Om å kunne ting utenat, og om å sette seg mål…

Når jeg virkelig skal kose meg og har pc’n tilgjengelig, går jeg inn på bloggen til ordkunstner, forfatter og journalist Jakob Arvola. Sist jeg var innom Jakobs blogg, fant jeg Notat om å kunne ting utenat,  og dagen fikk en god start.  Selv har jeg hatt den gaven at ord og setninger lett setter seg fast i hodet, en gave som dessverre har blitt litt frynsete i kanten med åra.  Da jeg startet på videreutdanningen min for noen år siden, registrerte jeg at noen medstudenter var litt reservert i forhold til meg, og jeg prøvde å finne ut hva som lå bak. En dag fikk jeg forklaringen: Jeg noterer nesten aldri underveis i en undervisningssituasjon, og dette ble av noen opplevd som arrogant og at jeg ikke trodde jeg hadde noe å lære. Saken er at  jeg foretrekker å ha full fokus på å lytte, se og derigjennom lære. For meg tar notatene oppmerksomheten vekk fra opplevelsen, de reduserer rett og slett læringen, og det vil jeg ikke. Misforståelsen ble oppklart, og kjemien falt på plass.

Vi bruker forskjellige hjelpemidler til å lære utenat, og rim og regler er blant disse. «Durc, führ, gegen, ohne, wieder, um, setze in akkusativ, oder bist du dumm» sitter fortsatt spikret etter tysktimene på ungdomsskolen.  (Tar forbehold om skrivefeil, det er lyden av ordene jeg husker). Småbyene i Østfold ligger på rekke og rad: Hvis jeg fikk Råde ville jeg Rygge til Moss.  Og Slipesteinen til Jakob Sande er fortsatt med meg etter ei grundig innøvd  diktopplesning på barneskolen.

I år har jeg fått gleden av å bli med i Innovasjon Norges lag av FRAM rådgivere i Hedmark og Oppland, og skal arbeide med strategi prosesser i utvalgte deltakerbedrifter. Arbeidet starter til uka, og jeg gleder meg. Jeg har kjent til FRAM i flere år, og navnet er i seg selv ei huskeregle for hva som kjennetegner gode mål. Et godt, strategisk mål skal være

Forstått (Forstår alle involverte hva målet innebærer??)

Realistisk (Er det mulig å nå målet?)

Akseptert (Er alle innforstått med den retningen vi har valgt?)

Målbart (Kan vi måle etterpå om vi har nådd målet?)

I coachverden heter den samme huskereglen SMART,  og har etter testing og erfaring fått med seg to nye bokstaver (ØF) for å ivareta helheten:

Spesifikt (Nøyaktig hva dreier målet seg om?)

Målbart (Som i FRAM)

Attraktiv (Ikke bare er retningen akseptert, men det er noe vi virkelig VIL)

Realistisk (som i FRAM)

Tidsbestemt (Når skal målet være nådd?)

Økologisk (Er målet forenlig med andre områder i livet/organisasjonen? Er f.eks. salgsmålene forenlig med produksjonsmålene?)

Formulert positivt (Er det et mål om noe du vil oppnå, eller noe du vil unngå?)

Med disse to huskereglene i lomma ligger grunnlaget godt til rette for å arbeide med strategi og veivalg.

Hvilke hjelpemidler bruker du for å huske? Som du ser av Jakob Arvolas notat, vet du aldri når du kan få bruk for å kunne ting utenat :-).

6 kommentarer om “Om å kunne ting utenat, og om å sette seg mål…

  1. Lammelåret

    Jeg har nok kommet til at jeg må kunne visualisere målet, før jeg kommer dit klarer jeg ikke jobbe. Å visualisere målet er ikke det samme som å kunne skrive det ned eller si det høyt, det er heller en indre forståelse eller erkjennelse av hva jeg vil; av hvordan målet «ser» ut.

    Dette er noe jeg har kommet til for ikke lenge siden. Slike nye innsikter er alltid litt rare å bli bevisst.

    Jeg har samme erfaring som deg med studiesituasjoner. Å skrive og systematisere er greit nok, men ikke i undervisningen. Da er det mer nyttig å lytte og ta inn, men helst skal stoffet være inne før undervisningen starter, eventuelt kunne sette ord på hva som er uklart eller ikke forstått.

    Liker

  2. fjellcoachen

    Hei Lammelåret, ! Det fine med slike nye innsikter er at det blir enklere å disponere tid og ressurser riktig, for nå vet du hva som fungerer best. Det er mye vi «egentlig» vet men som vi likevel ikke er bevisst. Visualisering er et godt verktøy for mange.

    Liker

  3. sotengelen

    Jeg var en av disse som kunne huske ting (nesten) fotografisk. Det førte til at enkelte lærere trodde jeg jukset.

    Evnen har etterhvert blitt noe utvannet, men jeg har fremdeles stor glede av å kunne siterte ordrett av samtaler, mange år etter.

    Husker ikke hva jeg hadde til middag i går… 😉

    Liker

    1. fjellcoachen

      Godt det er flere av oss! Denne evnen til å huske ordrett har til tider skapt frustrasjon hos mennesker jeg hunsker nøyaktig hva sa for flere måneder eller år siden…

      Liker

Legg igjen en kommentar