Bakkekontakt

Da jeg leste gjennom Du må puste ble jeg klar over at jeg hadde brukt ordet «bakkekontakt» flere ganger, og humret litt for  meg selv. Det har tatt noen år før jeg oppdaget hvor styrende bakkekontakten har vært i livet mitt, og helt sikkert i mange andres også.  Det er et ord med mange ulike betydninger, og kan brukes med både positivt og negativt fortegn.

I oppveksten var bakkekontakt en viktig verdi, knyttet til andre verdiord som nøysomhet, høflighet, ikke stikke seg fram, grundighet, ansvarlighet og så videre. Bakkekontakten var en forutsetning for ikke å rote seg bort i vanskelige situasjoner og uheldig påvirkning. Bakkekontakten var ensbetydende med trygghet.  Mye senere forsto jeg at en episode som forsterket disse likhetspunktene mellom bakkekontakt og trygghet,  satte dype spor i meg til langt ut i voksenlivet. Jeg var 4, kanskje 5 år og (utrolig nok) et stille og sjenert barn. Bygda vår hadde fått en ny barnepark, jeg husker enda garderoben, med fargerike knagger og bilder, og uteplassen med forskjellige leker, blant annet ei vippehuske. Alt var nytt og spennende, og spesielt den vippehuska, så den ble førstevalget å teste ut. En av de andre ungene hadde nok samme plan, så hun eller han, la oss si det var en han, kontaktet en voksen for å si at nå var det hans tur. Den voksne, som var av det handlekraftige slaget, tok tak i huska på motsatt ende av der jeg satt, og holdt den nede slik at jeg på min side ble dinglende i lufta. «Her holder jeg til du lover å gå av» sa hun. Problemet var bare at redde barn fort kan bli stumme, så hun fikk ikke noe svar fra meg, noe hun trolig tolket som trass. Hun fortsatte å holde, mens jeg dinglet videre, frarøvet den tryggheten som er i bakkekontakt. Jeg husker ikke slutten på historien, eller hvordan jeg kom meg ned. Det jeg vet, er at etter opplevelsen i barneparken, har fravær av bakkekontakt i mitt hode vært ensbetydende med fare, helt til jeg gjennom coachutdanningen fikk tilgang på verktøy som hjalp meg å løse opp den koblingen.  Nå kan jeg både  balansere på toppen av en gardintrapp, sykle og ri, og ingen av disse tingene er selvfølgeligheter for meg. Jeg tror til og med jeg ville tålt et skikkelig mullah-løft, selv om det er lenge siden noen prøvde det på meg sist…

Bakkekontakt, eller mangel på  bakkekontakt,  brukes ofte i overført betydning, og da gjerne knyttet til kritikk av mennesker som er mer kreative og lekne enn gjennomsnittet i befolkningen. Disse menneskene som stadig kommer opp med nye ideer, og kaster seg på muligheter de fanger opp, uten å gå veien om en grundig risikoanalyse. «Hva hvis vi gjør det slik i stedet?» spør de. «Kanskje vi skulle…?»  De løfter blikket, og utfordrer det bestående. De er kreative, ser muligheter der andre ser begrensninger. Ikke alltid bryr de seg om skikk og bruk heller, og kanskje synes de at «learning by tryning» er en helt grei måte å skaffe seg erfaring på. Men er de uansvarlige? Ikke nødvendigvis. Kanskje har de til og med mer bakkekontakt enn de som sitter på gjerdet??

Det meste i livet handler om balanse. Vippehuska baserer seg på balanseprinsippet. Den som har begge beina godt plantet på bakken, holder kanskje balansen men kommer seg ingen steder. Bakkekontakt er viktig, men ikke hele tiden, da stagnerer vi. I dag fyller jeg 50 år. Kanskje er det på tide å finne den berømmelige balansen, den mellom bakkekontakt og bevegelse, mellom tilhørighet og trygghet på den ene siden og handlingsrom og kreativ utvikling  på den andre. Den balansen som gir energi, framtidstro og glede. Verktøyene har jeg, jeg må bare huske å bruke dem på meg selv også.

Befriende fri fra bakkekontakt...

Befriende fri fra bakkekontakt…

16 thoughts on “Bakkekontakt

  1. Gratulerer med dagen! Håper du får en hjertevarm dag. 🙂

    Jeg leste innlegget om rideturen din og synes du er tøff! Selv er jeg litt redd hester, stoler ikke på dem etter noen uheldige episoder i tenårene. Og uheldigvis sanser hester dette, og stimer mot meg – som hunder tiltrekkes av den som er livredd dem… Men heldigvis har jeg bakkekontakt – i form av å være jordnær, praktisk og handlekraftig.
    Derfor later jeg som jeg har full kontroll, henter fram det jeg har av kunnskap og erfaring og håndterer situasjonen. Beholder bakkekontakten, mens øreflippene mine til å utvide seg i takt med pulsen min…
    Jeg forsøker å gjøre det samme når jeg står midt oppi utfordrende situasjoner på jobb eller privat. Bakkekontakt og balanse er viktig. Ikke bare i nærheten av hester. Men – noen ganger bare løper jeg! 😀

    Lik

    • Tusen takk mandagsmor, kjenner meg igjen i mye av det du skriver, både om uheldige opplevelser, og det å late som jeg har kontroll. Fake it till you make it er det noe som heter… At dagen blir hjertevarm er jeg helt sikker på 🙂

      Lik

  2. Gratulerer med dagen Hedvig 🙂 Vet den er behørig feiret, men det blir vel litt stas i dag også tenker jeg !
    Jeg har også vokst opp i en tid der «bakkekontakt» var vel ansett- og at alternativet til denne bakkekontakten hadde negativt fortegn. Den bakkekontakten kan for mange bli en tvangstrøye og gir stramme føringer for hvordan en skal «oppføre » seg. I dag er vel balanse ett begrep som oppleves friere , og kanskje en god erstatning for begrepet bakkekontakt. Selv bruker jeg å «jorde meg » innimellom- en oppdatert versjon av det å ha sunn bakkekontakt kanskje ?
    Ellers så må jeg si det er mange ukloke voksne- undrer hva den voksne tenkte egentlig- når den voksne » truet » deg på den måten ? Og jeg er glad du ikke er forblitt stum og stiv i kroppen når du er i situasjoner hvor du henger høyt 🙂
    HA en gooood dag !

    Lik

  3. Dette var veldig interessant lesning. Jeg fikk blant annet noe å tenke på mht stumme barn og tolkningen av dette. Gjør meg nok selv skyldig i å tro at dette kan være trass, så takk for at du viser hvor det nok egentlig kommer fra.

    Når det gjelder det du skriver vedrørende balanse og bakkekontakt, gir dette mange interessante assosiasjoner til min egen hverdag. Viktig å ikke bare bli stående i ro på bakken, selv om bevegelsen (integrering) kan være til tider veldig skummelt. Jeg tror nok at jeg i dag har funnet en fin (ubevisst dog) balanse, endelig. Hadde jeg derimot vært litt mer bevisst dette tidligere, kunne jeg kanskje kost meg litt mer underveis!

    Gratulerer med stor dag! Nyt 😀

    Lik

    • Hei igjen Hege, takk for gratulasjoner og god tilbakemelding!! Det er ikke alltid vi forstår hva som foregår inne i hodet til de søte små, «Vi e’ aill sammen individa» som Odin sa for noen år siden, men positiv oppmerksomhet kommer alltid godt med. Godt å lese at du har funnet din balanse,jeg tror jeg har merket det på skrivingen din også 🙂

      Lik

  4. Gratulerer med den store dagen!
    Bakkekontakt har flere betydninger for meg. Tidligere har jeg tenkt på det som rasjonalitet, det å forankre i fornuftige tanker, litt pragmatisk kanskje.

    Nå lurer jeg på om jeg er i ferd med å fylle begrepet med et annet innhold. Tenker kropps-konkret. å ha kontakt i og med kroppen.

    Begge disse betydningene er nok knyttet til hvor tryggheten min til en hver tid oppleves som stasjonert.

    Noen ganger trenger vi å fly litt, jeg tror vi kan det, når vi vet det finnes et sted hvor vi kan finne bakkekontakten igjen, etter en liten eller lang flytur. Ops, der fikk jeg en rekke assosiasjoner, best å stoppe før jeg flyr av gårde.

    Lik

  5. Gratulerer så mye med dagen! Håper den har vært (og fortsatt blir) fin og balansefylt 🙂

    Med fare for å gjenta meg selv så linket jeg bittelitt til deg i dag. Synes det var så koselig det du har skrevet om rideopplevelsene dine og tankene rundt dem. Håper det er greit.

    Lik

  6. Som Mormors læser så jeg denne Fjellcoachen – som jeg ikke kunne finde ud af hvad var…. HELDIGT at du kom forbi og gav en kommentar… hehe.. TILLYKKE med det halve århundrede… og med bakkekontakten – Man kan stadig lærer usanset alder 😀

    Lik

  7. Sånn, hodet har sovet og våknet igjen. Da gir det mening i å lese og ikke bare fange opp bursdager.
    Den som har begge bena på jorden (jfr plantet med bakkekontakt) står alltid i ro. Ro er ok det, til sin tid. Men det himmelsvevende og fremadstrebende finner ingen grobunn der.
    Dumpehuske eller vippen husker jeg med hikstende glede i motsetning til deg. Men det kommer, som alltid, an på konteksten. Ingen tvang meg til å sitte på toppen uten sikkerhetsbelte.
    Så derfor har jeg «flydd både høyt og lavt» gjennom livet, med noen solide krasjlandinger innimellom. Så bakkekontakten har nok vært der 😆
    Balansen kommer vi alltid tilbake til. Men når er for mye, for mye? Og hvem legger premissene?
    Er det samfunnet rundt oss eller er det våre premisser som legges til grunn og dermed var jeg lystig på vei til de berømmelige viddene.
    Ha en flott dag med vippehusker, heste og bakkekontakt etter behov 🙂

    Lik

  8. Heia mormor, har hatt en periode med nødvendig «jording», rett og slett for å gjenvinne balansen, før jeg sakte men sikkert løfter på ett bein om gangen og flakser litt innimellom for å kjenne på flyvedyktigheten.. Det er egentlig en ganske god følelse å være her jeg er nå :-). I dag er det arbeidsdag, i morgen tar jeg flyvefart, retning ukjent. Riktig god dag og helg til deg også!!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s