En indre grunnstemning av glede

Det finnes atskillige hyllemetre med bøker om veien til et lykkelig liv. Disse bøkene har aldri fristet meg, rett og slett fordi jeg  heller enn å hige mot et lykkelig liv, er opptatt av å ha et liv der jeg selv er levende  tilstede i alle opp-og nedturer, omveier og krinkelkroker livet har å by på. Glansbildene kan andre ta seg av. Derimot hadde jeg ei samtale her om dagen, der den jeg snakket med ønsket seg «en indre grunnstemning av glede».  «Now we’re talking» tenkte jeg, «dette kan jeg være med på!»

Et fyrtårn i eget liv?

Men hva ligger det egentlig i en indre grunnstemning av glede?
Jeg tenker at når jeg evner å leve i balanse med mine egne verdier, og når jeg kan stå for det jeg gjør og det jeg sier, klarer jeg også å ta vare på grunnstemningen av glede, selv når det blåser rundt meg. For meg henger disse tingene sammen. Den som står støtt i eget liv, tåler noen dytt uten å komme ut av balanse. Selvfølgelig er det også ytre faktorer som påvirker grunnstemningen, slik som å ha noen å være glad i, vennskap, mestring , respekt, sanseinntrykk, opplevelser, utfordringer, ro, nærhet og helse. Men den indre grunnstemningen, kommer som navnet sier, innenfra. Den handler om å tåle seg selv, og å like seg selv. Det går an å trene på det også 🙂

Kanskje er det dette Gabriellas song fra Så som i Himmelen handler om?

Gabriellas sång (melodi: Stefan Nilsson Tekst: Helen Sjöholm)

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten glimt
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv.

35 thoughts on “En indre grunnstemning av glede

  1. Gabriellas song kom til meg som ett brak for noen år siden. Den satte meg i gang med det jeg kaller «masteroppgaven min i livet «- å gi slipp på det jeg ikke behøver å dra på. Noen ganger hører jeg den og fylles med glede over alt jeg har mestret og overlevd, andre ganger hører jeg den og gråter over alt livet har bydd på av hard læring. For å kunne fylles med glede- må vi tømme ut noe av sorgen. Og jeg tenker at vi lett kan tildekke sorgen med overdoser av positiv psykologi og utagerende lykkesamling. Jeg har følt på dyp sorg, og det jeg ønsket meg da var å kunne HØRE fuglene synge. Fuglene sang jo uansett, men jeg hørte det ikke. Så det var mitt bilde på å føle gleden. Vi må vel GJENNOM de vonde følelsene for å anerkjenne dem- bøker om å finne gleden handler ofte om å gå FORBI sorg og vonde følelser. MEN jeg tenker at det er en god vei å gå å SØKE gleden- når vi har definert hva GLEDE er for oss.

    Lik

  2. Kjenner meg igjen i det Tanketrollet skriver her. Dyp glede kommer innenfra. Har man mange fortrengte sorger kan det ta tid å komme dit.
    Men det kommer, litt etter litt, når man klarer være i seg selv, på godt og vondt, er min erfaring. Egentlig ikke gjøre så mye, bare være.

    Lik

  3. Takk skal du ha gamle ugle, du som lærte meg uttrykket «kunsten å tåle seg sev». Det er en kunstart, og hvilken berikelse (og indre glede) når den mestres! Jeg tror den mestringsopplevelsen kommer og går litt for folk flest, Akkurat nå øver jeg intensivt, og det er helt ok..

    Lik

    • Så fint å høre at tanker sprer seg –
      Har akkurat vært inne hos Tanketrollet og lest om «å overgi seg til seg selv». Det traff meg i dyp gjenkjennelse.

      Og fordi både metaforer og språklige hjelpebegreper er individuelle, så er ikke jeg av de som kaller det øve, jeg har assosiasjoner til det ordet dessverre, som forstyrrer.
      Jeg opplever at jeg lar kroppen få være seg selv, sammen med meg, mer og mer, i det tempoet som kroppen selv trenger.

      Dette innlegget dit her minnet meg om et dikt jeg har på lager, fra noen år tilbake. Kanskje er det snart modent for utslipp?

      Lik

    • Tusen takk kjære villkatte,viktig det du sier om pusten. Det kommer mer om pust og balanse her etterhvert 🙂 Håper denne siste septemberdagen er like flott hos deg som her på fjellet!

      Lik

    • Takk til deg, Mirapisani, det ble en flott kveld i går. faktisk så flott at jeg ikke slo på pc’n :-). Jeg blir glad når det jeg skriver er til nytte.Ha en flott tirsdagskveld!

      Lik

  4. Grunnstemning av glede. Herlig «bilde»!
    Jeg tror nok en slik grunnstemning kan være delvis medfødt, men aller mest tillært. Vi opplever forskjellig gjennom livet som er med å forme vårt syn på verden rundt oss, synet på oss selv og andre.
    Enkelte ser nesten bare det som er negativt og vanskelig. Ja, selv det som utelukkende er positivt og bra finner de noe fælt med. For de har kanskje erfart at det ikke lønner seg å glede seg, da kommer det en «nedtur» etterpå. De går liksom med et negativt «filter» over øynene.
    Mange opplever meg som «alltid» positiv og blid. Det er slett ikke slik, men mitt «filter» er innstilt på det positive. For jeg har lært at etter det negative eller leie, kommer nye ting å glede seg over.

    Lik

    • Vi kan velge hvilken historie vi forteller tenker jeg, og hva vi legger vekt på i de opplevelsene som vi er en del av. For meg er det viktigere å være til stede i følelsene mine enn at de bare skal være positive. Filteret mitt er nok grunnleggende positivt, på leting etter de mulighetene og læringen som ligger i ulike opplevelser og situasjoner.

      Lik

  5. Så fint innlegg! Grunnstemningen min er ofte en rolig tilfredshet, selv når jeg er fylt med vanskelige følelser. Bakenfor tanke og følelse.
    Jeg har prøvd å forklare det for andre mennesker, som ikke tror at det går an. «Du kan ikke være både tilfreds og sint/trist (osv) på en gang!» Jo, faktisk kan jeg det. Bakenfor alle følelser og «things of the moment» er det hele tiden en ro og stille tilfredshet. Det er jo denne naturlige sjelstilstanden vi kommer i kontakt med når vi mediterer eller praktiserer mindfulness. (Jeg har gjort mye av begge deler.) Den er der hele tiden, det er lett å bli så fanget i tanker og følelser at den overdøves, ikke en gang merkes 🙂

    Lik

  6. Velkommen hit Confessing Empress! Jeg tror jeg kan forstå den følelsen. Å være hel som menneske kan godt innebære en indre ro samtidig som vi har rom til hele følelsesspekteret, sinne og frustrasjon inkludert. Det handler om å være hjemme i seg selv.

    Lik

  7. Jeg tror også jeg forstår det The Confessing Empress skriver om. Jeg tenker at det krever integritet, dvs at grunnmuren i det personlige byggverk ikke har for mange alvorlige sprekker. Noe som kan kreve en del reparasjonsarbeid.

    Derfor synes jeg det er vanskelig å forholde seg til andres opplevelser av dette, da dette er høyst individuelt.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s