Hvem eier problemet?

En gang i blant får jeg spørsmål om jeg tar på meg coaching av tenåringer, et spørsmål jeg oftest svarer nei på. Om jeg ikke liker tenåringer? Klart jeg gjør, det er en fantastisk alder, ei brytningstid der alt kan skje og livet står uprøvd foran dem. Det er også ei løsrivningstid, en prosess som gjør vondt/godt i begge generasjoner, og midt oppi dette skal tenåringen finne sin egen identitet og retning. Folk som kjenner meg vet at jeg har hatt mange og lange samtaler med denne aldersgruppa som mor, tante, stemor, liksomtante, svigermor, mor av venninne, venninne av mor osv, men altså ikke som coach. Hvorfor ikke? Fordi den som spør er en annen enn den som evt skulle ha mottatt coaching. Det er gjerne en forelder som opplever at han/hun selv ikke når inn til denne ungdommen. Foreldren setter mest ord på sitt eget behov for endring, mer enn behovet til den han/hun spør på vegne av.  Jeg foretrekker å coache folk som selv har bedt om det, og som selv har et følt behov for forandring. Det er ikke jobben min å «fikse» folk, jobben min er å støtte og oppmuntre folk som vil fikse seg selv i den retningen de måtte ha behov for. I tilfeller som nevnt over har jeg mer tro på Foreldrecoachen, et konsept to dyktige damer jeg kjenner, har utviklet.

Første gang jeg ble bevisst dette, var da jeg holdt jobbsøkekurs for aetat (nå NAV). Synet av 12-15 mennesker som tramper motvillig inn i et kurslokale fordi de i brevs form har fått valget mellom et 4 ukers kurs de vet lite om, og bortfall av dagpenger, er en opplevelse. Da handler det om å senke skuldrene, puste dypt og sette av tilstrekkelig tid (de to første dagene ihvertfall) til å etablere et tillitsforhold og og en forståelse av at disse 4 ukene kan endres mentalt fra en tvangsopplevelse til et mulighetsfokus, og i beste fall noe å glede seg over og oppleve direkte nytte av.  Med slike rammer kunne vendepunktet bli en skikkelig energiboost, både for dem og for meg. Senere har jeg  hatt gleden av coachtimer der den som kommer er blitt sendt av ektefelle/samboer, og motstanden er akkurat den samme. En gang sa jeg noe slikt som: «Ja jeg skjønner du ikke er her frivillig, men timen er betalt og du har faktisk kommet, hva vil du helst bruke den til?» Temaet endret seg brått til noe helt annet enn den bestillingen han ikke hadde noe eierforhold til, og jeg tror han var godt fornøyd da han gikk ut døra.

For ikke lenge siden hadde jeg besøk av et par som begge ville. De så verdien av alt de hadde sammen, og farene ved ikke å ta tak i det som skurret. De tok seg selv og hverandre på alvor, selv om den ene påpekte «Dette er hardt arbeid for meg.»  Selvfølgelig er det hardt arbeid, et arbeid du selv må ville gå inn i, fordi det er du selv som eier problemet, på samme måte som det er du som eier løsningen på problemet.  Som  coach driver jeg ikke quick fix,  men støttespiller, ressurs og heiagjeng på veien, det kan jeg godt være. Det er fortsatt du som gjør jobben og som skal leve med resultatet av den. Og det aller viktigste er at dette er noe du vil.

23 thoughts on “Hvem eier problemet?

  1. Veldig viktig! Kan ikke dy meg for å legge inn et sitat av Levi Henriksen: «Men nå er vi ikke faren og moren min, vi tilhører hver vår stamme».
    Foreldre vil som regel det beste for sine barn, men det er viktig, som du påpeker, at de unge selv må få ansvar til å løse sine problemer. Og det må jo bli en helt umulig oppgave å skulle veilede en som ikke selv er motivert. Når foreldre spør, er det vel egentlig de selv som behøver coaching? Og svaret ditt til dem, burde vel bli akkurat det?Fordi hver generasjon tilhører hver sin tid med hvert sitt særpreg. Mulig nevnte ungdommer burde få hjelp et annet sted.

    Lik

    • Jeg tenker det er veldig viktig at ungdom har tilgang på en samtalepartner når de har behov for det, men to generasjoner kan ha ulike oppfatninger både om når dette behovet er, og hvorfor. Likte Levi Henriksen-sitatet 🙂

      Lik

  2. Så fin tekst! Og takk for påminnelsen: det dreier seg om vilje. (Trengte den i dag, for sistnevnte verker litt nemlig 😉 )

    Jeg kom til å tenke på min egen tenåringstid da jeg leste dette, og må jeg innrømme at dersom de fleste tenåringer har evnen til å gå seg bort like mye som jeg gjorde på den tiden, så hadde de fleste tenåringer hatt nytte av en god coach. Men som du sier; ikke fordi foreldrene vil!
    Jeg tror forresten at mange foreldre (veldig «lett å si» ettersom jeg ikke har barn selv…) hadde hatt godt av å godta at tenåringsalderen SKAL være forvirrende til tider, og at enkelte humørsvigninger og merkelige innfall kanskje er et sunnhetstegn… 🙂

    Lik

    • Kloke ord Sara, tenåringsalderen er en gave, i en underlig, kaotisk innpakning. Det viktigste vi kan møte denne fasen med, er interesse og positiv nysgjerrighet. Men det er ikke alltid like lett, siden trangen til å beskytte og skjerme er stor hos de fleste som har barn, og dermed også behovet for kontroll.

      Lik

  3. Klokt tenkt, klokt formidlet. I perioder i livet burde vi ha en plakat i panna der det står «Closed for reconstruction». Det er en nyttig påminnelse når foreldre – med ektefølt fortvilelse – søker hjelp til å få «reparert» tenåringen.

    Lik

    • Velkommen hit, Paal! «Closed for reconstruction», flott og dekkende uttrykk! Ja for det er mye god vilje hos foreldrene også, det er ikke morsomt å stå på utsiden og så inderlig gjerne ville hjelpe til.

      Lik

  4. Å ha menneske rundt seg som dyttar litt i ei god retning er ikkje så dumt, men vi må sjølve ville den forandring vi ynskjer å sjå. Å vere «låst» i eit mønster, om ein er ung eller gammal, er vanskeleg.
    Eg skulle nok hatt eit dytt no 🙂

    Lik

      • Ja, sei det..
        Endringar i livet er avhengig av «dytt» i mange former og utgaver. Eg trur kanskje ikkje mine kjem av seg sjølv, eg er vàr for dei,desse dytta. Oppsøker td gode bloggarar som har noko vettugt å seie 🙂
        Eg er ei tolmodig dame, men kjenner at ei endring må til, og den er det eg som må gjere, i mitt tempo. Men eg skulle nok hatt ein nøytral sparringspartner, venninner er nok litt for «omtenksomme» 🙂

        Lik

  5. Nå ligger jeg langt bak i løypa Fjellcoachen. Coach, er det et yrke? I så fall trenger jeg et kurs i hvordan NAV fungerer. Åsed; langt oppe på fjellet så jeg får god oversikt over verdens-sluket.
    Ønsker deg en fin søndag. 😉

    Lik

    • Så fint å se deg her igjen Mirapisani! Coach er ei utdanning du kan bruke i flere yrker, det er ikke så mange ganger jeg har sett ei ledig stilling som coach det går an å søke på. Disse kursene til aetat/NAV legges vanligvis ut på anbud, og så konkurrerer ulike opplæringsbedrifter om å få kjøre disse kursene. Slik fungerte det da, og slik tror jeg det fortsatt fungerer. Nå bruker jeg utdanninga mi mest i forhold til folk som er i arbeidslivet allerede.

      Lik

  6. Motvillig endring tror jeg fungerer dårlig. Og å be om endring på andres vegne er selvsagt godt ment, men kanskje skulle vi heller bli litt bedre på å da be om hjelp til å se annerledes på denne personen? Jeg er en person som gjerne vil bryte mønster som er mindre hensiktsmessige, men jeg trenger at noen går i mitt tempo, ikke å halse avgårde. Mange gode tanker i blogginnlegget ditt!

    Lik

    • Hei Maria, jeg tror at for å kunne hjelpe noen, må vi være i stand til å møte dem der de er og ikke der vi mener de burde vært. Og noen ganger hjelper det som du sier at vi selv arbeider med å se annerledes på ting. En innesluttet ungdom kan for eksempel. være i en sunn prosess men «Closed for reconstructing» som Paal så fint beskrev det.. Men noen ganger trenger de virkelig hjelp også, og det kan vært vanskelig å se forskjellen.

      Lik

  7. Der var det gode og kloke tanker. Om tenåringer og vilje. Om foreldres behov kontra den unges behov.
    Da kan du vel kanskje tenke deg hvor jeg havner, igjen. Jo da, balansen mellom å ville og å kunne. For det er ikke nok å ville, man skal kunne også. Kunne bidra og kunne motta.

    Tenåringer er eksplosive, herlige, vanskelige, alt du kan tenke deg, men med en liten konto av erfaring. Den erfaringen eller rettere de, må de gjøre selv.

    Dermed tok jeg meg en tur på vidda og sier Klem i kvelden 🙂 Er en smule ukonsentrert for tide, så tankerekkene klippes fort av 🙂

    Lik

    • Fint att du stikker innom mormor,
      du er ikke lenger på vidda enn at jeg klarer å følge deg ;-). Noe av det mer smertefulle som finnes er å stå der med sine egne dyrekjøpte erfaringer og se på at denne ungdommen man er så glad i, faktisk må gjøre sine egne, på godt og vondt.. Ta godt vare på deg selv, mormor!

      Lik

  8. Jeg er så glad jeg var en svært hormonell og frustrert tenåring – som krangla med foreldre og som til og med begynte å skrive bok om temaet «forholdet mellom foreldre og tenåringer» den gang… (Boka ble aldri gitt ut:)
    Årene gikk og det gikk seg til. Det hjalp veldig å ha denne erfaringen da mine egne barn ble tenåringer. Jeg prøvde å huske hvordan det var å være kalv. Og jeg var ærlig på at jeg ikke var noen ekspert, jeg gjorde bare det jeg trodde på – i beste mening. Men jeg har i ettertid tatt et steg i din retning (har hele(!) 6 studiepoeng i coaching) og tenkte da at DETTE hadde vært en fin ting å kunne i alle samtalene med frustrerte tenåringer… Likevel, det vi også lærte var at coaching skulle være frivillig!

    Lik

    • Gode spørsmål til en tenåring som er åpen for samtale, vil alltid være nyttig, og da kommer både egne erfaringer og de 6 studiepoengene godt med. Men vi må først være invitert inn, eller i det minste be om lov :-). Senest i går kveld hadde jeg en Skype samtale med min håpefulle (som med sine 23 år kan kalle seg voksen) der vi snakket om akkurat dette. Når trenger vi råd, når bare noen som lytter, og når er det coaching for å bevisstgjøre egne verdier som skal til??

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s