Romjulsstemning

«Momo?» En liten, prøvende hånd strekker seg over kanten på reisesenga og klapper meg på ryggen: «Momo?» Litjmor er full av juleinntrykk, mat og selskapelighet, og døgnvill, mens vi voksne i huset på skift prøver å fortelle henne at det er natt og sovetid. Nå liksomsover jeg på sofaen ved senga hennes, etter at nattasangrepertoaret er oppbrukt. Litjmor er verken sint eller redd, bare selskapssyk. Selv føler jeg meg blant de heldigste av de heldige, som får lov til å oppleve akkurat dette, denne uforbeholdne tilliten fra et annet menneske. Denne tilliten som gjør det helt greit å være søvndrukken på grensen mot småkvalm en gang i blant, rett og slett fordi det finnes noe som er større, noe stort som jeg er en del av. Det er bruk for meg, og jeg hører til.

For lenge siden fikk jeg referert en livskvalitetsundersøkelse for Hedmark, der det som ble rangert som den viktigste forutsetningen for god livskvalitet, var tilhørighet, det vil si noen å være glad i/noen som er glad i deg. Min første tanke den gangen var: Dette har ingen ting med Hedmark å gjøre, resultatet ville vært det samme uansett hvor i verden noen måtte finne på å lage en slik undersøkelse. Alle mennesker trenger dette, tilhørighet og noen som har bruk for oss. Flokkene vi er en del av, kan anta ulike former, det trenger ikke være kjernefamilien eller den store kjærligheten, men flokkdyr er vi uansett.

Når jeg snakker med folk før jul, er det to tema som går igjen og som oppleves vanskelige, det ene er manglende tilhørighet og konkrete savn, det andre den altoppslukende servicefunksjonen for storfamilien på julebesøk. Sagt med andre ord: For mye alenetid eller for lite alenetid, eller rettere sagt for lite egentid. Jeg tror ingen klarer å balansere disse behovene tilfredsstillende i alle faser i livet, men kanskje lærer vi noe nyttig underveis, og klarer å bryte noen mønstre? Den siste økta var mer fristende å gå på i natt etter en livgivende skitur tidligere på dagen, i eget tempo, med strålende vær og godt følge. Å rydde plass til seg selv, gir også rom for andre..

Skitur i soloppgang

4 thoughts on “Romjulsstemning

  1. For en koselig jul, fjellcoachen!

    Alenetid er godt. Jeg synes det er synd om folk som trenger tid alene ikke får det, men blir syntes synd på av folk som har helt andre sosiale behov enn dem selv.

    Tilhørighet er et av mine favorittord. Det sitter dypt, er vesentlig.

    Ønsker deg en fin nyttårsfeiring og et godt nytt år!

    Lik

  2. Eit nydelig bilde Fjellcoach. Gamle spor og nye spor, som med litt planlegging kan førast saman og som kan lede til nye, fine opplevingar. Lys, alltid lys.

    » det er bruk for meg, og jeg hører til» Det er godt det. Vesle tullemor dokkars er heldig.
    Eit nytt år står på trappa å ventar. Blanke ark. «Å rydde plass til seg selv, gir også rom for andre..» Viktig. I mitt nye året skal eg rydde litt meir🙂

    Godt nytt år!
    Takk for tankesprang gjennomåret som har gått.
    Marieklem

    Lik

  3. Du setter fingeren på noe veldig vesentlig for å kunne ha det bra, nei godt.
    » det er bruk for meg, og jeg hører til»
    Intet er verre enn å være til overs, tror jeg. Ubenyttbar.

    Og så er vi på balanselina igjen. Alenetid og sammentid.
    Klem og godt og vakkert nytt år🙂

    Lik

  4. Tusen takk alle tre, for gode ord på slutten av 2013. Måtte det nye året preges av nettopp dette: Tilhørighet, være til nytte og balanse mellom å gi og hente seg inn igjen. Godt nytt år!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s