Hva med deg, er du glad i jobben din?

Midt under søndagsfrokosten slår det meg, jeg er utrolig glad i jobben min. Men hvorfor er jeg det? For meg handler det om mangfold, variasjon, tilhørighet, læring, påvirkningskraft og muligheten til daglig å gjøre en forskjell for andre mennesker. Noen av disse menneskene jeg møter derimot, er ikke glad i jobben sin. Eller, de har vært, men er i ferd med å gå tom. De strever, på hvert sitt vis. Min hovedoppgave i slike sammenhenger, er å hjelpe dem å sortere. Hva, spesifikt, er det de ikke trives med? Er det jobbinnholdet? Arbeidsmengden? Stagnasjon? For stort ansvar? Arbeidsmiljøet? Eller har de så store belastninger i pratlivet, at jobben blir den berømmelige dråpen som flyter over? Hvis alt går i svart, er det vanskelig å skjelne konturene av hva som er hva.

I mange år har rådgiving og rekruttering i arbeidslivet vært preget av ulike preferansetester og kategoriseringer.  I noen situasjoner kan slike tester være til god hjelp for å forstå seg selv bedre i arbeidssituasjonen, hvorfor vi blir småsprø av å sitte alene på kontoret hver dag, eller motsatt, for liten tid til refleksjon og bearbeiding av inntrykk i fred og ro. På den andre siden har alle personer behov å pleie begge sider av seg selv, og selv den mest ekstroverte av oss kan begynne å tære på grunnvannet hvis det aldri blir tid til å stoppe opp og ta seg inn igjen. Balanse er en bra ting her, som ellers i livet.

Påfallende få mennesker jeg snakker med, mistrives med jobbinnholdet sitt, utfordringene ligger heller i rammevilkårene rundt jobben, slik som arbeidspress, dårlige samarbeidsforhold på arbeidsplassen, krevende kunder/pårørende og utilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb. «Sliten» er et ord jeg hører ofte, både fra helsevesen, skolesektoren og reiselivsbransjen, som er de tre yrkesgruppene jeg har møtt oftest de siste årene. Men hva blir vi slitne av?

Det du gir oppmerksomhet, vokser, sa en av coachlærerne mine for flere år siden. For hver gang jeg sier til meg selv at jeg er sliten, jo mer sant blir det. For hver gang jeg beskriver noe som vanskelig, jo større blir problemet. Det betyr ikke at det ikke er reellt, noen ganger er ting vanskelige og vi blir slitne. Men jo mer næring vi gir disse følelsene, jo mer tar de grep om oss, og jo vanskeligere blir det å bryte mønsteret.  Jeg tenker at noen ganger blir vi mer slitne av våre egne tanker enn av de faktiske forholdene vi arbeider under.

Her kommer noen spørsmål som kan være til nytte:

Hvorfor valgte jeg dette yrket? 

Er den årsaken fortsatt til stede? (Hvis ja, gå videre til neste spørsmål, hvis nei, se under)

Hva har jeg påvirkningskraft på i jobben min?

Er det egentlig jobben som er problemet, eller tar jeg med meg de tunge tankene til jobben?

Hvis jeg skulle velge én ting å fokusere på eller ta tak i, som vil gjøre en positiv forskjell i tida framover, hva ville jeg velge?

Og, hvis svaret på spørsmål 2 mot formodning skulle vise seg å være nei, kanskje det er på tide å se seg om etter nye muligheter og en helt ny start?  Tenk hvilken energiboost det vil være 🙂

Husk å løfte blikket!

Husk å løfte blikket!

10 thoughts on “Hva med deg, er du glad i jobben din?

  1. Det er en god følelse når man forstår at man er glad i jobben sin. Det er jo nå en gang sånn at man tilbringer mesteparten av livet sitt på jobb og sammen med sine kollegaer, så da er jeg fristet til å se at det bare skulle mangle.

    «Det du gir oppmerksomhet, vokser» – dette er en god metafor som jeg benytter meg av selv, også ved å se på arbeidsplassen sin som et blomsterbed.

    Ønsker deg en fin søndag!

    Hilsen Morten

    Lik

  2. Jeg elsket jobben min. Men kroppen sviktet. Fordi jeg hadde ignorert den altfor lenge. Det er ikke bra å ignorere alt vondt og negativt heller… Men jeg holdt vel ut litt for lenge i jobben fordi jeg ga den så mye oppmerksomhet;)

    Men jeg er alldeles enig i det du skriver! Jeg angrer ingenting. Jeg jobbet jo.

    Lik

    • Kroppen er en venn, men noen ganger glemmer vi å høre etter når den har viktige ting å fortelle, slik som det også er med andre venner iblant. Ikke alltid lett å vite når mestringsstrategiene våre er helsefremmende og når de er helsefarlige på lang sikt.

      Lik

  3. Jeg er ikke sååååååå glad i den såkalt jobben jeg har for tiden og savner den jeg hadde før.
    Men det er slik det er.
    Klem 🙂

    Lik

  4. Jepp, jeg er glad i jobben min. Og jeg er mer glad i den nå enn tidligere. Faktisk er jeg kjempelykkelig over å ha den.

    Noen vil kanskje si at jeg ikke er i jobb, siden jeg har en uføretrygd, men det er jeg. Tre dager i uka er jeg på atelieret. Enkelte vil kanskje si at å være kunstner heller ikke er å være i jobb, men det er det, hver dag, hele året. For alt foregår ikke de timene jeg er på atelieret. Mye er tankeprosesser, skisser og valg som skal taes før penselen møter lerretet. En liten tanke her og en liten tanke der. Som blir til tusen små ideer, hvor kanskje én blir til noe bestandig. Det å lese ordene dine og svare her nå, er en liten flis i en slik prosess. Det påvirker meg, og vil dermed være med på å forme meg. Og det som former meg, former arbeidene mine.

    Forskjellen på jobben min nå og før jeg ble syk og trygdet, er at nå arbeider jeg mye mer på egne premisser og utifra en trang. Både i forhold til mengde og innhold. Så slik sett ble veiskillet en bra ting for meg, selv om det var vanskelig da jeg sto i krysset og stanget hodet mot håpløsheten.

    Tidligere arbeidet jeg med keramikk, og var mye fokus på å overleve, få mat på bordet og betale huslån. Men nå handler jobben min nesten utelukkende om å male bilder med utgangspunkt i kommunikasjon, estetikk og mellommenneskelige verdier. Så nok en gang: Ja, jeg er glad i jobben min.:)

    Arbeidsplassen min kan en lese om her:

    http://www.gallerivox.no/vox/hjem

    Om du som måtte lese dette vil, kan du også like oss på Facebook. Og kanskje være med på å spre siden vår. Sånt gjør oss glade, samtidig som du da er aktivt med på å forme holdninger. Og det er jo ikke det dummeste en kan ta del i.

    https://www.facebook.com/pages/Galleri-VOX-Fellesatelier/222130304508022?fref=ts

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Hei Bjørn, jeg følger med på jobben din fra sidelinja, og tenker definitivt at det er en jobb, en krevende, inspirerende og givende sådan. Jeg tror at det å jobbe på egne premisser er en utrolig energikilde, en energikilde som mange mennesker dessverre ikke er i kontakt med for sin egen del. Gleder meg til å følge deg videre!!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s