Du gjorde så godt du kunne..

…ut fra det du visste da!

Hender det at du har gjort noe du anger på, eller at du angrer på noe du ikke gjorde, og at du ser tilbake og tenker at du burde visst bedre?

Etterpåklokskap er også en klokskap, men den har sine begrensninger. Den viktigste begrensningen ligger i dette: Når du evaluerer tidligere situasjoner du var en del av, er brillene du bruker preget av den lærdommen du har nå, ikke den du hadde da, og det vil være lett å klandre seg selv for den utilstrekkeligheten som blir synlig gjennom disse brillene.  Derfor er det viktig å minne seg selv på: Du gjorde så godt du kunne ut fra det du visste da!

Som ung personalansvarlig fikk jeg en telefon fra en kollega en lørdagskveld. Hun var nedfor og snakkesalig, og slik jeg vurderte det  da, ikke helt edru. Selv sto jeg midt oppe i legging av to små, og hadde gjort alt klart til en trivelig lørdagskveld når det ble stille i huset. Jeg svarte hyggelig men bestemt at jeg gjerne ville snakke med henne, men helst i arbeidstida på mandag. Da jeg kom på jobb neste mandag, fikk jeg beskjeden om at hun ikke kom tilbake, hun hadde tatt sitt eget liv på søndag. I etterkant ser jeg selvfølgelig at jeg burde sett alvoret i situasjonen da hun ringte, men den erfaringen har kommet med årene. Jeg har også brukt mye tid på å tilgi meg selv for den feilvurderingen, men nå vet jeg at jeg gjorde så godt i jeg kunne ut fra det jeg visste da.

På samme måte har jeg tatt valg i voksenlivet mitt som har fått andre konsekvenser både for meg selv og for ungene enn det jeg tenkte da valgene ble tatt. Uansett om konsekvensene har slått negativt eller positivt ut, forandrer det ikke det faktum at også disse beslutningene ble tatt ut fra de forutsetningene og det erfaringsgrunnlaget jeg hadde da. Likevel har jeg brukt tid på å klandre meg selv for noen av disse valgene, før jeg etter hvert har klart å konvertere erfaringene til nyttig læring og en viktig del av min egen modningsprosess.

Hva trenger vi disse erfaringene til?  For det første tenker jeg det er viktig å tilgi seg selv de valgene som har slått feil ut, eller har fått utilsiktede konsekvenser. Tiden vi bruker på å klandre oss selv, er lite konstruktiv både for oss selv og andre.  Hvis vi graver oss selv ned, blir vi dessuten til enda mindre nytte for andre mennesker, også de vi rammet i forrige runde og som vi ønsker å ta vare på.

Det andre handler om å sortere. Hva har jeg lært av dette? Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang?  Er det noe jeg kan gjøre for å rette opp igjen det som har skjedd, eller er det viktigst å forebygge at det skjer igjen?  Var alt i denne situasjonen negativt, eller er det noe positivt her som jeg ønsker å ta med videre?  Hva var det positive formålet med det jeg gjorde/ikke gjorde?

Uansett, husk at du gjorde så godt du kunne ut fra det du visste da!

13 thoughts on “Du gjorde så godt du kunne..

  1. Det er mange ting jeg har gjort som jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes. Ja, noen ting angrer jeg på, men det er kun da hvor jeg har såret andre, familie, venner…meg selv. Men hvordan tilgi seg selv? Det har jeg ennå ikke lært….tiden leger alle sår?

    Lik

    • Ja den som hadde et fasitsvar på det.. Det eneste jeg vet er at når du lærer akkurat det, blir det enklere å gjøre de riktige tingene senere,nettopp fordi du er i læring og blir mer fortrolig med hva du vil stå for selv, og hvilke valg som kjennes riktige ut, for deg selv og for andre. Er det ikke et uttrykk som heter «klok av skade»? Noen ganger kan vi ikke unngå å såre andre, rett og slett fordi de har forventninger vi ikke kan innfri hvis vi skal ta vare på oss selv også.

      Har vært inne og lest på bloggen din, og det ser spennende ut! Vil gjerne lære mer om Taiwan, og om sirkus..

      Lik

  2. Takk fjellcoachen for ditt innlegg i dag , takk for at du deler egen opplevelse og erfaring. Livet kommer noen ganger i klumper, og hadde vi hver dag visst utfallet av de handlinger vi gjør, så hadde vi vært forskånet fra alt det som har gjort oss klok. DET forsøker jeg å fylle meg med. Din historie er sår. Samtidig så kjenner jeg på at du likevel gjorde det som var riktig- for deg.
    Når det gjelder tilgivelse som Heidi nevner så leste jeg forleden noe jeg ble veldig takknemlig over å finne – fordi det er så vanskelig å tilgi seg selv- Noen skrev at veien til tilgivelse kunne være så vanskelig at den ble umulig for noen, men at veien inn til en form for tilgivelse kunne være å se på begrepet og handlingen «fordømming». Uten fordømming eksisterer ikke behovet for å tilgi. Jeg har ikke tenkt den igjennom enda, men jeg synes det høres klokt ut . Varm klem til deg og ha en god uke🙂

    Lik

  3. Det er vel lettere å tilgi andre enn å tilgi seg selv? Og det hele koker vel egentlig ned til et lite spørsmål: Hadde jeg gjort det igjen, med min viten i dag?

    Jeg tror at om man, ærlig og oppriktig, kan svare et nei, har handlingen som fikk fatale eller vonde konsekvenser, gitt lærdom og kunnskap. Kanskje til og med innsikt. Som du ser bruker jeg tre begreper som for mange er omtrent synonyme,

    Så er vi vel tilbake til dette med å vise seg selv raushet og vennlighet. Og det er ikke alltid lett.

    Klem i kvelden🙂 Det er november og alle trenger en klem, i november.

    Lik

  4. Takk til deg for November Rain i dag, mormor! Du stilte det viktigste spørsmålet av alle: Hadde jeg gjort det igjen, med min viten i dag? Ikke? Men den viten’en hadde du kanskje ikke da? Og hva er det da å (for)dømme?

    Lik

  5. Det er ikke alltid vi handler riktig, det er fordi vi er mennesker. Dessuten har vi sjelden fasiten i forkant. Det viktigste vi kan lære er å tilgi oss selv.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s