På tirsdagsmorgensbesøk

I dag har jeg vært på tidlig besøk hos Tirsdagmorgen og Paal Leveraas. Hvis du lurer på hvordan det gikk, finner du svaret her.

Jeg takker for tillit og gjestfrihet, og for gode tilbakemeldinger fra verten underveis, og springer videre til en to dagers arbeidsøkt satt av til internt bruk og langtidsplanlegging sammen med mine seks gode kolleger i Vingelen Utvikling. Tror dette blir en bra dag!

Sola har snudd, med løfte om sommer i år også...

Langtidsplanlegging: Sola har snudd, så vi styrer mot sommer i år også…

8 thoughts on “På tirsdagsmorgensbesøk

  1. Hei, jeg leste innlegget om klokken som stopper opp. Selv tror jeg at det i blant ikke går an å legge alt bak seg, starte klokken på nytt. Men at en heller må finne en måte som gjør at en kan leve med det en har opplevd av motgang eller utfordringer, og likevel ha et rikt liv. Det igjen betyr at en kanskje fra tid til annen kan tillate seg å kjenne på det livet en har levd, og ikke bare se framover.

    Bjørn

    Lik

    • Hei Bjørn, jeg tror heller ikke det er mulig å legge alt bak seg, vi er et produkt av det livet vi har levd og de opplevelsene vi har hatt. Det jeg noen ganger får lyst til å utfordre likevel, er når disse tingene fyller hele rommet og overskygger muligheten til det du beskriver som «likevel ha et rikt liv». Livet er så mye, og det jeg mener vi har påvirkningskraft på, er om vi leter etter evt holder fast ved de positive eller de negative elementene. Banalt eksempel, men for å illustrere: Hvis du blir bedt ut på tur en sen vinterkveld, vil du da tenke «Ja, Stjernehimmelen er sikkert fin i kveld!» eller «Nei, Jeg kommer sikkert til å fryse.»?

      Lik

      • Jeg ser problematikken, selv om det i Bergen regner mer enn det er kaldt.;)

        Jeg tror at dette med å klamre seg til vonde opplevelser i blant kan ende opp med å handle om identitet. For noen ganger kan livet stjele det meste fra deg, og tilslutt har du kanskje ikke mer igjen enn smerten. Da kan det være vanskelig å gi slipp på den også, og det som ledet fram til den. For det vil jo ikke bli noe igjen da, om det som gjør vondt blir borte. Det finnes ingenting en kan erstatte det med, kan man komme til å tro. Alt en eier er sin egen historie og den lille kjernen i seg selv som verker og verker. Og alt rundt har mistet sin mening. Ofte kan det handle om en depresjon, som aldri har blitt tatt tak i. Jeg tror enkelte mennesker kan leve i årevis med depresjoner eller nedstemthet, uten at det blir gjort noe for å forandre på det. Tilslutt blir det den eneste virkeligheten en kjenner.

        Men det er selvfølgelig en illusjon å tro at det for alltid må være slik. Så det er mulig å stille spørsmålstegn ved illusjonen. Som ved så mange andre illusjoner vi bruker til å holde oss flytende ved hjelp av. Selv levde jeg i mange år på illusjonen om at jeg helt sikkert ville få en premie om jeg bare var snill nok, og gjorde alt som ble forventet av meg. Men premien lot vente på seg. Noe som kanskje kan skyldes at jeg likevel ikke var uselvisk nok. I så fall får jeg klare meg uten noen premie.:)

        Bjørn

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s