Kunnskap? Tro? Eller følelser?

La det være sagt med en gang, jeg tror på kunnskap som beslutningsgrunnlag. Det skulle bare mangle, jeg underviser etablerere i risikoanalyse og markedsforståelse.  Det vil si, jeg tror på viktigheten av å samle inn kunnskap før jeg tar beslutningen, men selve beslutningspunktet, valgøyeblikket, det handler om å veie denne kunnskapen opp mot det som kjennes riktig ut. Mitt valg styres av mine følelser. Uansett forundersøkelser, kan jeg ikke tillate meg å gå for et valg som jeg vet at vil tappe meg for energi i årene som kommer. Verdigrunnlaget mitt må være med. Uansett hvor lønnsom jeg vet en aktivitet vil være, kan jeg ikke drive med den over tid, hvis den ikke samtidig gir mening, og ikke minst, er etisk forsvarlig.

Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at det er flere enn meg som har det sånn. Det er en allmenn tilstand for mange mennesker verden over, på tvers av både religion og kulturer.  Likevel er vi forskjellige på mange områder, nettopp på grunn av oppdragelse, religion og kultur, og samhandling krever kunnskap om, og respekt for hverandre, respekt for at hver og en av oss gjør så godt vi kan, ut fra vårt etiske ståsted.

I et stadig mer flerkulturelt samfunn, med skoleelver fra hele verden i ei og samme klasse, med økende internasjonal handel, og skremmende global polarisering gjennom terror og fordommer, tror jeg på én medisin, og det er kunnskap. Kunnskap om hverandre, om felles verdier på tvers av religioner, og om forskjeller og utfordringer knyttet til dette. Sist jeg deltok i quiz på den lokale puben, klarte jeg ikke svare på spørsmålene om de fem søylene i islam.  Jeg har nylig lært meg de fire edle sannheter i buddhismen, mens jødedommen er et stort hvitt felt inni hodet mitt. Alt dette bør være allmennkunnskap, rett og slett fordi våre barn og barnebarn lever i et internasjonalt samfunn. Da den eldste datteren min skrev bacheloroppgaven sin som gruppeoppgave, besto gruppa av 4 nasjonaliteter. Den yngste fullførte sin bachelor i Sør-Afrika, med medstudenter fra hele verden.

Trosundervisning er kulturelt og religiøst betinget, og vi lever i et land med både ytrings- og trosfrihet, heldigvis. Kunnskap derimot, er noe av det viktigste vi kan gi alle barna våre, uansett bakgrunn, som motvekt til de fordommene og den polariseringen vi ser ute i verden. Her spiller skolen en viktig rolle.   Etikk er overbyggende, religion har gjennom generasjoner vist seg å være polariserende. Vi kunne vært et foregangsland på dette området, men det som skjer nå som en del av den kamelmenyen vår nye regjeringskoalisjon setter til livs, går i motsatt retning. Jeg liker det ikke.

4 thoughts on “Kunnskap? Tro? Eller følelser?

  1. Kunnskap er aldri tung å bære, sies det. Jeg mener kunnskap kan være tung å bære, for noen og av spesifikke årsaker. Men almengyldig kunnskap veier ingenting. Og er sørgelig underskattet. Fra en kamel til en annen.
    Det som ikke tas opp (som en kunnskap), men som på sett og vis alltid må læres, er medmenneskelighet.
    Man kommer langt med deg.
    Klem på onsdagsmorgen 🙂

    Lik

  2. Jeg liker heller ikke den retningen som går i retning av individualisme… Selv om vi skal ha lov til å være oss selv, er vi avhengige av å være det i lag med alle andre!

    Lik

    • Den evige balansegangen, ta vare på oss selv og på fellesskapet. Noen ganger trekker dette i samme retning og noen ganger butter det. Uansett klarer vi oss ikke alene, selv om noen ser ut til å tro akkurat det.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s