Følger du de rådene du får?

Følger du de rådene du får? Det gjør nemlig ikke jeg, ikke alltid ihvertfall, og det kan være ulike grunner til det. Veien fra velmente råd hos avsender, til eierskap og praktisk anvendelse av de samme rådene hos mottaker, kan være både kronglete og vanskelig, og ikke helt sjelden viser det seg at rådets ferd ender i en blindvei uten mål og mening. Hvorfor er det slik?

  1. Første, og kanskje vanskeligste bud er: Gi ikke råd til noen som ikke har bedt om det. På engelsk er det samme budet formulert slik: «If it ain’t broken, don’t fix it!» Noen ganger observerer vi situasjoner vi selv ikke kunne tenkt oss å leve med, eller vi sitter på erfaring og kompetanse som gjør at vi ville løst  situasjonen helt annerledes. Det formelig klør i fingrene etter å bistå med kunnskap og gode råd. Alt dette forhindrer ikke at den det gjelder kan leve godt med situasjonen slik den er, ut fra sitt ståsted. Kanskje trenger han/hun hjelp men er ikke klar for å be om det ennå, eller kanskje vil han/hun ha hjelp men ikke fra oss. Jeg vil like å se den forelder som aldri har kommet opp i slike situasjoner med ungene sine, på ett stadium eller et annet. Samtidig er det viktig å huske at det samme budet gjelder venner og kolleger også.
  2. Andre bud: Hvis du kjenner at du MÅ si fra likevel, be om tillatelse først. Å starte dialogen med «Er det ok for deg om jeg kommer med mine erfaringer nå?» eller «Vil du høre et tips fra meg?» åpner opp for en helt annen type samtale enn hvis du går rett inn i rådgivingen, siden  mottakeren får tid til å forberede seg på det som kommer. En tenåring i opposisjon eller en sliten kollega vil kanskje takke nei til tilbudet, men du har sådd et frø og kanskje kommer han eller hun tilbake etter ei stund.
  3. Tredje bud: Aksepter at vi har forskjellige modeller av verden. Noen foretrekker å prøve først og lytte etterpå, andre vil lytte først og prøve etterpå. Noen er opptatt av regler og rammer, andre er opptatt av muligheter og eksperimentering. Noen forholder seg kun til fakta, andre lærer like godt gjennom metaforer og gode historier. Dette er ikke riktig eller feil, bare forskjellig. Hvis du vil nå fram med et budskap, kan det være lurt å sjekke ut hvem du har med å gjøre.
  4. Fjerde bud: Møt folk der de er, ikke der de var i fjor eller der du synes de burde vært nå. For noen år siden hørte jeg om en rørleggersønn som spurte moren sin om nettopp rørsystemer. Hun lurte på hvorfor han ikke stilte faren dette spørsmålet, og fikk til svar: «Nei, for han forklarer så vanskelig.»  Å møte folk der de er, betyr også at det du ser på som selvfølgeligheter, kan være helt gresk for en annen.  Jeg, for eksempel, strever virkelig med fjernkontroller og oppsett av min nye windows-telefon, mens komplekse prosesser mennesker imellom, gir meg energi.
  5. Femte bud: Sjekk ut at dere er på samme planet, og at dere forstår hverandre. Unngå setninger som «Det er jo bare å…», spør heller hva den som har bedt om råd, trenger mer av for å kunne ta det i bruk. Ga rådet mening? Er det gjennomførbart? Hvilke ressurser har han eller hun tilgang på, i seg selv eller i omgivelsene?  Finnes det noen hindre på veien? Blir nødvendige hensyn ivaretatt? Det er ikke sikkert du har fullstendig oversikt over situasjonen og hvilke verdier som styrer den du rådgir.
  6. Sjette bud: Husk at det er den som har bedt om råd, som skal leve med konsekvensene av de valgene som blir tatt.  Å be om, ta i mot og ta i bruk råd, er en modningsprosess. Er jeg ikke klar i dag, er jeg kanskje klar i morgen. Og jeg kan leve godt med det.

12 thoughts on “Følger du de rådene du får?

  1. Ja, dette kan jeg bare slutte meg til. Som veileder gjennom mange år er dette noe jeg prøver å strekke meg etter.
    I grunnen handler dette om respekt for den enkeltes autonomi og tillit til at vi mennesker selv kan finne veien. Og at det noen ganger ikke er råd vi trenger hos hverandre, men kanskje noe helt annet, tror jeg.

    Og råd kan jeg nok selv be om, men jeg forbeholder meg retten til å vurdere dem –

    Takk for at du delte dine seks bud.

    Lik

  2. Takk, dette trengte jeg å lese nå. Det er ofte for lett å lire av seg noen velmente råd/innspill/forslag/meninger (kall det hva du vil). Selv om man bedyrer at det er fordi man bryr seg «om» og ikke «med» er det ikke alltid det blir like godt mottatt.

    Lik

    • Takk til deg, det viktigste her er kanskje å skille mellom mottagers behov for å lære på sin måte, og avsenders behov for å være den som bidrar. Hvem gjør jeg dette for? kan være et nyttig spørsmål.

      Lik

  3. Dette var interessant.

    Jeg tror jeg er flinkere til å gi råd enn til å ta i mot råd. Likevel er jeg ganske villig til å prøve ut råd jeg får, opplever jeg. Dessverre er ikke alltid vilje og evne helt i balanse, men det er en annen sak.

    Råd er ofte en liten del av en større dialog rundt noe, og bør derfor være et velkomment innslag om en forsøker å drive noe framover eller bremse noe. Som i min verden for eksempel i forhold til et maleri. Det ødelegger ikke det jeg holder på med om jeg får et råd om en annen løsning. Men det er selvfølgelig opp til meg å vurdere alle råd, og så ta valgene mine. Råd gir meg likevel mulighet til å se på tingene med nye øyne. Og kan gi meg flere valgmuligheter.

    De verste rådene er de som egentlig ikke er råd, men forkledde krav, og hvor folk blir fornærmet om en ikke følger dem. De beste rådene er de en kan forholde seg til som et forslag, og hvor de også er ment å være kun det.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    Lik

    • Hei Bjørn, jeg er enig i at råd er en viktig del av kommunikasjon og læring mellom mennesker, Men det er forskjell på raushet og delingsvilje på den ene siden og «forkledde krav» på den andre siden. Holder på å lete opp igjen et sitat som jeg ikke finner, det er omtrent slik: Den virkelig kloke deler ikke av sin egen kunnskap, men leder deg til skattekisten i ditt eget hode. 🙂

      Lik

  4. Jeg skjønner ikke at dette med råd er så vanskelig. Jeg liker stort sett å få, i alla fall fra folk jeg kjenner. Ikke alltid de passer eller jeg følger dem, men det viser at folk er engasjerte og vil meg vel.

    Lik

    • Jeg tenker også at råd er viktig og positivt i mange sammenhenger, men noen ganger møter jeg mennesker som blir frustrert over at de ikke når fram med rådene sine, og lurer på hvorfor..

      Lik

  5. For meg spørs det kven råda kjem i frå, og kva det gjeld. Når sonen min var fødd, vart eg så overvelda av gode råd at eg ikkje fekk fred og ro til å verte trygg som mor. Då måtte eg både venar og besteforeldre om å roe seg litt – men på ein fin måte. Råda viser jo at folk bryr seg og vil meg og familien min vel.

    Eg fylgjer eit 12 trinns program, og har difor ein sponsor. Her gjer eg mitt ytterste for å fylgje råd og veiledning, eller passe dei til min eigen situasjon.

    Lik

    • Kjenner igjen det du sier om å være fersk mor, ut fra det min egen datter sier om det samme. Dette programmet regner jeg med du har søkt deg inn på selv, blant annet for å få tilgang på råd og veiledning?

      Lik

      • Akkurat det 12-trinns programmet eg fylgjer, er for alle som ynskjer å holde seg rusfri, men det finnes variantar blant anna for alkohol (AA), for overspising, o.l. Det er fleire møter i veka, omtrent over heile landet. Alle kan møte opp som dei sjølv vil, og vel dei å bli verande, får dei veiledning blant anna av ein sponsor som ein sjølv kan velje.

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s