Jeg hadde jo egentlig lyst, men så ble det enda ei må-oppgave..

Er det noen som kjenner seg igjen?  Du har lenge tenkt på at zumba kan være noe for deg, ser for deg morsomme treningstimer og en spenstig kropp, og i august tar du skrittet helt ut og melder deg på et program som går hver tirsdag kveld utover høsten…  I etterkant kommer motstanden. «Uff, må jeg ut i kveld også?»  «Nå trenger jeg virkelig å slappe av, kanskje jeg skal finne ei bok i stedet?»

Her om dagen snakket jeg med ei som har det akkurat slik, og etter noen runder fant hun ut at det er frihetstrangen hennes som gjør opprør. Hun har  satt likhetstegn mellom fast opplegg hver tirsdagskveld og frihetsberøvelse. Samtidig er hun tydelig på at det er viktig for henne å holde seg i form, og at hun burde trene mer.

Bør, må og vil er tre ord vi bruker mye i det norske språket, og vi er ikke alltid like bevisst styrken i de ulike ordene. Når du velger å bruke ett av disse ordene i stedet for et annet, velger du samtidig å gi deg selv de instruksjonene som følger med ordet.

  • Bør: Gir assosiasjoner til dårlig samvittighet, skam, utilstrekkelighet, forventninger osv.. , og har lite å gjøre med energi, handling og lyst.
  • Må: Gir assosiasjoner til plikt, ansvar, tvang, pålegg, forventninger, fører ofte til handling, men lite energi og lyst.
  • Vil: Gir assosiasjoner til styrke, glede, handlekraft, mål, energi og lyst.

Men hvorfor forflytter noe vi egentlig har lyst til seg, og ender opp som plikt/frihetsberøvelse?  Her kommer noen spørsmål som kanskje kan gi svaret på akkurat det:

Hvor mange andre må/bør oppgaver har du? Hva med å kartlegge summen av hele uka? Hvilke justeringer vil du gjøre på ukeplanen?

Hvordan kan du ivareta frihetsbehovet ditt, og allikevel komme i form?

Hvordan snakker du med deg selv i forkant av ei avtale?

Finnes det situasjoner der du har faste avtaler, uten at det oppleves som frihetsberøvelse? Hva kjennetegner disse situasjonene?

Har det hendt at du ikke har hatt lyst, men kommet deg ut likevel? Hvis ja, hvordan har du da opplevd det når du har gjennomført avtalen?

Hvilke ord velger du å bruke? Bør, må eller vil?

Jeg bare spør…  🙂

8 thoughts on “Jeg hadde jo egentlig lyst, men så ble det enda ei må-oppgave..

  1. Måtte smile, for dette høyrdes ut som meg! Eg har ganske full timeplan, med eitt-åring samstundes som eg har deltidsarbeide, verv i organisasjon, hund og trening. Alt har eg lyst til og er bra for meg å halde på med, men nokre dagar kjendes det ut som ja, plikt og tvang. Det hjelper meg å stoppe opp og tenke på kvifor eg valde å byrje med til dømes treninga, eller tenke på kor lukkeleg hunden vert etter litt kvalitetstid med matmor ute i naturen.
    Erfaringa mi er at det er alltid verd det, samstundes så tillet eg meg sjølv til rolige kvelder dersom eg har behov for det. Det er viktig å kjenne etter kroppen sine signaler, tykker eg. Når nok er nok, kjendes eg ofte forkjøla ut, utan at eg faktisk er forkjøla! 🙂

    Lik

    • Heia Villkatta, du snakker om å ta eierskap til egne valg og verdier, og samtidig lytte til de signalene kroppen gir. Kroppen er en venn, tenker jeg, den passer på oss når vi ikke har vett til å gjøre det selv :-).

      Lik

  2. Jeg har det vel stort sett slik at når jeg ikke rammes av «snill pike», bruker jeg vil. Men når den snille piken maler meg inn i et hjørne blir både bør og må.
    Der med blir ting ikke helt som de skal, og lystbetonte oppgaver blir plikt og åk.
    Det går over og jeg bruker vel egentlig ingen bevisste teknikker, men tenker litt: Er det egentlig nødvendig og hvorfor ikke?
    Ha en fin dag 🙂

    Lik

    • God morgen mormor, «når den snille piken maler meg inn i hjørnet» godt beskrevet! Å stille seg selv kontrollspørsmål underveis er kanskje ikke en bevisst teknikk, men en effektiv teknikk er det ihvertfall, spesielt når vi klarer å forholde oss konstruktivt til svarene vi får :-).

      Lik

  3. Jeg har begynt å bruke ordet kan, mye mer enn før. Jeg har over-villet. Og trenger først og fremst å merke hva som er ok for meg, og det er det jeg mener med kan. Den flinke piken jeg er, hun vil for mye som hun egentlig ikke kan
    .
    Må og bør er ord jeg grøsser lett til, de gir dype dårlige assosiasjoner og jeg prøver holde meg unna dem.

    Lik

  4. Når noe går fra vil til må, er det bare å slutte med det, det er min konklusjon. Og jeg har også funnet ut litt om hva slags ting som gjør akkurat det. Trening for treningens skyld er en favoritt. Å legge inn en ukentlig tur ut i naturen for turens skyld er mye bedre! Men etter hvert som høsten og vinteren setter inn, ser jeg at det fort kan bli en «må»-ting dette også. Det skal ikke være enkelt…

    Lik

    • Enkelt er det ikke, og til alt overmål er det enkelte ting man faktisk må enten man vil eller ikke, og da er det øvelse å hente fram ressursene i den situasjonen. Med litt leting finner vi posititve elementer i må-situasjonene også, spm for eksempel «så godt det blir etterpå»..

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s