Du kom inn i rommet og jeg falt pladask…

Jeg har lovet å komme tilbake til skrivekurset i London, der ett av gjennomgangstemaene var hvordan unngå klisjeer når følelser skal settes ned på papiret. «Skriv om denne setningen uten å ta i bruk klisjeer» sa Jan Kjærstad: «Du kom inn i rommet og jeg falt pladask.»  Au au, å holde seg unna klisjeer av typen «kjærlighet ved første blikk», eller «stålgrått blikk og en fast og bestemt hake», er som om å vandre i et minefelt (en klisjé i seg selv, forøvrig). Minene  finnes overalt og ofte ser du dem ikke selv en gang. Det én person kan oppleve som vakkert, kan for en annen framstå som skikkelig kleint. Hvem husker ikke medienes radbrekkingen av ordet lysfontene etter et kongelig bryllup for noen år siden?

«Du kom inn i rommet og jeg falt pladask»  Hvordan ville du løst oppgaven?  Jeg valgte hender som innfallsvinkel:

IMGP0046

«Det var hendene dine som snakket. Den brede, litt kantete håndflaten og de lange fingrene med markerte knokler og små arr hadde flere parallelle historier å fortelle, både om mange og lange fysiske arbeidsdager og om en inderlighet i sanseopplevelser som var en pianostemmer verdig.  Jeg hørte lyden av stemmen din også. Du sto midt i en diskusjon med to andre møtedeltakere, mens hendene dine understreket budskapet med tydelige, elegante bevegelser. Jeg sluttet meg til den vesle gruppen og gikk disse hendene i møte.»

I sommer kan det være akkurat du som opplever et slikt møte. Hvem vet?

16 thoughts on “Du kom inn i rommet og jeg falt pladask…

  1. Jeg vet ikke om du ønsker kritikk på tekstbiten, men siden du la den ut knyttet til historien om skrivekurs får du det.:)

    Å holde seg unna klisjeer er ikke lett. For de funker, og er veldig beskrivende. Det er derfor de blir brukt. I det hele tatt er det vanskelig å skrive. Kanskje det er litt som når en maler. En kan for eksempel gnage motivet ned til benet, eller en kan legge på mange små detaljer for å forsøke å forskjønne noe eller utvide en historie. Det kommer an på hva en er ute etter. Hva en vil fortelle. Et hjelpemiddel for meg er å tenke litt over hva som er nødvendig, og hva som er pynt.

    Når det gjelder ditt lille eksempel opplever jeg det som veldig skrevet, i stedet for fortalt, om du forstår ha jeg mener med det. Og at du vil veldig mye på en gang. Kanskje slik at det ender opp med å bli litt pyntet og kanskje en smule «flinkt».

    Når det er sagt så sitter jeg samtidig igjen med en forståelse for at møtet betydde noe. Så du nådde fram med det du ville si.

    Lykke til videre med skrivingen.:)

    Bjørn

    Lik

  2. Tusen takk Bjørn, jeg forstår godt hva du mener, og blir glad for den type tilbakemeldinger. Jeg kjenner igjen det samme hos mennesker jeg treffer på f.eks. etablererkurs, når du sitter på ny kunnskap blir du først «flink» før kunnskapen er så integrert at du slipper ned skuldrene og intuitivt leker fram ulike måter å benytte den på.Når det gjelder denne type skriving er nok jeg fortsatt på «flink» stadiet, og da handler det om å øve, få tilbakemeldinger, øve mer og lære… Jeg vet også at jeg skriver bedre når jeg selv har opplevd noe enn når det er et tenkt møte, slik som dette..
    Generelt har jeg mye å lære av deg og fascineres av det kunstneriske uttrykket ditt!

    Lik

    • Kritikk på arbeidene en gjør er viktig. Det er også ros. Men det er det kritiske blikket som gjerne bringer en framover, mens rosen i blant forteller at nå er du der. Og blir en rost uhemma av folk som av en eller annen grunn liker best å rose, er det lett å tro at en ikke trenger å strekke seg mer. En har jo fått gevinsten sin, eller i hvert fall én form for gevinst. Så kanskje en balanse er best. Litt ros, og litt kritikk. Slik at en ikke gir opp, men heller ikke blir for full av seg selv.

      Selv opplever jeg å få mye kritikk for det jeg skaper. Noen ganger er den beinhard. I fjor ferdigstilte jeg en maleri og skulpturutstilling jeg hadde arbeidet med et helt år, men måtte ved hjelp av andres øyne se at jeg burde begynne helt på nytt. Den holdt ikke mål. Jeg hadde landet på det jeg trodde jeg kunne slippe unna med, men så fikk jeg ikke lov til å stå i den feigheten uutfordret. Sånt er tøft. Jeg gikk rett i kjellern. Selv om kritikken ikke var rettet mot hvert enkelt arbeid, men hvordan de spilte opp mot hverandre. Uansett var det ikke bra nok, og jeg måtte innse det. Så jeg måtte ta det tunge valget det er å legge vekk et års arbeid uten å få vist det fram samlet. Så i fjor ble det ikke noen ny utstilling. Men det blir en i år. Litt stødigere enn den forrige ville blitt, håper jeg.:)

      I blant kan jeg føle at kritikk kan være urettferdig. Jeg kan bli både såret og sint. Men nesten bestandig har den som et utgangspunkt at kritikeren mener jeg kan bedre, og ikke at jeg ikke er god nok. Det handler med andre ord om tillit, og ikke om en nedvurdering. Så er det bare å forsøke å huske på det. Svelge at det kan gjøre litt vondt, og ikke la alt styres av følelser.

      Det er lite som kommer lett i kunstens verden. Enten det er teater, musikk, forfatterskap, billedkunst eller dans. Og kommer det lett, så er det kanskje på tide å bevege seg litt framover igjen, og inn i mer usikkert landskap. Der en begynner å strekke seg mot det som oppleves nesten som uoppnåelig, men som en likevel kan skimte konturene av på en god dag.

      Ha en fin kveld.:)

      Bjørn

      Lik

      • «Men nesten bestandig har den som et utgangspunkt at kritikeren mener jeg kan bedre, og ikke at jeg ikke er god nok. Det handler med andre ord om tillit, og ikke om en nedvurdering. Så er det bare å forsøke å huske på det. Svelge at det kan gjøre litt vondt, og ikke la alt styres av følelser.»

        Tusen takk, slik er det 🙂

        Lik

    • Heia mormor,jeg tenker at klisjeer i likhet med mye annet fungerer godt i de rette sammenhengene, men at det kan være greit å ha et bevisst forhold til dem. Setter pris på tilbakemeldingene jeg får nå, men forstår ikke helt hva du mener med uttrykket «litt vel tett»?

      Lik

  3. Fine kommentarer, jeg tenker tett tekstur, som kan være virkningsfullt noen ganger. Liker håndfokuset, og blir litt forvirret av pianostemmeren din. Hender – ører – stemme?

    Lik

    • Heia gamle ugle, for meg er en pianostemmer en person som er i stand til å fange opp de små nyansene, de små detaljene som ofte går andre hus forbi.. Kanskje var det kontrastene jeg var ute etter å formidle, kontrasten mellom grovarbeidet og finjusteringene, bredden i ferdigheter og interessefelt, og at én person kan romme alt dette.

      Lik

      • Jeg var nok opphengt i hendene du skrev om, og pianostemmeren flyttet fokuset mitt til hørsel, litt uten forvarsel (for meg), kanskje.

        Det er vel med uttrykk, de leses ulikt. Tror det er viktig å lytte til hva folk oppfatter når man forsøker uttrykke noe. Samtidig, leserens eller lytterens respons er bare en respons av mange. Jeg pleier si det til studentene mine, at tilbakemeldingene skal man lytte til og respektere. Man trenger ikke forsvare seg eller argumentere mot dem. Men heller ikke svelge rått. De kan hjelpe en til større bevissthet om eget uttrykk, som fremdeles er ens eget, så og si «på eget ansvar», tenker jeg.

        Lik

        • Viktige ord der, gamle ugle! Det er lett å tenke at den responsen vi får er representativ for flertallet av de som er mottakere. Men det vet vi egentlig ikke, vi kan bare anta. Og alle tar imot et budskap med utgangspunkt i sin historie og sine forutsetninger, og responderer deretter. Og alle representerer seg selv. Spennende å se på responsen jeg får her, selv om den sterkeste følelsen som dukker opp hos meg,er en tristhet over at jeg ikke rydder nok plass til å arbeide mer med dette og på sikt passere «flink» stadiet. ,,

          Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s