Fordomsfull, jeg?

Jeg innrømmer det glatt, jeg er fordomsfull. Slik som alle andre jeg kjenner er det. Jeg danner meg bilder av mennesker jeg møter, hvem de er og hva de står for. Og har det gått et par år siden jeg møtte dem sist, tar jeg det for gitt at de fortsatt befinner seg på samme sted som da. Og midt oppe i denne kategoriseringen, som jeg trolig bedriver hver dag, tillegger jeg disse menneskene egenskaper de kanskje har eller kanskje ikke, og overser samtidig andre ferdigheter de etter all sannsynlighet er i besittelse av. Alt dette gjør jeg  for å skaffe meg selv et sånn noenlunde oversiktlig verdensbilde.

Chimamanda Adichie

Chimamanda Adichie

Kjenner du deg igjen? Jeg tror denne beskrivelsen gjelder veldig mange mennesker. Vi vegrer oss ofte mot å innrømme det, fordi vi er vant med at ordet fordomsfull brukes med negativt fortegn, at vi (for)dømmer andre mennesker. Jeg tenker at fordommer like gjerne kan være positive, som når vi tenker på andre som snille, dyktige, omsorgsfulle eller kreative. De fleste av oss har alle disse egenskapene i oss, med plusser og minuser, og vi tar fram ulike sider avhengig av hvem vi møter og situasjonen vi er en del av.  For ei stund siden postet jeg The danger of a single story, et miniforedrag med den nigerianske forfatteren Chimamanda Adichie. Hun påpeker at uansett hvilken historie du forteller om et annet menneske, ei gruppe eller en nasjon, er det farlig i det øyeblikket denne historien er den eneste som blir fortalt om denne personen, denne gruppa eller dette landet, og den blir gjentatt i flere sammenhenger som «sannheten». Folk kan bli løftet opp til svimlende fallhøyder, eller holdt tilbake i urimelig trange rammer.

Noen ganger, midt inne i ei samtale, får jeg høre «Du er jo sånn». Jeg har lært meg å svare vennlig tilbake at «Ja jeg kan vel være sånn noen ganger også, andre ganger er jeg slik.» Jeg kjenner nemlig ingen, heller ikke meg selv, som fortjener å bli beskrevet med «a single story». Vi er mer enn det.  Likevel går vi i fella, gang etter gang, og tegner endimensjonale bilder av hverandre. Useriøs! Egoistisk! Hjelpsom! Smålig! Varm! Tålmodig! Vinglete! Solid! Lyttende! Selvsentrert! Raus!  Kreativ! Ustrukturert! Klok! Selv tror jeg jeg har vært alt dette i ulike situasjoner med ulike mennesker og i ulike faser i livet.

Jeg fikk en vekker foran kassa på nærbutikken for ei stund siden. Foran meg sto en person jeg sist traff to år tidligere, da arbeidsplassen vedkommende hørte til på var i ferd med å rakne, og trivsel og humør var deretter. Jeg spurte oppriktig interessert (og litt bekymret) om hvordan det sto til, fikk et stort smil tilbake. Han fortalte at krisen hadde utløst både kreativitet og nye muligheter, og at han hadde det bedre enn noensinne.  Mitt virkelighetsbilde hadde stoppet opp på det vanskelige den gangen, mens han var på full fart framover mot nye mål.

Jeg jobber med saken. og hver gang noen forteller meg at hun er slik, og han er jo sånn, har jeg bestemt meg for å tenke «Ja, de er sikkert slik også. Jeg lurer på hva mer de er?» Og om de var slik i fjor, hvordan er de nå? Dessuten tror jeg, helt oppriktig, at de menneskene vi møter med nysgjerrighet, gir mer tilbake enn de vi møter med våre egne fordommer som et skjold foran oss.

_____

Og helt til slutt, har du lest noe av Chimamanda Adichie? Bøkene hennes anbefales på det sterkeste, jeg har lest både novellesamlingen Kvelningsfornemmelser og romanen En halv, gul sol med stor innlevelse. Hun er en klok, ung kvinne (og selvfølgelig mye mer enn det).

6 thoughts on “Fordomsfull, jeg?

  1. Det beste er kanskje å fjerne hele begrepet «fordomsfull» – i hvert fall siden det oppfattes negativt som du så riktig er inne på – for det går jo nesten ikke an å snakke om andre i flertall uten å berøre dette begrepet. Det blir det samme om det er disse svenskene, naturistene, syklistene eller trailersjåfører eller hvem man snakker om, det skapes bilder i hodet på en lytter som kanskje ikke står i stil med budskapet som formidles.

    Du er jo også inne på noe som jeg kaller «valgte sannheter» når du skriver om det som blir gjentatt til det kjedsommelige helt til man begynner å tro på det. Jeg treffer på disse tilfellene flere ganger om dagen med fordomsfulle mennesker som tror at de ikke får jobb fordi de er for gamle eller for feite eller har feil navn eller farge. Man oppsøker likesinnende som minner dem på at det er sånn det er, og så blir man bare stående.

    Noen ganger er jeg fristet til å si at mye av dette er den svarte baksiden av dette informasjonssamfunnet som det finnes så mange som liker å forherlige …

    Lik

    • På en eller annen måte er vi nødt til å sortere all den informasjonen vi blir utsatt for i hverdagen, noe annet er ikke mulig. Samtidig tror jeg det er kjempeviktig å rydde litt i dette arkivet innimellom med hensyn til våre egne «valgte sannheter» og begrensende overbevisninger, både når det gjelder synet på oss selv og på andre.

      Lik

  2. Fra en liten film jeg lagde til et seminar om kunst, kultur og psykisk helse for noen år siden:

    Og du,
    hvem er du?
    Du er lyden av regn på teltduk og leken fra din egen barndoms eventyrverden.
    Du er fryd og seire og nederlag.
    Et univers med dine egne stjerner, en natt og en dag og fall inn i blikk.
    Du er kjærtegn du har gitt og fått og det du har grått.
    Du er ensomhet og kjærlighet og begjær.
    Er ditt eget anker, er føtter som løper og drømmer du engang har drømt,
    møter med engler og møter med skrømt.
    Du er solens varme i ryggen,
    og et blendende, vakkert smil.

    DU

    …er morgendagens mulighet, gårsdagens avstand og nuets kraft og tilstedeværelse.
    Du er et sug av forventning i magen og en speilblank hinne over øynene,
    hvor et yrende liv under overflaten ligger synlig for alle som vil se.
    Du er vinger og luften under dem. Regn for vårblomster, røtter og rik jord.
    Du er tanke og hud, et kaleidoskop og en forundring.
    Du er altet, kjernen i ditt eget liv.

    Og ingenting av dette
    kan noen ta fra deg.

    ***

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

  3. «Du er jo så ryddig!», sier mange til meg (og mener at jeg aldri roter). Jeg svarer som regel «du har ikke sett inni skapene mine!» Jeg tror ikke mange skjønner hva jeg mener med skap, men jeg tenker som du: vi er så mangt i forskjellige faser og situasjoner…
    Likevel, jeg er rimelig flink på rydding og du er en klok dame:)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s