Fuglehotellet

IMG_1040

Fuglehotellet i Annecy

Ønsker du deg bøker til jul? Hvert år i november/desember kjenner jeg en sterk dragning mot enhver  bokhandel jeg passerer, og jeg går inn under påskudd av å kikke etter julegaver. Samtidig har det seg sånn at jeg gjerne vil gi bort bøker jeg selv vet er bra, og finner jeg bøker jeg har hørt om og tror er bra,  men som jeg ikke kjenner, ender jeg fort opp med å kjøpe ei bok til meg selv i stedet. Omtrent slik endte jeg opp som den glade eier av Tiger Garté s Fuglehotellet midt i november, og julegavene fikk vente litt til.

Forventningene til denne boka var nok også skrudd opp litt på forhånd, både etter entusiastisk markedsføring fra Tigers samboer Forfatterfruen, og fordi handlingen er lagt til Sunndalsøra, ett tettsted jeg har stiftet nærmere bekjentskap med de siste årene. Alt dette bidro til nysgjerrigheten, sammen med tittelen, som fikk meg til å tenke på vårens utflukt til Nord-Frankrike der jeg sto og kikket fascinert på det første fuglehotellet jeg har sett noen gang..

På høstens store utflukt var Fuglehotellet utvalgt flylitteratur, og turen gikk som en røyk. Vi følger unggutten Tor en sommerferie hos bestemor på Øra. Han har fått seg sommerjobb på Verket, fordi han ønsker å forstå mer av bestefaren han var så glad i, og som døde brått noen år tidligere. Etterhvert som han får tilgang på bit for bit i det puslespillet som handler om bestefarens oppvekst, liv og død, tegnes et nyansert bilde av en annen tid og andre kår, og av et hjertevarmt menneske som gjør så godt han han ut fra sine forutsetninger og sitt ståsted. Tiger Garté har funnet en form som driver leseren framover, og som berører.

Tankene mine reiste videre til min egen far, som døde i 2011, og alle undringene som fulgte i kjølvannet av den avskjeden. Hvem var han egentlig, innerst inne? Hva drømte han om? Ble livet slik han hadde tenkt? Opplevde han å komme til kort? De siste årene far levde, var preget av demens. Vi mistet mye av ham på veien dit, samtidig snakket han mer åpent i klare øyeblikk, og fortalte historier fra tidlig voksenliv og de drømmene han bar på. Disse skjøre samtalestundene har jeg tatt med meg videre som verdifulle gaver.  Unggutten Tors behov for å forstå, er allment. Vi er alle et produkt av egen oppvekst og av generasjonene før oss, og i fortida ligger nøkler til å forstå oss selv.

Kanskje gir jeg boka videre, kanskje beholder jeg den. Uansett, skal jeg lage liste med  julegavetips fra en bokhandel, er Fuglehotellet med på lista. Og til Tiger, fortsett å skrive!

9 thoughts on “Fuglehotellet

  1. Å nå lengter jeg virkelig etter gode øyne. Jeg ble skikkelig lesesugen.
    Jeg undres på om vi noen sinne KAN kjenne noen, til bunns og egentlig litt på om det er tilrådelig?
    Jeg forstår lengselen etter å vite mest mulig om sitt opphav, ikke minst for å se seg selv, Men likevel. Nei jeg undres fortsatt ..
    Klem i kvelden 🙂

    Lik

  2. Det er rart hvordan bøker kan spore oss på våre egne liv og få oss til å fundere på oss selv og mennesker rundt oss. Noen bøker har denne egenskapen, andre bøker ikke. Og ulike bøker kaller på ulike mennesker og ulike skjebner.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s