Så går det rundt…

.. eller var det vi som gikk rundt den busken i sangen? Jula nærmer seg, og jeg havner inn i min sedvanlige desembertilstand, bedre kjent som dvale. Fra hulen min, som har peis og vindu med utsikt, observerer jeg travle mennesker som fyker rundt for å tilfredsstille…, ja hva eller hvem er det egentlig de skal tilfredsstille?

Nesten alle jeg kjenner er stresset eller frustrert før jul, over det de ikke rekker, over den perfekte gaven de ikke klarer å finne, over egne og andres forventninger som er umulige å innfri, eller over familiekonstellasjoner som blir satt på prøve når julekabalen skal nisselegges.  Og selv skrur jeg altså ned tempoet. Hvert år. Fordi det i mitt hode koker ned til én ting. Jula handler om å verdsette det jeg allerede har, og den ekstra innpakningen med glitter og stas har utrolig liten betydning, egentlig. Uansett når det er på året, betyr akkurat de samme menneskene akkurat like mye for meg, og skulle vi gå inn i jula uten ei eneste julekake eller med støv i krokene, har vi det akkurat like bra sammen for det.

Jeg innrømmer at jeg koser meg med å finne personlige gaver til hver enkelt,   faktisk så mye at de fleste gavene gjerne er ferdig innpakket før første søndag i advent. Denne vanen har noen ganger vist seg å være en utfordring, siden handelen allerede er gjort når de siste, viktige ønskene kommer på bordet eller forhold hos mottakeren endrer seg..

Men i desember plukker jeg ut de få aktivitetene som jeg vet er ekstra viktige for de menneskene som er viktige for meg, enten det er en pepperkakekveld på tvers av generasjoner, en førjulskonsert, et rakfisklag med gode venner, eller å lage opp elgkarbonader til en bedre romjulsmiddag. Resten får gå sin skjeve gang. Jeg vil ha tid og overskudd med mine i jula, og ikke sitte som et slakt i sofaen når høytiden ringes inn. Slik tenker jeg her jeg sitter foran peisen min og grubler på om all travelheten i verden er av det gode….

15 thoughts on “Så går det rundt…

  1. Åh, så godt å lese dette:-).
    Jeg tror det er forventninger som er stikkordet her. Å skulle leve opp til egne og andres forventninger kan være slitsomt, og for noen er det ikke alltid lett å skille hva som er egne og hva som er andres «krav» heller. I denne førjulstida får vi jo påminninger hele tida om hvordan vi skal ha det hjemme, gavene vi bør gi, maten vi må spise osv.
    Men til syvende og sist er det bare vi sjøl som kan bestemme, sånn som du har gjort. Og jeg henger meg gjerne på.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s