Men friheten er der kun når valgmulighetene også er der. Selv er jeg uføretrygdet, som jeg har nevnt før. Det betyr at jeg mistet arbeidet mitt. Men det betyr ikke at all min tid går med til å se i taket. Så tre dager i uka arbeider jeg likevel. I mitt eget tempo, tilpasset kropp og psyke, uten å jakte på lønn, kun for arbeidet i seg selv. Og akkurat disse tre dagene er veldig viktige for meg. De er både med på å definere meg og å gi livet mitt innhold og mening.

    Så jepp, vi trenger hverdagene.

    Ha et fint år.:)

    Bjørn

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar