Unntakstilstand og mønsterbrudd

Sommeren er unntakstilstand. Positiv unntakstilstand. Vinteren og vårens vaner og rutiner legges til side til fordel for det som skjer, mennesker som kommer, muligheter som dukker opp og vær som skifter. Og enda har jeg ikke begynt ferien min. På jobb slippes skuldrene ned. Leveransene er unnagjortfor første halvår, og tida brukes til å gripe de mulighetene høsten har å by på, utvikle nye ideer og svare på henvendelser fra de som er godt i gang med egen ideskaping. Vel hjemme, i det vanligvis så tomme huset mitt blir jeg møtt av en strålende fornøyd ettåring når jeg kommer inn døra (hun har akkurat oppdaget isbilens fantastiske verden), mens hjemkomne voksne barn moser moren sin i spill når litjmor er vel i seng for kvelden. Snart reiser de igjen, og huset fylles av nye gjester. Sommer. Ingenting er som det ellers er, jeg kan bare glemme egne inngrodde mønstre for noen hektiske sommeruker, og godt er det.

Jeg hørte en gang en foreleser stille spørsmålet omtrent slik: «Hva ville gjestene dine sagt hvis du inviterte på en treretters og startet med desserten og tok forretten til slutt?» Nei det går jo ikke, ville de fleste av oss tenkt. Men hvorfor ikke egentlig? Kanskje vi skulle gjort nettopp det en gang i blant, for å røske litt opp i disse tankebanene vi har i hjernen vår, de som sier noe om hva som er mulig og umulig? Hvis ikke vil noen av disse tankebanene utvikle seg til firefelts motorveier og prege hjernelandskapet på livstid. «Dere kjører på feil side av veien» sa hun som kom hjem fra Sør-Afrika i juli, fem måneder var det som skulle til for å etablere en ny tankebane hos henne om at venstrekjøring er det mest naturlige i verden, hva hvis det hadde gått fem eller ti år?

Jeg tror hjernen på samme måte som kroppen trenger trim for ikke å stivne i et fast mønster. Noen ganger er det nok å fylle huset med folk, slike som bringer med seg andre døgnrytmer, egne holdninger, nye preferanser og masse god vilje,  andre ganger handler det om å pleie nysgjerrigheten, vise interesse og stille spørsmål når andre velger løsninger vi selv ikke kunne tenkt oss. «Ja det vettu ja» var gjennomgangskommentaren til en rollefigur jeg så i sommer. Selv om han brukte uttrykket i stadig mer ekstreme situasjoner ettersom stykket utviklet seg i kjent farsestil, har det noe for seg. Det ligger innbakt en anerkjennelse av at slik eller sånn kan det også gjøres, og horisonten blir automatisk utvidet..

Alder er et relativt begrep, og ett måleparameter på hvor gamle vi har blitt, handler om i hvor stor grad hjernen har beholdt den fleksibiliteten som gjør oss i stand til å ta inn ny innsikt,  eller utfordre våre egne holdninger og sette sammen eksisterende kunnskap på nye måter. Noen stivner tidlig i sine mønstre, andre er stadig opptatt av egen læring og utvikling, og beholder lekenheten livet ut.  En øvelse jeg har brukt noen ganger i undervisningssammenheng for å vekke folk etter lunsj, handler om å be dem lese høyt det de ser på tavla:

GUL

RØD

GRØNN

BLÅ

ORANSJE

LILLA

Det er krevende å bruke både høyre og venstre hjernehalvdel samtidig, men det virker! Deltakerne våkner, inni hjernen blir det raskt etablert noen forsiktge små tråder som et alternativ til motorveiene, og hjernen beholder fleksibiliteten lengre.  Ja det vettu ja, sommeren er godt for mye, ikke minst for helsebringende mønsterbrudd.

6 thoughts on “Unntakstilstand og mønsterbrudd

  1. Finfint 🙂

    Her er «minstemann» komen i hus for nokre koslege sommerdagar. Kjenner at det gjer godt med ein som går i dørene, som er svolten på andre tider, som søv til andre tider, som kjem med andre smakar innan matlaging, ein som utfordrar mor si med kloke, sjølvstendige tankar.
    Å få bryte sitt eige mønster er ikkje så dumt. «Helsebringande mønsterbrudd» 🙂

    Eg håpar eg får behalde nysgjerrigheita og lysta til å «ta inn» nye impulsar livet ut !

    Snart står late, planlause feriedagar for tur.
    Marieklem

    Lik

    • Heia Marie, for meg er det akkurat dette som er sommer: helsebringende mønsterbrudd. Med en slik innfallsvinkel blir dårlig vær og planer som ikke virker, bare småplukk i den store sammenhengen.

      Lik

  2. Nå har jeg lest den lista mange ganger, og jeg våkner ikke. 😀 I dag er jeg så trøtt og full av verk i kroppen, så jeg lurer på om jeg har fått en bugg i systemet. Og det passer dårlig nå i disse dager.
    Mønsterbrudd er ingen dum ting. Når jeg har en uggen dag hender det rett som det at jeg gjør ting omvendt. Til og med bakvendt, men da står jeg virkelig fast i noe. Og det hjelper. De fleste mennesker er jo vanedyr, og man kan lett falle inn i en rutine som ikke alltid er bra foren, uten at man merker det. Det er da det er godt å gå opp på Åsen og få en bedre utsikt.

    Ønsker Fjellcoachen en fin lørdag. 🙂

    Lik

  3. Det er rart hvor forskjellig en kan oppleve ting. Selv har jeg det best når ting er på det vante, og jeg selv kan velge de utfordringene jeg vil møte, uten at jeg føler at jeg klamrer meg til stillstand eller har resignert av den grunn. Så det med å ha sommergjester er ikke det som står øverst på ønskelista mi. Likevel må jeg forholde meg til det i blant. Og det går stort sett bra. Men jeg har etter mange års erfaring funnet ut at det holder med to dager pluss ankomst og reisedag, enten det er jeg som er på besøk eller jeg som får besøk. Ankomstdag kjenner en på det morsomme ved å møtes, første dag går en igjennom gamle minner og slikt, andre dag begynner en å nærme seg vanskelige tema samtidig som inngrodde mønstre begynner å kreve sin plass, og avreisedagen puster en lettet ut.:)

    Når det gjelder egne barn, så forholder det seg litt annerledes. Der må jeg alltid bruke en uke eller to etter et besøk på å komme over sorgen over at de reiste igjen. For det blir veldig tomt etter dem.

    Ha en fin søndag.:)

    Bjørn

    Lik

    • «Alle gjester bringer glede, noen når de kommer og noen når de går» står det på en gave jeg fikk for noen år siden, kanskje er det akkurat slik :-). Teksten min ble skrevet med utgangspunkt i egne barn og barnebarn, ellers har jeg også kjent på de følelsene du beskriver noen ganger gjennom årene, spesielt hvis jeg over tid ikke har fått dekket eget alenebehov…. Riktig fin juliuke til deg, Bjørn!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s