Fire ønsker i adventstida

Christmas PuddingEtter et par hektiske uker der hele min kapasitet som en dyd av nødvendighet har vært benyttet til å være tilstede i eget liv, oppdager jeg plutselig at det er advent. Det vil si: Jeg slår på pc’n, skummer gjennom den ene velskrevne og reflekterte teksten etter den andre fra mine medbloggere, og oppdager at denne aktive ventetida i skjæret av lilla lys utfordrer et helt spekter av tanker, stresshormoner og forventninger, og et følelsesregister i fullt alarmberedskap. Selv om eget hode og hjerte har en mer harmonisk plassering i forhold til hverandre enn på mange år, slipper jeg ikke helt unna jeg heller. Likevel evner jeg å kose meg i observatørrollen og glede meg over de store linjene, slik som tilhørighet, fellesskap, god vilje osv.. Størrelse på og innhold i pakkene og hvem som ga og fikk i fjor er ikke så viktig, heller ikke hvem som kommer når og hvor lenge de blir, eller om noen velger noe helt annet, så lenge de gjøre det som kjennes riktigst ut  sett fra sitt ståsted.

Men jeg har ei ønskeliste, ei for hver adventsuke,og den ser sånn ut:

  1. Jeg vil at alle skal ha det bra. Ved å ta ibruk begrepet «alle» har jeg også innlemmet meg selv. Jeg er ikke noe serviceorgan som skal sørge for at alle andre har det bra, det vil være ei kortsiktig investering som tapper på lang sikt. Men jeg bidrar gjerne til glede for fellesskapet og den enkelte, meg selv inkludert.
  2. Bevisst naiv som jeg er (ja, det er et valg jeg har tatt), velger jeg å tro at alle vil at alle skal ha det bra. Derfor ønsker jeg at ingen skal gjøre det som forventes av dem, men heller det som kjennes riktig ut der de er i livet. Det kjennes så mye bedre ut å gi av glede enn av plikt.
  3. Jeg ønsker at alt samvær skal være ønsket samvær, og alenetid et bevisst valg for de som har behov for det. Folk MÅ ikke være sammen bare fordi det er (før)jul.
  4. Jeg ønsker også at denne teksten hadde vært unødvendig desemberlesning: En ganske allminnelig juleskam (samtidig som jeg mener den er viktig).

Hårete, urealistiske  ønsker sier du? Javisst, og sannsynligheten for at de blir innfridd i løpet av 2013 er minimale. Men ett sted kan vi begynne, og det er i eget hode. Det er nemlig inni det vi oftest lager krøll og besvær.  Hvilke tanker surrer rundt i hjernen vår mens vi leter etter den perfekte julegaven til ymse slektninger og venner? Er det lyst eller plikt som drar oss? Hvor er fokus når vi rengjør lysestaken fra i fjor og fjerner stearin fra juleduken? Skulle vi ønske noen virkelig ser innsatsen vår? Hvordan reagerer vi når tre ulike sett foreldre/svigerforeldre (dagens småbarnsforeldre kan fort ha både tre og fire varianter av foreldregenerasjonen å forholde seg til) vil at vi skal tilbringe julekvelden hjemme hos akkurat dem? Og blir kjeeempeskuffet hvis vi drar litt på det? Eller når avkommet velger å ikke komme hjem til jul?  Hvis du skulle følge de 4 adventsønskene mine for egen del, hva ville du gjort mer av, eller mindre? Når ville du trukket deg tilbake med ei god bok? Og hvordan ville du likt å dele tida og overskuddet ditt med andre?

Passer du på at alle har det bra? Det er lov å si  S.T.O.P., og organisere tankene på nytt, kanskje handler det ikke om å være slem en gang, men om ei langsiktig investering i den egen og dine nærmestes framtid? 

9 thoughts on “Fire ønsker i adventstida

  1. Livet i sin allminnelighet er eit av stikkorda dine. Kanskje er det kvardagen som er best……
    Alle forventningane. Dei sit i eige hovud, men jammen meg sit dei i andres hovud også. På godt og mindre godt det
    Punkta dine her kan eg godt lese fleire gongar,strekke meg etter og legge meg dei på minnet.
    Far til mine barn og meg er ex-ar for kvarandre, dermed har vore barn fått enno ein heim dei skal «fordele» seg på i høgtider. Som mor vil eg, som du, at vi skal vere saman av lyst, ikkje fordi vi må.Jule,-og nyttårshelga skal gi kvile,ikkje stress. For meg også. Men omsynest til dei andre veg tyngst og eg kjem i skvis mellom mange ynskjer. Heldigvis har eg omgjenngelege og tilpassningsdyktige barn og svigerbarn, Vi får kost oss 🙂

    Lik

  2. Jeg satt i bilen for en liten stund siden, på vei for å handle ribbe og pinnekjøtt og alt som skal til, og plutselig gikk det virkelig opp for meg at det nærmer seg raskt julaften nå. Og da tenkte jeg; skitt, hva er denne merkelige følelsen? Det minner da veldig om forventning og glede? Og det stemte. For jo, plutselig gledet jeg meg til jul, og det er det ikke ofte jeg har gjort.

    I morgen kommer min yngste datter hjem, uten at jeg vet hvor lenge hun blir. Sånn er det med ungdom, de tar det som det kommer. Samtidig har jeg nettopp fått vite at min eldste er gravid. Det vil si at jeg skal bli bestefar for første gang. Så det er mye jeg føler på om dagen.

    Hos oss, som hos mange, er det blitt slik at våre barn er hos moren ene julen og faren den andre. Mine skulle vært med meg østover til min slekt denne gangen, det er tradisjon når det er vår jul, men jeg orket ikke turen i år, så de valgte da heller å være hos morens slekt her vestpå, for likevel å få mest mulig folk og tradisjoner rundt seg. Så Julaften drar døtrene mine til besteforeldrene, og det føles helt ok. Jeg vil at de skal ha en fin julaften. Det er det viktigste.Og nå får de små barn, tanter og onkler og besteforeldre og alt det de forbinder med jul rundt seg. Men en stor bit av resten av julen er vår, minus kanskje en middag hos moren og andre planer de måtte ha.

    Ungene til kjæresten min er derimot hos faren hele julen. Det betyr at hun og jeg skal feire julekvelden alene. Ikke fordi vi må, for hun har stor familie her vi bor, men fordi vi har vært tydelige på at for en gangs skyld vil vi det slik, siden mine skal et annet sted. Tydelighet er ikke alltid så dumt. Vi føler det kan gjøre godt å få litt tid sammen bare vi to. Og rom for å kjenne på noe annet enn at middagen må bli vellykket, stresset, krav,overfloden av gaver og alt som stjeler deg litt en slik kveld.

    Det jeg for min egen del kanskje gleder meg mest til, er å få høre Sølvguttene helt i fred. Det er mange år siden sist. Det er alltid noe eller noen som forstyrrer på en eller annen måte. Og jeg liker egentlig å senke skuldrene den lille stunden mens de synger, og gi meg hen til de følelsene som måtte dukke opp. En kan jo kjenne på så mangt i julen. Ikke minst savn etter de som ikke er med oss lenger. Minner dukker opp. Gode og dårlige. Ting som ikke burde blitt, presser på, og ting som aldri fikk bli, likeså. Julen kan være en sår tid.

    Men som sagt, i år kjente jeg plutselig, at mest av alt gleder jeg meg.:)

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

  3. Forventningenes ventetid?
    Hm … jeg tror jeg har senket kravene, til meg selv, til «antall pakker og besøk» og til stressaktiviteter forbundet med denne høytiden.
    Litt hyggelig mat, de som kommer, de kommer og det som gis, gis.
    Så en bok blir nok løsningen en og annen gang, når ikke sy- eller strikkelyst står i veien.
    Klem 🙂

    Lik

  4. Jeg har nok vært rammet av forventningspress i mange år, men det har stort sett kommet fra eget hode. Det vet jeg nå. Men det hjelper å få noen år på baken og få endret litt på tankesettet;)
    Det er iallefall godt med voksne barn noen år… Før det kanskje blir småtasser etterhvert. Alle setter pris på roen og samværet, maten, drikken, men også gavene. Vi har aldri kjøpt over evne, så gleden over det som gis og mottas er stor hvert år. Vår nye tradisjon med champagnelunsj på julaften formiddag har også blitt en suksess (og ingen fyllefest!). Mors skuldre detter et hakk og vi blir lette i hodet og ler av hverandre… En god start på den kanskje største tradisjonsdagen i året. Den dagen barnebarn kommer til får vi endre litt igjen;) Da blir det de som står i fokus!
    Jeg gleder meg:)
    God jul!

    Lik

    • Jeg tenker at barnebarna, i likhet med oss selv og andre voksne, også trenger av den roen vi klarer å skape, den er verdifull uansett. Måtte jula bli akkurat slik du ønsker deg, Ann Judith!
      Førjulshilsen fra fjellet 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s