Kvinnene i mitt liv

Tidligere i vår satt jeg og klødde meg i hodet og forsøkte forgjeves å forfatte noen kloke ord til mors 80 årsdag, en dag som da nærmet seg med stormskritt. Tankene var mange og ordene satt langt inne, så jeg endte opp med å entre festen med bare meg selv og litt bidrag til matbordet, og troen på at det var bra nok. Det var det da også.

Det er ikke nødvendigvis lettere å skrive noe til en person du er  nært forbundet med, enn til en mer eller mindre ukjent lesergruppe på nettet. Hvert ord blir så viktig. Minnene er mange, livet begynner å bli langt, alt dette skal komprimeres ned til maks 5-10 minutter og pakkes inn i en harmonisk balanse av alvor, humor og varme. Mens jeg satt og strevde med ordene, vandret tankene rundt på egenhånd, og hektet tak i diverse minner fra ulike faser i livet. Jeg erkjente fort at de som har preget livet mitt mest dette halve århundret jeg selv har levd, alle er kvinner, fem i stykket. Det vil si: Det er disse kvinnene som representerer de lange linjene i livet mitt og som har bidratt mest til å forme meg til den jeg er og vil være. (Før jeg går videre, vil jeg for sikkerhets skyld påpeke at selv om jeg nå vil hente fram spesielle ressurser hos hver og en av dem, er (dvs. bestemor var) de alle mye mer enn det, og mange av disse ressursene deler de også med hverandre.)

  1. Bestemor lærte meg raushet og varme. Hun lærte meg å se på menneskene rundt meg med positiv nysgjerrighet, og en tillit til at folk flest vil vel. 
  2. Mor har lært meg å ta ansvar for meg selv og mitt eget liv, og stå for det jeg gjør og sier, alt dette som noen velger å kalle ryggrad.
  3. Én datter viser meg verdien av kjernefamilieliv og samhold, og gleden over den hellige alminnelige hverdag. 
  4. Én datter viser meg verdien av mot, kreativitet og styrke til å utforske verden på egenhånd, (dog med familien som base). 
  5. Den aller minste av oss viser meg stadig verdien av den ekte, umiddelbare gleden over bare å være til. 

I mitt ideelle liv klarer jeg å kombinere disse fem verdiene, i samspill med menneskene rundt meg som jeg setter pris på, og spesielt de nå 4 generasjonene kvinner, der jeg fortsatt i mange år framover  skal utgjøre den nest eldste. Og til deg, mor, selv om det ikke ble en sang eller tale fra min hånd på dagen, er denne teksten til deg 🙂 Gratulerer med dagen som var, og som vi skal feire en gang til senere i sommer!!

12 kommentarer om “Kvinnene i mitt liv

  1. tonetrinn

    Høres ut som en bra miks! Fint at man kan utfylle hverandre, og det er viktig å huske når man føler at man ikke fikser «alt»! Gratulerer med moren din! 🙂

    Liker

  2. Ann Judith

    Ingen menn i din livsvev? Jeg har noen kvinner, men like mange menn… Min mor fyller 70 i sommer. Hun var bare «barnet» da jeg kom, 20 år… Vi blir nærmere og nærmere i alder. Rart. Men fint 🙂 Alle betyr mye. Mye.
    Kveldklem fra meg:)

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei Ann Judith, jo det er menn i livsveven min, viktige og flotte menn fordelt på flere generasjoner og ulike typer relasjoner. Men jeg har aldri møtt bestefedrene mine, både de og mormor døde så altfor tidlig, og jeg har verken sønner eller guttebarnebarn. Gled deg til dagen i sommer, feiringer er en viktig del av livet!

      Liker

  3. Mormor

    Vi bygger på og bygges av dem før oss og etter oss, det være seg kvinner eller menn.
    Til lykke med livet, både ditt og dines 🙂
    Klem 🙂

    Liker

    1. fjellcoachen

      Klem tilbake mormor :-). «Ingen nevnt ingen glemt» var et uttrykk før, når man trekker fram noen betyr det så å si alltid at det er noen som samtidig ikke blir trukket fram, og dette innlegget ble visst om kvinner.. Takk skal du ha, og takk det samme!

      Liker

Legg igjen en kommentar