Hvilken sommer har du hatt?

Jeg sitter varm og tørr  i ly for øsende regnvær og sporadiske tordenskrall og leser meg opp på blogginnlegg fra den siste uka. Et tema som går igjen hos både mormor  og Ut av uføre(t) er hvilken historie vi velger å fortelle om oss selv. Vår egen historiefortelling er et tema som engasjerer meg og som jeg har skrevet om før, blant annet i The danger of a single story. Men i dag skal det altså handle om sommeren.

Hvilken sommer har du hatt? Min har bestått av gleder og skuffelser, fantastiske opplevelser, gråe dager, solskinn og drittvær. Etter hvert som augusten skrider fram, er det på tide å gjøre ei oppsummering, (nå trommer regnet virkelig på taket…) og jeg innser at det er akkurat samme prinsippet som gjelder her. Hvilken historie ønsker jeg å fortelle om min sommer? Vil jeg fortelle om det utrolige opplevelsen som det er å bli mormor for første gang, eller vil jeg fortelle om fjellturen som bød på bøtteregn fra start til slutt? Eller kanskje at den samme fjellturen bød på muligheten til å bli bedre kjent med en viktig person i livet mitt mens vi sto sammen ute i regnet og jeg lærte å kaste med stang? Vil jeg fortelle om frustrasjonen over å måtte bryte fotturen før vi var framme i Santiago de Compostela i juni, eller om alt det vi fikk oppleve nettopp fordi vi la om kursen?  Vil jeg fortelle om alle de som ikke kom på sommerfesten, eller hvor morsom kvelden ble for oss som var der?

«Det er seierherren som forteller historien» lærte jeg som barn og ble formanet til å ha det i bakhodet når jeg dykket ned i pensum og historiebøker. Historie er sjelden objektiv sannhet, den vil alltid være farget av historiefortelleren.  Vi er våre egne historiefortellere, og vi velger selv hvilken historie vi vil ta med oss videre, hva vi vil ta vare på og hva vi vil forkaste.

Hvordan har din sommer vært? Hvilken historie vil du fortelle, til deg selv og til de som vil høre på?

.

15 thoughts on “Hvilken sommer har du hatt?

  1. Det er mange sannheter og det er interessant hvilken en velger å formidle til andre. Jeg tenker at relasjonen er premissleverandør for hvilken sannhet som blir trukket fram. Hvor sårbar vil en vise seg overfor den andre? Å lete fram ulike utgaver av samme f.eks sommerferie er en spennende, og noen ganger krevende, prosess, men også veldig nyttig. Svært ulike utgaver av sannheten kan likevel være forankret i fortelleren.

    Lik

  2. Du har så rett så rett, relasjonen til mottakeren er viktig, og det jeg tror det er både riktig og sunt å nyansere hvor naken vi vil vise oss for andre.

    Men vi har også påvirkning på hvilken historie vi forteller til oss selv. Eksempel: Studenten som har jobbet hele sommeren, kan fokusere på alt han/hun har gått glipp av og at det er tungt å starte skolen igjen uten ferie, eller glede seg over handlefriheten sommerjobben vil gi gjennom resten av året..

    Lik

  3. Relasjonen er svært viktig. I ein terapeutisk samanheng vil også val av forteljing bli annleis. Men også der er perspektivet viktig. Det går an å ta fram det negative, utan at det får fylla heile rommet, heile tida. Fordi det svarer seg..

    Lik

    • Det negative har også en plass som er viktig, både som kontrast og som bakteppe.

      Likevel er det viktig at vi ikke lar det fylle rommet slik at de andre opplevelsene ikke får plass, for det er der, uansett hvor svart ting virker, så er de der, et blikk, en klem, et bilde, et minne osv.

      Lik

      • I blant vil jeg huske regnet, ikke som noe negativt, men det hører med. Til min sommer. Regn som lager flotte ringer i en pytt, som dusjer meg mildt etter et salvannsbad, Deilig regn. Og det storslagne regnet som fyller regnmåleren på null komma svisj. Jeg insisterer på å ha med det også,
        Men ikke bare. For de solglitrende stundene er der også. Med varme for sjel og kropp. Soloppganger og solnedganger som tar pusten fra en liten mormor. Når været ikke er ensidig sol eller regn er jeg fornøyd.
        En helt annen ting er jo at det er godt å ha vær å klage over 😆 når man ikke har noe annet.
        Ha en vekslende-vær-dag 🙂 med sol i kastene

        Lik

  4. Tilbaketråkk: Velg en identitet | Melivetpaaslep

  5. Jeg tror jeg skal fortsette å fortelle nye historier både om denne sommeren og om andre somre og andre ting også, i det uendelige. Og alle disse historiene er mine, og deler av min identitet.
    Og jeg vil ikke sensurere dem for meg selv. Om jeg forteller dem til andre? Det kommer an på relasjonen, som nevnt her. Og på om noen vil lytte eller om jeg trenger fortelle dem til noen. Og til ev. hvem.

    Historiene kommer lettest til meg når jeg er åpen og bare lar dem flyte. Da opplever jeg dem som mine, der og da, i den sammenhengen jeg er.

    Lik

  6. Ja, hva slags sommer har jeg hatt? Mange gleder, mest det, og noen nedturer, men det hører også med.
    Det jeg vil fortelle er om gledene etter denne sommeren, nedturene er mine private og skal ikke deles med noen.
    Det jeg vet er at begge deler er en del av meg, men har bestemt meg at størst plass skal gledene ha. Men kjenner på meg at begge deler former meg og gjør meg bedre kjent med meg sjøl.

    Lik

  7. Lenge leve historiene, variasjonenene og mangfoldet livet har å by på. Drammenselva går stor i dag etter ei særdeles fuktg natt her jeg er på besøk, og øvrge vannveier i nærområdet har lagt i overkant godt til rette for at nye historier om sommeren 2012 kan fortelles.. Våte, triste, morsomme, spennende og heftige historier om oversvømmelseser, forsinkelser, skader, isolasjon, uventede møter og hyggelige medpassasjerer..

    Noen historier vil vi dele og noen bærer vi inni oss. Den samme vurderingen ligger bak blogginnlegg også. Hvor er grenseoppgangene? Hvem forteller vi til og for? Historiene har en selvstendig verdi, og også en overføringsverdi, andres historier gir oss mulighet til å speile våre egne, uansett om vi velger å dele dem eller ikke.Selv liker jeg både å fortelle og å lytte til andres historier.

    Lik

  8. Jeg må være utestengt fra slike refleksjoner fjellcoachen. Været, og tidsbegrep som sommer, dagens dato og hvilke årstid jeg befinner meg i. Jeg oppdager det jo til slutt. Når det har gått noen måneder, eller når noen minner meg på at jeg faktisk er fysisk tilstede i verdenssluket.
    Det har sine fordeler å ha et helt eget univers å tumle rundt i. Helt uforstyrret fra alt annet utenfor. Men, bakdelene melder seg også.
    I en test hvor dette spørsmålet melder seg: Hvilke statsminister har vi nå, ville jeg sannsynligvis fått stempelet: sprut gal. Sperr henne inne!

    Der ligger hele kjernen for min flukt fra samfunnet og mønstertvangen. Jeg satte mange firtomsspiker i hodene til lærere og andre som ville «forme» meg.
    Jeg kan ha sommer i desember, feire jul i august og ha friheten til å mentalt bevege meg hvor jeg vil, og når jeg vil.
    Jeg skrev en gang en liten kronikk: Ut av samfunnet, inn i mennesket.
    Så hvilke sommer har jeg hatt? Ikke godt å si fjellcoachen. 😀 Og været fra «ute», legger jeg ikke merke til når jeg har solskinn i sjelen. 😉

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s