«Forresten» sa jeg til ei venninne (og hesteeier) her om dagen, «så skal jeg begynne å ri. Og jeg begynner allerede på lørdag.» «Du store» smilte hun, kikket skrått bort på meg lenge nok til at jeg rakk å lure på hva hun mente med det, og fortsatte: «Du må puste.» «Puste??» spurte jeg lettere forvirret. «Ja, åtti til nitti prosent av de som sitter på hesteryggen for første gang, glemmer å puste, helt til de oppdager det selv og må ta seg et skikkelig magedrag.»
Jeg vet ikke hvordan du er til å ta imot gode råd i forkant av det du er på tur inn i, men jeg har en tendens til å fortrenge dem helt til jeg er midt oppe i situasjonen, kanskje fordi det er først da jeg begynner å ane hva jeg har gitt meg ut på. Det var hyggelig å hilse på de to islandshestene jeg skulle tilbringe dagen med, eieren kjenner jeg godt fra før, og været viste seg fra sin aller beste side, så alt lå til rette for en alle tiders lørdag. Men akkurat i det jeg var i ferd med å bestige en nysalet hesterygg og miste bakkekontakten, tok hjernen min en sving innom minneregisteret og den siste opplevelsen jeg hadde med å bestige dyr. Året var 2009, jeg befant meg i kultur- og historieparken Choki Dhani utenfor Jaipur i India, og hadde akkurat latt meg overtale til å prøve kamelridning. Å komme seg opp på ryggen av en knelende kamel er ingen sak, det er bare at den deretter reiser seg, reiser seg og reiser seg litt til, først med bakbena, så med frambena og så for å etablere balanse, og ryttersken (meg) seilte forover og bakover med en skrekkblandet følelse av at oppstigningen ingen ende ville ta. Da vi endelig sto støtt på fire føtter og turen skulle begynne med meg høyt over bakkenivå, hadde jeg én ting å si til reisefølget mitt, som i sin tur stirret oppgitt tilbake på den lett ubrukelige moren sin: «Få meg ned igjen! Nå!»
Jeg måtte oppdage at tanken på min mislykkede karriere som kamelrytterske fikk meg til å holde pusten og spenne kroppen, før jeg husket ordene fra venninna mi: «Du må puste!» Og det gjorde jeg. Jeg pustet, og kjente etterhvert at dyret under meg hadde en egen rytme jeg fint kunne følge og utforske, i tillegg til at han forsto etablerte spilleregler når det gjaldt regulering av retning og tempo. Dette kan være begynnelsen på et vennskap mellom hest og rytter, tenkte jeg da vi en times tid senere travet den siste bakken opp mot gården. På flata, 3-400 meter før vi var framme, fikk jeg beskjed om å stå av hesten, og gå resten av veien for å riste kroppen på plass igjen. I det øyeblikket beina traff bakken, og lårene skalv så jeg knapt klarte å stå oppreist, begynte jeg å tvile på akkurat den tanken…
Dagen ble til slutt toppet med varm kakao hos vertinna, og en våt og hjertelig smask på truten fra husets storsjarmør på ett år, så mormorhjertet smeltet der og da. Fjellcoachen har gjort enda en ting hun ikke kan…
gamle ugle
Så tøff du er som rir!
En assosiasjon fra meg ad. pust: En kollega av meg, hun er dramautdannet, pleier å si: Husk å puste ut. Puste inn gjør du alltids. Og det har hun kanskje rett i –
LikerLiker
fjellcoachen
Jeg følte meg ganske tøff i dag, litt redd også, og litt glad. Tror jeg skal gjøre det igjen. Det med pusten har hun nok rett i…
LikerLiker
Marie Standing Tall Goodell
Stå på 🙂 ❤
LikerLiker
fjellcoachen
Tusen takk Marie, og velkommen hit til bloggen min :-). Det tar nok lang tid før jeg når ditt nivå på hesteryggen..
LikerLiker
Sara
Hurra for å prøve nye ting, og hurra for å ri! Så gøy å lese 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Takk og takk Sara, har hatt en flott dag!
LikerLiker
Kamelrytterske
Du kan da puste
(Ikke det at jeg er misunnelig…)
LikerLiker
fjellcoachen
Men du ER en kamelrytterske, i motsetning til meg 🙂
LikerLiker
Kamelrytterske
Joda, men jeg satt og glodde på en dataskjerm og plundra med statistikk som jeg ikke har bæra peiling på, hele dagen. Mens du var ute på fire føtter i go’været.
LikerLiker
fjellcoachen
Det kommer en solskinnsdag i morgen også, da går jeg over på ski 🙂
LikerLiker
Kamelrytterske
Det må du så gjerne, Ski har jeg ikke tenkt meg ut på, på aldri så lenge. Blir nok mer statistikk og skjermglaning på meg ja.
Så du får ha god tur i morgen 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Unn deg en aldri så liten bytur i solskinnet i morra, så skal du se energien og arbeidslysta øker også :-). Åh, nå fikk jeg lyst på kake hos Somma eller Mormors…
LikerLiker
Mormor
Hest er best, sa vi. En gang i verden.
Tøffing. 🙂 Ute og lufter krøller og føtter i løse luften 🙂
Ikke tale om at jeg skal på ski i alle fall 🙂
jeg tror ikke jeg kan gå på bortoverski lenger.
Men ut, det er en annen skål 🙂
Klem og god natt tøffe medmormor 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Fikk følgende kommentar av eldste datter i dag: «Er det slik at du hadde tenkt du skulle lære å ri før du blir femti, og nå som det nærmer seg oppdaget at du hadde det helsikes travelt??» UT i sola gode medmormor, og samle på D-vitaminer, framkomstmidlet er uvesentlig :.)
LikerLiker
Tilbaketråkk: Bakkekontakt « fjellcoachen