What’s wrong with me?
Hvordan jeg definerer manipulasjon? Bevisst bruk av halve sannheter, omskrivninger og talende kroppsspråk i sin omgang med andre mennesker, og der det ligger en skjult hensikt bak denne oppførselen.
Vi gjør det og vi utsettes for det. Mer eller mindre uskyldig manipulasjon er en del av hverdagen for de fleste mennesker, og det kan være helt greit i små doser. Barn lærer tidlig å manipulere når voksne griper inn i en konfliktsituasjon, de forteller sin versjon og lar det tydelig skinne gjennom at «det var han som begynte!». Som tenåringer forteller vi de historiene fra festene vi er på som vi vet foreldrene våre vil høre, og vil vi på overnattingstur er vi raske med å fortelle at «alle andre får lov». Slik fortsetter vi inn i voksenlivet, pynter på presentasjoner i jobbintervju og når vi vil gjøre inntrykk på en ny kjæreste, og blir småsyk torsdag kveld når vi ikke har lyst til å besøke svigerfamilien i helga. Vi justerer litt på sannheten for å oppnå ønsket resultat.
Men noen ganger møter vi mennesker som aktivt og bevisst benytter seg av manipulasjon for å ta kontroll over andre. Da snakker vi ikke lenger om selskapsleker og hverdagsmanipulasjon, men om helsefarlig atferd. Når hverdagen krydres med kommentarer av typen «Du får meg til å…» ,»Hadde det ikke vært for deg så…», «Hvis du bare hadde….», «Du har aldri respektert meg», «Du tenker bare på deg selv, og bryr deg ikke om hvordan jeg har det», «Dette kommer du aldri til å klare», «Tenk på alt jeg har gjort for deg» eller «Jeg klarer meg ikke uten deg» ,er det på tide å våkne. Felles for disse setningene er at de mangler jeg/du sortering, og at den som serverer dem peker bort fra seg selv og plasserer alt ansvar hos mottaker. Mottaker av budskapet derimot, kan reagere på urimeligheten i noen av påstandene, men kanskje er det en kime av sannhet der også, og dermed begynner tvilen å gnage. «Er det jeg som er vanskelig?» «Burde jeg tatt mer hensyn?» «Er det slemt av meg å gå nå? Tenk om han eller hun blir dårlig?» På dette tidspunktet er maktubalansen en faktum og manipulatoren kan fortsette spillet sitt, og spille videre på dårlig samvittighet, utilstrekkelighetsfølelse og redsel for hva som kan skje videre.
Vi treffer disse menneskene på jobb, i parforhold, i foreninger, familie og naboskap, og på ulikt vis suger de kraft ut av omgivelsene sine. Det er viktig å være klar over at ikke alle er bevisst på sine egne usorterte utspill og hvordan de virker på andre, men noen er faktisk det og oppfører seg slik med viten og vilje for å oppnå en eller annen form for fordel eller kontroll. Samtidig kan de være vennligheten selv til andre mennesker i samme miljø.
For noen år siden hørte jeg om en leder som trakk noen ansatte tett til seg og behandlet dem svært godt, mens enkelte andre ble holdt utenfor og systematisk underkjent som fagpersoner. Hovedbelastningen for disse ble etterhvert at de andre kollegene ikke forsto spillet og i stedet opplevde dem som negative og unødig problemfokusert. Minst en av dem endte opp med ei lengre sykmelding og et kraftig knekk i eget selvbilde. En annen ansatt beskrev senere den samme lederen som den viktigste rollemodellen han hadde hatt i forhold til tydelig og god ledelse.
Jeg velger å tenke på manipulatoren som spill-lederen, den som deler ut kortene og definerer spillereglene, og samtidig tillater seg å endre reglene i neste runde. Til slutt er han eller hun den eneste som kan reglene, mens medspillerne forvirret prøver å tilpasse seg spillet slik de tror det fungerer i dag. Uansett hvilken arena spillet foregår på, hjemme eller borte, er dette utmattende på lengre sikt, og det er viktig å evne å bryte. Viktige hjelpemidler i dette arbeidet :
- Jeg/du sortering. Ikke gå til motangrep, men snakk for deg selv.
- Bevare roen. Ikke la deg synlig provosere eller bevege av neste trekk.
- Vær konsekvent. Sett deg et mål for din egen del som er viktig nok til at du kan følge de to første punktene konsekvent.
- Bevare integriteten. Holde fast på egne, konstruktive spilleregler og alminnelig folkeskikk, selv når noen vil lokke deg ut på glattisen.
- Oppsøke fagfolk eller andre du stoler på, fortrinnsvis noen som forstår manipulasjonens vesen. Selv fagfolk kan bli lurt.
Og husk: Du er bra nok! At noen peker på deg, betyr ikke at de alltid har rett.
Nyttig litteratur:
Boka Manipulasjon av Grete Nordhelle
øy-coachen 
karlhalvorsen
Så enig med deg her og tilføyer i all beskjedenhet: Og så hender det så alt for ofte at den som blir manipulert, er den som får «skylda» og enda større belastninger.
Hadde det ikke vært for at det nå er så sent, skulle jeg gjerne ha tatt for meg noen punkter til, men er redd for ikke å ha hodet helt med meg. Noe en kan oppleve, nettopp når en blir utsatt for slike mennesker. Som forøvrig finnes i mange forskjellige «grader» og utgaver.
Snakke med noen er viktig, men vær svært varsom med hvem. Enkelte Fagfolk kan mye om det, men sett fra offerets side er det de som har opplevd det selv som kan hjelpe mest. Er mine erfaringer. Og de er ganske så vonde, De aller nærmeste er lurt å ta seg en prat med, tror jeg. Spesielt om de har opplevd noe av det sammen med den som blir utsatt for det.
Fint innlegg, som flere skulle ha tatt for seg, slik at virkeligheten kan komme frem. Dette koster mange menneskers liv, både billedlig og bokstavelig. Samfunnet også. Hver eneste en som kan hjelpes, er gull verd. Det å skaffe seg mest mulige kunnskaper om dette, sikrer en både til å holde ut, komme seg bort fra det og aller helst hindre at en kommer for nært slike menneskers krefter og styring.
Takk for «nattmat» av god kvalitet. 😉 Igjen!
LikerLiker
fjellcoachen
Takk for gode refleksjoner, Karl, basert på sterke erfaringer. Det er ikke alltid de nærmeste ser hva som skjer heller, hvis spillet er godt nok regissert. Men støttespillerne finnes, når man tør å dele. Er enig i «vær varsom»plakaten.
LikerLiker
Irene
Jeg har en datter på 26år!Hun er en person som er kontrollerende,en bedreviter,og umulig og ha en normal samtale med pga.hun alltid skal ha rett!Hun har faktisk psykopatiske tendenser!Ja,dette er ikke noe fint og si om min egen datter,men det er den såre sannhet,og dessverre så bor meg og min mor under samme tak som henne nå,og vi er totalt utslitt pga.min datters totalt respektløse væremåte!Jeg kunne kjenne henne igjen ang.det jeg leste ang.manipulasjon!Jeg merker at hun hver dag prøver og ta kontroll,manipulere oss slik at vi blir akurat slik hun ønsker vi skal være,men dette klarer hun selvsagt ikke helt,og da ender det alltid med krangel,noe jeg og min mor apsolutt ikke klarer mer!Det er så mye mer jeg kunne skrevet ang.denne totalt uholdbare situasjonen,men da kunne jeg faktisk skrevet en hel bok!Men jeg og min mor vi klarer bare ikke mer av henne nå!Hun flyttet direkte inn til min mor da det ble slutt med hun og samboeren,og rett inn i min mors seng,uten og spørre,og hun hadde også en hund med seg,da hun kom!Dette er snart 3år siden,og det er jeg som har tatt vare på hunden hennes fra hun kom pga.hun gjorde det jo ikke,og vi gjorde en avtale den gangen om at jeg skulle passe hunden pga.hun har veldig mye og gjøre som jobb,trening,chearleading,være med venninner,men hun distanserte seg totalt fra hunden i over 2år,slik at hunden selvsagt knyttet seg til meg,og vi har i dag ett sterkt bånd!Tiltross for at det er hun selv hun kan «takke»ang.dette med hunden så er hun,selvf.uten og innrømme det blitt svært sjalu på dette,og kan komme med kommentarer som at,jeg har TATT hunden fra hun,noe jeg selvsagt aldri har hatt i tankene,og jeg og min mor er faktisk uføretrygdet(sliter med angst),så jeg må ærlig si at pga.denne grusomme situasj.vi er kommet i,så er det fryktelig slitsomt og ta seg av en hund i tillegg,men min datter hun bruker faktisk hunden for og få det som hun vil..hun kan finne på og si at hvis du ikke gjør det,el.hvis jeg ikke får det….så tar jeg hunden og går…noe som andre selvsagt kan tenke,at ingenting ville vel vært bedre enn det for meg og min mor,men slik er det ikke pga.hunden!Vi oppdaget til vår store forskrekkelse at hun faktisk ikke kan med hunden,og hun har ikke bet.en 1kr.her for seg el.hunden siden hun kom her,men det jeg vil frem til er jo at hun kan bare ikke ha ansvar for en hund hun hverken kan med,el.har tid el.tålmodighet til og ha,og jeg tror ikke det er bra og rive en hund vekk fra meg som hun nå er blitt så knyttet til!så derfor lar vi hun være her,så dette er ett stort dilemma for oss,men her er det jo manipulasjon det snakkes om,og jeg vil apsolutt si at min datter prøver og manipulere meg og min mor!Hun er meget frekk,og sier man ett «skjevt ord»så klikker hun totalt!Det er grusomt dette!Så jeg lurer på hva andre mener om dette!Det nytter ikke og snakke med hun!Det ender bare i skriking,så vi tenker på og få inn en profesjonell person her!Men selv om jeg kun har fortalt «toppen av isfjellet» her,så lurer jeg på om andre har noen mening ang.dette?
LikerLiker
villkatta
Viktig, og litt sår lesning. Eg vaks opp med bipolar far, som nytta mykje manipulasjon innad familien.
Dette er noko som burde vore snakka meir om i samfunnet og med kvarandre.
Klem!
LikerLiker
fjellcoachen
Hei villkatta, det mangler mye åpenhet rundt dette spørsmålet, vanskelig er det også, fordi det ikke alltid er lett å se hva som foregår, hvem som manipulerer og hvem som blir manipulert. Men jeg tror det er viktig å sette temaet på dagsorden en gang i blant.
LikerLiker
Bjørn Hølbakken
Et viktig tema du tar opp her.Manipulerende mennesker kan rasere en identitet over tid, til alt du sitter igjen med er en bekreftelse på at du er ingenting verdt.
I Bergen har vi en angstgruppe som i tillegg til mye annet også holder kurs for kvinner som vil ut av vanskelige forhold. Kursene er gratis. Om det finnes kurs for menn noe sted vet jeg ikke. Men det betyr likevel ikke at behovet er fullstendig fraværende. Manipulering er ikke kjønnsbestemt.
http://www.hieronimus.org/artikkel/annet/lever-du-med-en-voldelig-drittsekk
Ha en fin dag.
Bjørn
LikerLiker
fjellcoachen
Her var det rett på sak Bjørn, og det er bra. Ikke alle blir trodd når de forteller hva de opplever, og noen ganger blir de i tvil om hva de skal tro selv. Gode venner og flinke fagfolk er gull verdt.
LikerLiker
M.P
Hmmm. Vil jo ikke fremstå som en manipulator og syns ikke jeg er det, men ifølge det som står her så er jeg manipulerende hvis jeg sier at , du respekterer meg ikke, du bryr deg bare om deg selv etc. Når det faktisk er slik man opplever en situasjon. I frustrasjon så er det slik man sier det hvis man oppfatter at det er sånn. Jeg føler ikke at jeg prøver å undergrave denne personen bevisst, at jeg har en stor plan om å ta kontroll, men at jeg føler jeg er blitt urettferdig behandlet og ikke satt pris på/tatt for gitt. Du skriver også at ikke alle er bevisst på sine usorterte utspill så hvem kan man da sette merkelappen på og ikke. Jeg føler jeg har en viss selvinnsikt og kan føle at jeg blir frustrert over at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse en situasjon på best mulig måte. Jeg vet at det ikke er optimalt av meg å si du bryr deg ikke og respekterer meg ikke. Jeg skulle gjerne visst hvordan man løste de situasjonene på best mulig måte, og det er det sikkert andre som skulle ønske også, for man har jo et ønske om at ting skal fungere, men at det skal være ok for begge parter.
Jeg vet at jeg kan lære meg å takle situasjoner annerledes for at en situasjon skal løse seg på en mer fordelaktig måte, men hvordan er ikke alltid lett å vite når man står midt oppi det.
LikerLiker
fjellcoachen
Hei M.P. og velkommen hit. Takk for gode refleksjoner! Selv om jeg har forsøkt å nyansere teksten i forhold til både grader og helsefare, er det mange sider som ikke kommer med. Selv tenker jeg at det er systematikken og det planmessige (men dog uforutsigbare) i atferden som er helsefarlig, ikke de enkelte uttalelsene. De kan være ektefølt nok og berettiget i mange situasjoner. Jeg tror ingen er totalt fri for manipulerende atferd, men noen bruker den mer aktivt og bevisst enn andre, for å skape skyldfølelse eller avhengighet. Og hvis pekefingeren alltid går i samme retning, har det oppstått en ubalanse i relasjonen som det er naturlig å stille spørsmål ved. Vi har et selvstendig ansvar for å oppføre oss i forhold til andre mennesker, men også for å ta ansvar for egne valg og eget liv. Vi kan ikke peke på en annen person og si «Hadde det ikke vært for deg, ville jeg hatt det bra.» Ikke systematisk, ikke over tid.
LikerLiker
Inger
Hei, og takk for et godt innlegg, igjen 🙂
Et viktig og vanskelig tema – både i jobb og hjemmesammenheng. Og innimellom en hårfin balanse. Når har samtalen gått over til personangrep og når forsvinner evnen til å oppnå konstruktivt resultat.
I min barndom innførte mine foreldre noen enkle (?) leveregler –
* dersom du ikke har noe godt å si til/om noen, så vær stille.
* vi vil hverandre godt, selv om ting kommer ut med feil fortegn.
* vær snill!
I stedet for å konkludere, prøver jeg bevisst å stille spørsmål til min ‘motpart’.
– Har jeg forstått deg rett? Mener du at..?
– Det virker som om vi ser situasjonen veldig ulikt…?
– Vi kan være uenige, og kanskje er det løsningen, at vi er enig om å være uenige?
Uansett, og for å gjøre en lang tankerekke litt kortere:
Du har så rett i at det er en hersketeknikk som kan ødelegge mennesker over tid. Å sette fokus slik du gjør, er med på å bevisstgjøre oss slik at vi oppdager dette tidligere, og kan ta tak i situasjonen.
God søndag videre 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Hei Inger og velkommen hit! Det høres ut som du har vokst opp med kloke foreldre. Jeg tror på det du skriver om bevisstgjøring, både på hva som skjer når vi utsettes for manipulasjon, men også når vi selv faller for fristelsen. Ønsker deg ei fin uke :-).
LikerLiker
Tilbaketråkk: Kunsten å skape et fiendebilde | fjellcoachen