Tilfeldig turist og nære relasjoner

Har du lest boka Tilfeldig turist av Anne Tyler? Hvis ikke er det dagens bokanbefaling. Det er mange år siden jeg leste den, og senere så filmen. Historien har jeg fortsatt med meg, og den har dukket opp i tankene mine igjen de siste dagene. På leting etter bokomtaler, fant jeg dette innlegget av en mann på bokelskere.no:

Tilfeldig turist

Tilfeldig turist

«Jeg registrer er med en viss undring at av 24 personer som har lest boka er det kun 4 menn… Jeg leste boka for over 20 år siden, jeg så filmen med en underskjønn Geena Davis i hovedrollen (en rolle som innkasserte henne en Oscar) og i ettertid så fremstår den som en av mine favorittromaner. En konservativ mann skriver reisedagbøker for den tilfeldige turist som ikke ønsker overraskelser, livredd for å hengi seg til det impulsive, og en kontrollfrik som mister kontrollen i møte med en fantastisk impulsiv og sprudlende kvinne. Hvilken fantastisk fantasi for enhver mann og hvilken ironi at ikke flere menn leser dette sjarmtrollet av en bok.»

Macom Leary skriver reisehåndbøker om hvordan å befrakte seg rundt i verden uten å måtte forholde seg til andre mennesker. Han er nyskilt i kjølvannet av å ha mistet et barn under tragiske omstendigheter. Ellers holder han folk på en armlengdes avstand og har kontroll på det meste, unntatt hunden sin. Hele livet hans blir plutselig snudd på hodet når den unge, vakre kenneleieren Muriel begynner å engasjere seg i forholdet mellom hund og eier.

Grunnen til at jeg husker akkurat denne boka så godt, er avslutningen, der Macon (spilt av William Hurt i filmen) får mulighet til å velge mellom å gå tilbake til sin fraskilte kone eller etablere et fast forhold til sin nye venninne. Disse to representerer helt ulike verdier i livet hans. Macons logikk er klar: «Det viktigste er ikke hvem jeg elsker mest, men hvem jeg er når vi er sammen» (fritt oversatt) Det handler altså om å like seg selv, og de sidene vi henter ut i samvær med andre mennesker.

I filmen Moonstruck med Cher og Nicolas Cage i hovedrollene, presenterer datteren en frier og et forestående bryllup for moren. «Do you love him?» spør moren, og når datteren drar på det, fortsetter hun: «Then you’ll be happy.» I kjærestens fravær før bryllupet innleder datteren et forhold til en annen mann. Moren stiller det samme spørsmålet igjen, og får et klart og utvetydig «Yes!» til svar. Denne gangen fraråder moren ekteskap, med denne begrunnelsen: «If you love them too much, they’ll make you unhappy!»

Det finnes neppe noen fasitsvar på disse spørsmålene. Jenny satte nylig sitt likhetstegn mellom dum og forelsket, og jeg håper hun nyter hvert sekund. Jeg har vært der også, men ofte lurer jeg på, som Macon, om det viktigste er å knytte bånd til mennesker som gjør at jeg henter ut det beste i meg selv, noe som igjen fører til at jeg trives best mulig med min egen person. Denne opplevelsen måles ikke nødvendigvis i styrken på følelsene, men i graden av gjensidig respekt, interesse og handlingsrom. Slike tanker bryter med det familieterapeut Anne Kyong Sook Øfsti beskriver som den romantiske diskurs, eller forestillingen om den altoppslukende kjærligheten som det eneste saliggjørende for et parforhold. Hva tenker du om dette temaet?

14 thoughts on “Tilfeldig turist og nære relasjoner

  1. Har vi ikke skrevet om dette før?

    Den altoppslukende kjærligheten lar det bli lite plass igjen, til seg selv og til andre og annet i livet. Den er vidunderlig destruktiv og krevende, denne kjærligheten, fordi den sluker alt. Også den som elsker.

    Ha en vakker 1.dag og en klem 🙂

    Lik

  2. I konflikten mellom kryp og bufe tar jeg ikke stilling. Jeg er selv et villdyr. For se – kvinnene er av to slag, og vil gjerne tenke dualismer. Menn, til forskjell, er av tre slag. De tre slagene (se Skapelsesberetningen, 1. Mosebok, 1:24) ble av Jesus henvist til som typer (Matteusevangeliet, 19:12).

    Lik

  3. “Det viktigste er ikke hvem jeg elsker mest, men hvem jeg er når vi er sammen”
    Det viser at vi påvirkes av dem vi er sammen med. At man spiller forskjellige roller, avhengig av hvem man spiller for.

    Lik

    • Jeg leste en interessant artikkel med Per Fugeli i dag, og klipper freidig:

      «På sporet av den tapte tid retter Marcel Proust på Shakespeare: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong.»»

      Behovet for tilhørighet preger valgene våre, og vi henter fram ulike sider ved oss selv..

      http://www.dagbladet.no/a/24950999/

      Lik

  4. Jeg leste denne boka etter anbefaling fra deg, og likte den veldig godt! Og filmen må jeg jo se til å få sett, liker jo begge skuespillerne kjempegodt. Når det gjelder den altoppslukende kjærligheten, tror jeg den gjør blind. Spesielt dersom en ikke kan være seg selv. De mest varige og beste for sjela, innbiller jeg meg å tilbringe livet sitt med mennesker som tillater en å være seg selv, uansett hva slags ‘skap’ det dreier seg om, vennskap eller ekteskap.

    Lik

  5. Kjærlighet er å tørre å være hudløs, å tørre å miste kontroll, å tørre å kaste seg ut på ukjent grunn, å tørre å la seg invadere og inspirere. Kjærlighet er å tørre…. å være tilstede i egen kropp og å flyte med på den mest fantastiske og utfordrende reise livet kan tilby! Å være forelsket er en tilstand her og nå. Den kan ikke settes på vent eller parkeres til senere. Til de som er forelsket: nyt det på godt og vondt. Det er et privilegium alle forunt 🙂

    Lik

  6. Tilbaketråkk: 5 om dagen « fjellcoachen

  7. Tilbaketråkk: Jeg kan ikke kjærlighet | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s