Hender det det for deg også? At det tårner seg opp, av ugjorte oppgaver, opplevde forventninger og uforutsette hendelser på toppen av alle de planlagte? Til alt sammen ligger foran deg som en diger haug, helt den haugen begynner å ligne mistenkelig på et fjell? Bare tanken på dette fjellet, og ikke minst min egen visualisering av det, har tatt pusten av meg mer enn en gang, og å gå løs på det blir en uoverkommelig oppgave.
Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som i slike situasjoner kan finne på å stille meg dette spørsmålet: «Hvis du skulle coache en person som har det slik, hva ville du sagt til denne personen?» Det spørsmålet vet jeg svaret på. Samtalen ville startet omtrent slik:
«Dette fjellet ditt, består det av mange ulike deler?»
«Ja det er mye forskjellig der, og det er summen som tar luven av meg.»
«Hva hvis du tar de ulike delene og legger dem utover bordet i stedet?»
«Ja, da blir det mer oversiktlig med en gang»
«Hvilken av delene er det viktigst å ta tak i? Hvor vil du begynne?»
Dermed er vi i gang, ryddeprosessen har startet. Ofte viser det seg at noe av dette som ligger på bordet, er bagateller som har fått unødig stor plass, mens andre elementer handler om livskvalitet og viktige valg. Andre ting kan dreie seg om behov for å sette grenser, eller kommunisere tydeligere egne ønsker og behov. Noen ganger handler det rett og slett om en bedre struktur på hverdagen. Mens utfordringene ligger sammenfiltret i en stor haug, er det vanskelig å skille hva som er hva, og hvordan de ulike elementene påvirker hverandre. Hver for seg derimot, vil du oppdage at mange av dem er håndterbare, det er nesten så du lurer på hvorfor du ikke har tatt tak i dem før. Uansett hvilke oppgaver som står foran deg, er det faktisk slik som jeg lærte for mange år siden: «Uansett hvor langt du har tenkt deg, får du aldri gått mer enn ett skritt om gangen.» Og ett sted må du begynne.
Ja, for slutten av sommerferien er ofte ei tid for refleksjon av typen: «Hva vil jeg ta tak i med tanke på høsten?» Ihvertfall er det slik for meg.
øy-coachen 
Bjørn Hølbakken
Er med på denne, det lønner seg å dele opp. Ta en ting av gangen. Ikke la seg overvelde. Og det funker, om en klarer det.
Det er likevel forskjell på å gi råd om slike løsninger og å følge dem selv. For når det handler om andres fjell er det gjerne intellektet vårt som trer i kraft, og vi har en distanse i forhold til det. Mens når det er vårt eget er det gjerne følelsene våre som styrer skuta, og det kan være vanskelig å skape en distanse stor nok til å få oversikt, når ting og tang tårner seg opp og blir overveldende.
«Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», springer vel ut som en konsekvens av dette.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
LikerLiker
fjellcoachen
Akkurat det har jeg erfart mange ganger, Bjørn. Fin dag til deg også!
LikerLiker
MT
Såi godt å bli minnt på dette. Ferietid er utkobling frå «kav og mas», heldigvis,men uansett er tankane der om ting ein burde tatt tak i på det personlege plan,men som ein utsett. Steg for steg vert det nok ei opprydding etterkvert 🙂
Enig med Bjørn, det er enklast å sjå det utanfrå, når det gjeld andre.Med eit tankeblikk av distanse.
God helg til begge to.
Marieklem
LikerLiker