(U)tydelig ledelse….

I mitt tidligere liv arbeidet jeg oftere med konflikthåndtering i organisasjoner enn jeg gjør nå. Etter å ha observert en del ulike situasjoner fra sidelinjen, begynte jeg å ane noen mønstre, eller tema som gikk igjen innenfor området ledelse på de arbeidsplassene der konfliktene oppsto, og jeg fant tre knagger å henge dem på:

  • Autoritær, evt gammeldags ledelse
  • Uforutsigbar, evt. humørsyk ledelse
  • Utydelig, evt. mild ledelse

De ulike lederstilene byr på hver sine utfordringer, og påvirker konfliktnivået på forskjellig vis.

Den autoritære lederen kan være vanskelig å nå inn til, men lettere å lese. Det er ingen tvil om hvem som fatter beslutningene. Tydelighet skaper trygghet,  mens frustrasjonene som oppstår i kjølvannet av denne lederstilen,  knyttes til opplevd  manglende påvirknings- og gjennomslagskraft. Frustrerende, irriterende og en opplevelse av ikke å få brukt ressursene godt nok, men kanskje ikke helsefarlig?

Den uforutsigbare lederen derimot, sprer utrygghet i organisasjonen, og splitter gjerne ansattegruppa også.  Noen er tatt inn i varmen, mens andre står i utkanten. Det er tryggest å snakke med, for konsekvensene av å snakke imot  kan være store, og bildet av hva som egentlig foregår kan variere sterkt internt i organisasjonen.

Men hva med den utydelige lederen, den som vil være venner med alle?

På et foredrag med rådgiver Atle Jensen fra SINTEF nylig, lærte jeg at norsk lederstil framstår som mindre autoritær/hierarkisk  og mer prosessorientert (i motsetning til oppgaveorientert) enn ellers i Europa og verden forøvrig, og at dette er vanskelig å forstå for utenlandske arbeidstakere som er vant til en større tydelighet. Kanskje ingen bombe, men verdt å tenke over. Prosessorientering og coachende lederstil, gode verdier og flotte ord, men hvor blir det av tydeligheten? Hvem skal stake ut kursen?

Veien kan være kort fra prosessledelse til beslutningsvegring i vanskelige situasjoner. Hvor står for eksempel lederen når en ansatt eller hele organisasjonen er i krise? Står han eller hun tydelig og støtt ved siden av den/de som trenger det, eller flyttes vekten stadig fra det ene benet til det andre?  Har skuta en skipper eller har den ikke?

Som ung mellomleder opplevde jeg en utrolig krevende arbeidssituasjon som blant annet innebar masseoppsigelser av ei hel yrkesgruppe der jeg var ansatt. Den dagen oppsigelsesbrevene skulle deles ut (ca 20 stk) valgte daglig leder  å delta på et todagers seminar, mens jeg sto alene igjen i blåsten. Det i seg selv var en underlig opplevelse. Noen av de jeg overleverte oppsigelsen til, hadde vært ansatt der siden jeg var 4 år gammel. Den dagen reiste jeg kvalm og sliten hjem etter utført oppdrag. Jeg kjente jeg måtte kaste opp. Etterpå ringte jeg broren min i håp om litt omsorg, siden jeg visste han hadde vært gjennom det samme på sin arbeidsplass tidligere. Svaret kommer jeg aldri til å glemme: «Du lot dem vel ikke se at det var synd på deg? Det er de som mister jobben, det er dem det er synd på, og det er din plikt å stå i det!»  Jeg tror jeg ble voksen den dagen.

Det er mye omsorg i tydelighet. Tydelighet plasserer ansvaret der det hører hjemme.

Det hører med til historien at jeg to dager etterpå sto på stasjonen og ventet på min leder. Der ble han møtt med følgende informasjon fra sin (nå voksne) mellomleder: «Du, det vil si jeg, har innkalt til personalmøte, det begynner om en halv time og jeg kjører deg direkte dit nå. Der skal du si DET og DET,  og så skal du si DET.»  Han takket meg etterpå.

14 thoughts on “(U)tydelig ledelse….

  1. Den verste typen (synes jeg) er de utydelige. Usynlige, tause, diffuse lederne som lar de ansatte sveve i uvitenhet og usikkerhet. Med så mye usikkerhet på en arbeidsplass er det god grobunn for konflikter og «hakking». Alle gjetter. Ingen vet noe. Og vet du noe, er det ikke helt sikkert at det er sånn likevel. Uff.
    Jeg har også opplevd autoritære ledere, men dem kan en lære seg å takle. Da vet du i alle fall hva du har å forholde deg til!

    Lik

  2. Ja, utydelighet er slitsomme greier. Jeg har etterhvert vært borti alle de tre typene du tar opp. Det har aldri gått på helsa løs, men jeg trives helt klart med de som snakker i rene ord og som faktisk får gjort noe.

    Et av probleme jeg har sett med de utydelige lederene, som vil være venner med alle er nettopp dette med beslutningsvegring. ALT skal opp til avstemming, reevaluering, til slutt krangling og så blir bare hele greia lagt bort.

    Jeg er rimelig fornøyd med min nærmeste leder i øyeblikket, men dessverre ligger mye av utfordringen i leders leder og systemet rundt. Det er frustrerende det også, for det er nesten umulig å få plassert ansvaret korrekt sted. Jeg er alltid usikker på om mine kommentarer og innvendinger kommer lenger enn inn i hennes blå bok.

    Lik

    • Ledelse ER vanskelig sotengel, og en ekstra utfordring er det når saker skal behandles på flere ledernivå, og både budskap intensjon og handling skal stemme i alle ledd.. Hurra på dagen forresten🙂.

      Lik

  3. Eg også liker denne posten🙂

    Som mellomledar stod eg eingong i ein storm saman med ledarar på ulike nivå som var fullt enige i ein rapporet som vart utarbeida av utanforståande konsulentar om at vi var i ein helsefarleg organisasjon.
    Det var underleg å observere, når siste trinn skulle takast,fjerne eller ikkje fjerne den helsefarlege, korleis den enkelte ledar,på ulike nivå, forheldt seg til dette.Den «feige» ledar finnast også, den som ikkje står for sine ord, sin signatur.
    Då gjeld det å finne ut kvar ein sjølv står og handle utifrå det. Eg fann meg nye vegar🙂

    God 17 mai !
    Bunadsskjorta mi er nystrøka og flagga skal no til pers.

    Marieklem

    Lik

    • God 17 mai Marie, de erfaringene du beskriver er ofte nyttige på veien til å vite hvem man selv er og hva man står for, det er ihvertfall mi erfaring. Kanskje utydelighet nettopp er en form for feighet?

      Lik

  4. Jeg fungerer dårlig med autoritære sjefer, det er ikke bra for helsa mi.
    Tenker at det går an å være tydelig uten å være autoritær.

    Å ha autoritet er noe annet, og kanskje viktigere?

    Og så ønsker jeg sjefer som er tydelig lyttende til sine fagfolk. Og som kan gi tillit, og som da kan få tillit tilbake.

    Lik

    • Heia gamle ugle, jeg tenker også at det går an å være tydelig uten å være autoritær. Noen har såkalt «naturlig autoritet» mens andre utøver autoritet som maktmiddel. Det siste er ikke bra for noens helse, tror jeg.

      Tydelighet slik jeg tenker på det, handler både om å lytte, om å snakke og om å handle, og aller helst om en indre sammenheng mellom disse tre.

      Lik

  5. Jeg har stor tro på tydelighet, og ikke kun i jobbsammenheng. Tydelighet er lettere å forholde seg til enn utydelighet. Men tydelighet trenger ikke å handle om å være autoritær. Selv om autoritet ofte kommer som en konsekvens av tydelighet.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Heia Bjørn, Tydelighet gir slik jeg ser det en mulighet til å vite hvor vi har hverandre, og det igjen skaper trygghet. Dvs den positive delen av tydeligheten. Tydelig maktovergrep derimot, er ikke posititvt, Fin dag til deg også🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s