Min egen stamme

En lang og god sommer er på hell, og med eimen av høstluft kommer også  hangen til tilbakeblikk. Akkurat denne sommeren har jeg brukt mye tid med slekt, og mer skal det bli. Blant annet har jeg fått besøk av eller selv besøkt til sammen 3 kusiner fra begge sider av min familie. Jevngamle kusiner jeg så mye av i oppveksten, men som jeg har hatt mye mindre kontakt med i voksen alder. Treffpunkt i form av frafall i foreldregenerasjonen de siste årene og egne runde dager har ført oss sammen igjen. I mange år har jeg lurt på hvorfor mennesker som er eldre enn meg, har hatt større fokus på det utvidede slektsbegrepet og fjerne slektninger enn jeg selv har hatt. Nå slår det meg at jeg også har kommet dit, kanskje jeg begynner å bi voksen. Det er en befrielse å bruke tid sammen med disse menneskene jeg har vokst opp med, og som jeg deler både referanser, barndomsminner og et verdisett med. Vi har tatt ulike valg i livet, men likevel er det noe der. Noe kjent, noe felles, noe godt.

Identitet er et viktig element i livet. Ragna Flotve skriver i forrige innlegg om Ei søyle av tryggleik og jeg tenker at egen identitet er et viktig element i denne søyla. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hva vil jeg ta med meg videre, og hva vil jeg forkaste? Slekt er en berikelse for noen, ei belastning for andre, og for de aller fleste av oss litt av begge deler. For noen handler det om å skape en identitet å leve med på tross av oppvekst, andre får tryggheten inn med morsmelka. Ganske mange av oss må gjennom en periode der slekt nok er viktig, men det er enda viktigere å markere vår egen selvstendighet. Å være «noe», mer enn å være «noens». I mange år var jeg i sterk opposisjon til å være «noens», ikke fordi jeg tok avstand fra disse «noen», men fordi det stred mot min egen oppfatning av hva det vil si å være et selvstendig individ. Dessuten ønsket jeg ikke å bli tillagt meninger ut fra hvor jeg kom fra og hvem jeg ble assosiert med, men ut fra meg selv. Nå som jeg er midt i livet, verdsetter jeg slektskap og familiær tilknytning mer enn noen gang. Det er en del av min personlige trygghetssøyle.  Jeg hører til, jeg har min egen stamme.

2 thoughts on “Min egen stamme

  1. Jeg forstår godt trangen til å kjenne på det å være et selvstendig individ med egne tanker, og ikke bli tillagt noe bare fordi en har familie som står for noe. Uansett hva det er. Slekt er likevel bra, synes jeg. Ikke nødvendigvis lett, men kjekt å ha. Noen har mye slekt, andre har lite. Selv har jeg i tillegg til egne barn kun fire søsken og deres barn, og det er det. Ingen tanter eller onkler eller søskenbarn, for begge foreldrene mine var enebarn. I tillegg er moren min død, og faren min vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Så vi er en liten familie, en liten stamme.

    Mine tre søstre kommer om fjorten dager og skal bo hos meg i forbindelse med åpningen av en utstilling jeg skal ha. Tre godt voksne damer, med sterke meninger og solid inngrodde mønstre pluss meg selv på 55 kvadratmeter blir trangt, men det går. Og heller litt trangt enn at de ikke tok turen.

    Familie er også viktig for meg med tanke på egne barn. Og jeg tror at det er viktig for dem også. Min yngste som bor i en annen by nå, bestemte for eksempel spontant at hun også ville komme til Bergen når tantene hennes kommer, selv om hun var hjemme helgen som var også. Så tilhørigheten betyr noe.

    I tillegg til den familien en har blodsbånd til, får mange et tillegg via en partner. Slik er det med meg også. Og også den delen er viktig å ta vare på og pleie. Ting skjer ikke av seg selv. En må ville og forsøke, og ikke alltid vente på at alle andre skal ta et initiativ til å komme sammen.

    Om fjorten dager vil vi være tolv, tretten rundt bordet. Samtidig skal vi feire at min eldste datter fyller år, så det blir kaker og mye godt. Og det ser jeg fram til. Ikke bare fordi det er koselig, men fordi det plasserer meg i forhold til noe, og på den måten også forsterker tilhørighet og identitet.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Jeg blir glad av å lese slikt, Bjørn, og glad for at du har dine der når utstillinga åpner, stolte og støttende. Det er slik en stamme skal fungere, midt opp i alle særegenheter og mer eller mindre supplerende ulikheter. Lykke til!!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s