Hard-myk styring?

Never ever think out of the box!

Det dukker stadig opp nye ord og uttrykk i den yrkesaktive delen av livet mitt, og akkurat nå har jeg latt meg fascinere av begrepet hard-myk styring.  Hard-myk styring er en av flere måleparametre for vekstpotensial i virksomheter, blant annet hos SINTEF Bedriftsutvikling. De beskriver hard-myk styring slik i en forskningsartikkel om temaet:

«Her handler det om å bygge en organisasjon med felles syn på mål og hvordan målene skal nås. Det dreier seg om å ha en klar ledestjerne og tydelige verdier som styrer medarbeidernes handlinger i hverdagen. Det handler om å skape en vekstkultur hvor medarbeiderne selv tar initiativ istedenfor å vente på ordre, kombinert med tydelige resultat- og utviklingsmål og med god oppfølging.»

Åpningsreplikken «Hva brenner du for?» var innledningen på et helt annet kurs jeg deltok på for et par år siden, der målet var å bidra til et bevisst  og aktivt forhold til sosiale medier. Egentlig handler det om akkurat det samme. Hva er din ledestjerne? Hvorfor er akkurat det du holder på med viktig? Hvor er du på vei? Og går du i takt med resten av organisasjonen? Jeg vil våre å påstå at penger alene ikke er tilstrekkelig motivasjon til å stå på, yte sitt beste og skape resultater dag ut og dag inn. Det må være noe mer der, noe viktigere, noe større. Noen ganger har vi et bevisst forhold til denne motoren som driver oss videre, eller ledestjernen vi strekker oss mot, enten det er å skape en bedre verden, eller å utfordre oss selv og virkelig vise hva vi er gode for, andre ganger er stjernebildet mer uklart, også for oss selv.  I dag for eksempel, etter litt til og fra foran tv-skjermen og sjakk VM, har  jeg lurt på hva som driver Magnus Carlsen framover.  Jeg er sikker på at han vet det selv, og det virker som om apparatet rundt ham trekker i samme retning.

Utfordringen oppstår nemlig når alle ansatte i én organisasjon skal komme fram til en felles forståelse av mål, retning og virkemidler. Det er her ordene «hard» og «myk» kommer til sin rett. Noen må stake ut kursen, stille krav og sette rammer, men innenfor disse rammene kan fortsatt det meste skje. I ei gammel Hårek-stripe ble han spurt om hvor mange medarbeidere han hadde. Hårek svarte: «Eg har ein medarbeidar og fjorten motarbeidarar.»  Dette kan fort skje hvis den harde styringa får rå grunnen alene.  Den myke siden derimot har mange elementer i seg, den handler om å involvere, utfordre, drøfte, støtte, gi rom, verdsette og lytte, rett og slett å ta på alvor. Kanskje hard-myk styring handler om å gi rom, men likevel ikke mer enn at alle holder samme kurs? For å få med seg folk, er det viktig at hver enkelt ser det meningsfulle i både retning og innhold, og at virksomheten drives etter et verdigrunnlag de ansatte kan stå inne for. Det er grunnleggende viktig å kunne være stolt av arbeidsplassen sin, og samtidig oppleve å ha påvirkningskraft.

Jeg har tidligere nevnt Harun og Historiens Hav av Salman Rushdie. Boka er skrevet som ei eventyrfortelling der spenningen bygger seg opp fram mot det store slaget mellom de gode og de onde om hvordan havet med alle verdens historier skal forvaltes (ja vi snakker for og imot ytringsfrihet her). Soldatene i den gode hæren krangler og diskuterer heftig i forkant av slaget, om hvordan de skal forholde seg når det blir alvor, og hvem som skal bestemme hva, mens den onde hæren er velorganisert, taus og lydig. Denne gjennomførte organiseringen gjør at de onde vinner de første kampene, helt til det skjer noe helt uventet og de blir stående uten leder. Uten styring blir de handlingslammet, de er jo vant til å følge ordre.  De gode derimot, er krevende å lede, men i krisesituasjoner som oppstår har de allerede drøftet seg gjennom ulike alternativer, hver enkelt får god bruk for sin selvstendige vurderingsevne, og de gode vinner selvfølgelig slaget til slutt.

«Balanse» er et stadig tilbakevendende tema i denne bloggen. Hard? Myk? Ja takk begge deler, og dessuten en retning å enes om!