Endringskompetanse i hverdagen

For noen år siden satt jeg på toget og kom i prat med en mann ansatt i en nedleggingstruet bedrift. Jeg spurte litt om stemningen på arbeidsplassen, og han svarte omtrent slik: «Du vet, mange er urolige, de har aldri tidligere opplevd å miste jobben, og er redde for hva framtida vil bringe. For meg er det fjerde gang jeg opplever nedleggelse. Det har gått bra hver gang før, så det gjør det sikkert nå også.» Det viste seg at han fikk rett i det.

Den ekstreme motsatsen til denne innstillingen opplevde jeg da ungene var små. I nabolaget bodde flere familier med tenåringsbarn, og jeg la spesielt merke til et ungt kjærestepar som hadde alle ressurser på sin side, de var både vakre, intelligente og hyggelige, på god fot med familiene sine og godt likt i vennegjengen.  Likevel,  da hun slo opp, raste alt sammen for gutten, og han valgte å ta sitt eget liv. Han hadde ingen erfaring på at selv intens smerte går over, og at gode tider kommer etter dårlige.

«Du vet hva du har, men ikke hva du får» er en setning jeg neppe er alene om å  huske  fra oppveksten, fra ei tid da verdien «å forvalte det bestående» sto høyt i kurs. De siste årene har «endringskompetanse» seilt opp som en minst like viktig verdi. For meg handler endringskompetanse om å være bevisst sine egne ressurser, og være villig til å prøve ut disse ressursene på nye måter. Det handler om å prøve og feile, om om å minne seg selv på at «jeg klarte da å omstille forrige gang, så det klarer jeg sikkert en gang til.» Endringskompetanse kommer med øvelse. Her om dagen hørte jeg om en far som var så opptatt i å gi ungene sine nødvendig endringskompetanse for klare livets mange omstillinger, at der i huset måtte alle skifte soverom en gang i året.

Sist livet mitt tok en uventet sving som kom litt brått på, stilte jeg meg opp foran speilet og startet en dialog med meg selv som lød omtrent slik: «Nå, hvilke av ressursene dine trenger du nå? Hva har du erfart at du er skikkelig god på?»  «Jo, jeg har erfart at det kan komme mye bra ut av forandringer.» «Hva mer?» «Jeg liker jo egentlig å begynne på nye prosjekter også.»  «Så stå ikke der og heng, rett opp ryggen og ta i bruk de ressursene dine!»  

Endringskompetanse i hverdagen er viktig, rett og slett fordi det er mye vi ikke kan planlegge, men som vi må forholde oss til likevel, enten vi vil eller ikke. Og som abbedissen i Sound of Music så klokt sa det: «When God closes a door, he always opens a window.»

8 thoughts on “Endringskompetanse i hverdagen

  1. Ja, «villkatta», vinduer er gode å ha – hvis en husker å titte ut av dem. Der er ikke alltid en klarer å se selv det største panoramavindu – uten å få litt hjelp. 😉
    Det er ikke alltid det skal så mye til, heller. Noen gode ord, litt praktisk hjelp eller en god samtale.

    Lik

    • Var litt raskt ute med å svare Villkatta i sted, og glemte helt Abbedissens kloke ord i farten.. Vinduer er verdifulle på mange måter, noen ganger kommer mulighetene inn vinduet, andre ganger ligger mulighetene utenfor og venter på at du oppsøker dem..

      Lik

  2. På min arbeidsplass har vi vært gjennom mange omstillinger og nedbemanninger og nedleggelse av en hel avdeling. Hva innebærer egentlig endringskompetanse? er det noe man innehar eller er det noe man lærer, eller noe man bare må være positiv til og finne seg i at slik er det?

    Lik

    • Velkommen hit, Ansatt! Det er et godt spørsmål du stiller. Slik jeg ser det, er endringskompetanse noe vi alle har, ellers ville vi ikke overlevd. Dvs vi har evnen til å forholde oss til endringer rundt oss, og til selv å ta initiativ til endring når dette synes nødvendig. Men vi har også en vurderingsevne (og tidligere erfaringer), og noen ganger trekker dette i en annen retning enn endringen vi er midt oppe i. Det som skjer, kjennes rett og slett ikke riktig ut, og hva slags endringskompetanse trenger vi da? Jeg opplever at det er det spørsmålet ditt gjelder? Er dette noe jeg MÅ være med på? Hvilke alternativer har jeg? Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av situasjonen? Noen gang lærer vi at ting blir bedre enn fryktet, og at endringen også bærer noe positivt med seg, andre ganger lærer vi at her er det best å skygge banen, og heller velge en annen arena. Begge deler er endringskompetanse tenker jeg.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s