Hvem er du egentlig?

I møte med stadig nye etablerere er det ett hovedspørsmål som blir mer og mer viktig for meg å får svar på: Hvem er du egentlig? Dette ene spørsmålet  kan gjerne utdypes med flere: Hva får deg til å starte egen virksomhet? Hvordan trives du med risiko? Hvor sta er du? Hvorfor er dette viktig for deg? Hvor viktig er det? Hvilken historie brenner du for å fortelle?

Jeg tror nemlig at nesten alle kan starte sin egen virksomhet hvis de ønsker det, men ikke alle vil, og slett ikke alle bør. For det å bygge opp en eller flere arbeidsplasser fra bunnen av, kommer ikke gratis, og det er heller ikke risikofritt. Det ligger ikke for alle å være villig til å risikere helse, parforhold og privatøkonomi på sitt eget personlige prosjekt, og bra er det. Like bra er det at noen tør og vil, for det er her vi finner framtidas arbeidsplasser. Det er mange år siden jeg oppdaget at den beste, mest unike forretningsideen ikke nødvendigvis hadde det beste potensialet for å lykkes, rett og slett fordi det er personen bak ideen det kommer an på.  En etablerer jeg kjenner, lå våken om nettene på grunn av uforløst skapertrang og kreativitet før han tok sats og kjøpte en allerede opparbeidet virksomhet og ble bedriftsleder. Endelig fikk han nok å henge fingrene, og da involverte han seg like gjerne i en bedrift til, og enda en . . Andre sitter hjemme og filer og pusser på ideen sin, men blir liksom aldri helt klar for markedet.

Som rådgiver møter jeg gjerne etablereren på det stadiet der planene er større enn privatøkonomien tillater, og det er på tide å søke hjelp fra forskjellige finansieringskilder for å få realisert drømmen.  Både bank, Innovasjon Norge, kommune osv har gjerne det til felles at pengene sitter langt inne hvis de ikke tenner på prosjektet. Derfor er det opp til den samme etablereren å fortelle sin historie så overbevisende at det begynner å lyse i øynene også hos den som sitter på den andre siden av bordet, selv om han eller hun har hørt 100 tilsvarende historier før.

Det beste jeg kan bidra med, er bevisstgjøring, slik at den som eier ideen, går fra å ville alt med en gang og ha hele verden som målgruppe, til å bli klar over sitt eget og produktets særpreg. Videre at denne identiteten kommer tydelig fram i arbeidet med forretningsplan og i all markedsføring. Det er viktig å få fram historien bak ideen, den som gjør at viljen til å få dette ut og fram i perioder er sterkere en primærbehov som både søvn og økonomisk trygghet. For uten denne drivkraften som ligger i formidlingsbehovet og vissheten om hvorfor du vil dette, kan de lange dagene etter ei stund bli tunge og motløse. Historien bak er også viktig for å skape tro og entusiasme hos støttespillerne på veien, den gir rett og slett mer troverdighet til ideen.

Hvem er du egentlig? Har du en arv du ønsker å videreføre, eller brenner du for ei helt spesiell målgruppe?  En reiselivsbedrift jeg kjenner, tilbyr spesielt tilrettelagte ferieuker for døvblinde og deres familier. Hvorfor? Fordi tilbudet ikke fantes da de hadde behov for det, og fordi de har førstehåndskunnskap om målgruppa. Andre restaurerer og bygger om gamle bygninger på gården til serveringslokaler, og krydrer det hele med interiør og  historier fra tiden slik den var før. Slik bidrar de til å hedre forfedrenes innsats. Andre igjen henter fram gamle matoppskrifter og serverer det hele i ny, trendy innpakning der historien er en viktig del av konseptet.

Men alt dette krever at du er ærlig med deg selv, og ærlig med kunden/gjesten/støttespillerne. Hvis du ikke legger arbeid i å finne ut hvem du er og hva du står for, kan det fort røyne på i motbakkene. Er du villig til å legge ned alt arbeidet som kreves for at det du formidler, framstår som helhetlig og troverdig? Er du villig til å stå for det du formidler, hver dag, året rundt?  Når hverdagen er tøff, er jeg sikker på at du innimellom spør deg selv: «Hvorfor holder jeg egentlig på med dette her??»  Da er det forarbeidet som avgjør om du er i stand til å dra deg selv opp etter håret og svare bestemt: «Fordi det er viktig!»  eller ikke. Alternativt er det fortsatt mange gode arbeidsplasser her i landet der du har mulighet til å gjøre en hederlig innsats mot ei anstendig lønn uten å  slite deg ut.

Se også Om å gange med PI

21 thoughts on “Hvem er du egentlig?

  1. Det siste der opplever jeg faktisk som provoserende, så jeg må tenke på hvorfor. Jeg tror det ligger litt «Ikke vær feig og gi deg» i det. Å være feig eller å være redd blir to sider av samme sak i min verden. Det vil jeg ikke være. Jeg vil ikke trekke meg tilbake og godta alt jeg ikke kan, men finne løsninger og finne meg i kaoset.

    Du spør «Hvem er du egentlig?» og jeg tror det er et vesentlig spørsmål. Jeg tror ikke jeg er den som kan sette meg ned og tenke en time, jeg tror det er en langvarig prosess der svarene endrer seg underveis og etterhvert.

    Du etterspør den dype, gjerne ubevisste motivasjonen for valg og handling. Jeg tenker at det ikke er lett å finne fram til. Det er kanskje her den største og grundigste jobben ligger? Å finne fram til seg selv, sine styrker forankret i sitt eget liv, sin egen utholdenhet, arbeidskapasitet og trang til å virke og utøve.

    Jeg vil gjerne lese flere slike innlegg, fjellcoachen, det skyver på en kreativ prosess, tror jeg, iallfall er det en personlig en.

    Takk så mye!

    Lik

  2. Takk skal du ha for et grundig og engasjert svar!

    Jeg tenker at det er først når vi vet hvem vi er og hva som er viktig i vårt liv, at vi klarer å hente styrke til å ta viktige valg og holde energien oppe i hverdagen. Det er naturlig å være redd også, for når vi velger, velger vi bort noe annet, og det er mye vi ikke vet om konsekvensene. Jeg tror også at svarene endrer seg underveis, og at et valg ikke nødvendigvis er et valg for livstid. Noen ganger krever det mot å velge om igjen også.

    Takker for oppfordringen, det kommer plutselig et innlegg til 🙂

    Lik

    • Jeg sitter og lurer på hvorfor det er vanskelig å finne svaret på «hvem» jeg er. Det finnes mange svar, jeg er ikke bare en ting, har et vidt spekter av egenskaper og kan trekke fram ulike sider ved meg selv alt etter hva som er nødvendig. Kanskje det er dette som er litt av utfordringen: Hva er hindringen? Er den selvskapt eller påført utenfra? Det som er «meg» og mitt produkt/ambisjon/drøm: Er det mye forskjellig av frykt for å satse helt på en eller få ting? Er alle disse sidene et uttrykk for selvberging og forsvar?

      Dette er bare mine oppfølgingstanker som jeg ville dele med deg. Å dele gjør mye lettere og skaper en annen bevissthet enn det som bare lever inne i hodet.

      Er det ikke fint å vite at innleggene dine lever videre i oss som leser? Jeg vil tro det har slik effekt på flere enn meg.

      Lik

      • «Uansett hva du tror du er, er du alltid mer enn det.» Dette sitatet har gitt meg mye glede etter at jeg fikk det som en del av coachutdanningen min. Uttrykket «det sitter i hodet» derimot er jeg mer i opposisjon mot, ikke fordi jeg er uenig, men fordi jeg opplever det som ufullstendig, noen ganger er de ytre påvirkningene så massive at vi trenger hjelp utenfra for å komme videre eller for å sortere.

        Jeg er veldig glad for responsen jeg får, det er et viktig stimuli for å ønske å fortsette med bloggingen, rett og slett fordi jeg ser at det gjør en forskjell. Takk skal du ha!

        Lik

        • Det er mye som sitter i hodet på folk, ikke minst fordommer.. Jeg synes det er provoserende når folk hevder at «det sitter i hodet», for med det menes alltid at det er noe man selv har valgt og at man kan skjerpe seg fri fra det. Menneskehjernen er ikke så enkel.

          Det er mange sykdommer som sitter i hodet på folk, sykdommer man kan få medisin mot, heldigvis. Det mange tror er en viljesstyrt sykdom er i mange tilfeller fysiske sykdommer som får psykiske utfall.

          Jeg er enig med deg i at «det sitter i hodet» er ufullstendig. Også enig i at man ikke kan klare alt på egenhånd – og det burde ikke bli sett ned på den som søker hjelp. Det er en styrke å søke hjelp når man trenger det.

          Lik

  3. Hm, det fristet til å legge innen liten kommentar her. Jeg er en av dem som kan være veldig helhjertet, det har jeg erfart i livet. Men, det er avhengig av at det jeg går inn for handler om noe jeg finner meningsfylt og brenner for. Og det er ikke penger. Jeg er ingen kremmer. Så jeg har forlengst forstått at gründer i den betydningen, det kan jeg ikke være.

    Men jeg kan risikere i arbeid med mennesker, i relasjoner, for å bidra til at det kommer noe godt ut av det, menneskelig sett. Så entreprenør er jeg, men ikke med økonomisk utbytte som drivkraft. Tvert om faktisk.

    Redsel, feighet, frykt og angst. Dette er jo begreper som har mange ulike betydninger, på ulike nivå. Eksistensiell angst er en ting, frykt for helt konkrete ting er noe annet. Feighet, tja, hvem er ikke feig, i enkelte sammenhenger?

    Jeg tenker at å kjenne seg selv er et livslangt prosjekt. Jeg tror vi velger ut fra omstendigheter, og både bevisste og ubevisste faktorer spiller med. Alt kan vi ikke overskue, og det er vel til å leve med, det også.
    Omvalg eller nyvalg er også mulig, til en viss grad i alle fall.

    Lik

  4. Hei gamle ugle, når jeg leser svaret ditt blir jeg bevisst at jeg skriver om entreprenørskap i vid forstand, og ikke bare bedriftsetablering, For det er nettopp det du skriver her: «Men, det er avhengig av at det jeg går inn for handler om noe jeg finner meningsfylt og brenner for..» det handler om, det er der vi henter kraft og utholdenhet i ulike faser.

    Jeg mener ikke at jeg har skrevet noe om feighet, heller en erkjennelse av at det som er riktig for noen, ikke er riktig for andre, og at det er viktig å kjenne seg selv. Jeg har vært gründer og har valgt det vekk igjen, nettopp fordi mine egne behov har forandret seg underveis, men jeg brenner fortsatt, heldigvis.

    Lik

    • Jeg kan se det i teksten din, at du skriver bredt om entreprenørskap. Men du bruker det jeg kaller økonomiord, det gjør vi alle ofte det, og jeg lurer litt på hva det gjør med oss og gjøremålene våre.

      Og fra mitt hjørne av verden, hvor det handler om kulturpedagogisk entreprenørskap i noe i retning av betydningen dannelse kanskje, så er disse økonomiordene og tenkningen noe vi ofte diskuterer og som ikke alltid er så enkel å hanskes med.
      Jeg mistenker at det er noe med den grunnleggende tenkningen her, som er ulik. Men jeg strever litt med å sette fingeren på hva det egentlig er som skurrer. Det er noe med begrepene og hvordan de brukes i ulike sammenhenger som er komplisert og noen ganger forledende, tror jeg.

      Nei, jeg ser at du ikke skriver om feighet. Jeg hang meg nok opp i kommentaren som nevnte det, og følte vel for å si noe om hva jeg tenker om det. Bare en liten refleksjon, intet annet.

      Lik

  5. Jeg tenker at det dypest sett handler om å skape, og om skapertrang, uansett hvilke ord vi bruker, men at de menneskene jeg møter i akkurat mitt arbeid har som mål å skape seg en arbeidsplass eller flere. Verdien av denne drømmen/dette målet kan måles på mange ulike måter, der økonomi bare er ett av flere mulige måleparameter. Like fullt, skal arbeidsplassen(e) overleve på sikt, er det helt nødvendig med et økonomisk fundament i bunn, og brukbar inntjening på sikt. Jeg tror ikke det å tjene penger er drivkraft nok isolert sett, det kommer gjerne som et tillegg til det disse menneskene virkelig brenner for. Sett utenfra er det lett å tillegge de som tjener (mye) penger, at det er dette de har som hoveddrivkraft også, men de fleste mennesker er mer komplisert enn som så..

    Lik

    • Jeg følger det du sier om at det sikkert er både og med mange, absolitt.
      Fra egen synsvinkel trenger økonomien seg på, og truer kvaliteten av arbeidet, som i høyeste grad må kunne betegnes som skapende ja.
      Jeg skjønner dette med økonomisk fundament, men opplever at visse samfunnsoppgaver ikke egner seg til hard økonomitenkning.

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Kya. | Mirapisani

  7. På dodøra på jobb henger følgende stripe:
    Leder: I denne medarbeidersamtalen skal vi konsentrere oss om tre ting.
    -Hvem er du?
    -Hvor har du vært?
    -Hvor skal du?
    Ansatt:
    -Kjell
    -På do
    -Kantina

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s