Du er fin!

Jeg har akkurat lest meg gjennom et innlegg fra Slike Jenter (bra blogg!) og tar meg friheten å sitere:

«Du er fin! Å se seg selv gjennom øynene til noen som mener det – jeg trenger i alle fall det noen ganger. Det holder ikke med min egen beroligende nordnorske stemme: slapp a du ser bra ut. Jeg har aldri vært en øy for meg selv, og hvis jeg er det setter jeg alltid pris på at noen ankrer opp. Kanskje burde det ikke bety noe at han synes jeg er fin. Men det gjør det, klart det gjør det. Jeg føler meg finere av at han synes det, det er kanskje viktigst.»

Tidligere i juli skrev jeg om å føle seg ønsket, og fikk mange kommentarer på det innlegget, trolig fordi å føle seg sett og ønsket er et grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker.

Arild Nyquist har skrevet et vakkert dikt om dette:

JEG – DU

Jeg er jeg

En viktig person

Den viktigste i hele verden

Men jeg kan ikke være/kan ikke bli uten andre

I så fall er jeg/blir jeg ingenting – usynlig – og det vil jeg ikke være

I forhold til deg – den viktigste personen i hele verden

Kyss meg!

Vi bruker store deler av livet til å søke denne bekreftelsen, vi vil kjenne at vi er synlig og få høre at vi er fin. Slike bekreftelser er viktige byggesteiner for selvbildet, og gir kraft til å «stå han av» når det blåser opp til uvær rundt oss. Men byggesteiner som hentes utenfra gjør oss også mer sårbare, for hva skjer med oss hvis «leveransen» stopper, og bekreftelsene uteblir? Og er vi bevisst på at vi selv leverer byggesteiner til menneskene rundt oss? Det at jeg ser deg, gjør at du føler deg synlig, når jeg sier at du er fin, føler du deg finere. Vi har denne kunnskapen i oss, men hverdag, mas og småkonflikter gjør at vi kan glemme å ta den i bruk, enten det gjelder kjæreste, barn, venner eller arbeidskolleger.

Sommeren er en tid for å øve oss på å se, og bli sett. Dagene er roligere, og varmen lokker fram lettere antrekk, gladere farger og våknere sanser. Og skulle vi ikke bli sett av den vi ønsker aller mest at skal se oss, er vi likevel ikke alene i verden. Min erfaring er ihvertfall at hvis fokuset er på ønsket oppmerksomhet fra en bestemt person, er det lett å overse alle de små bekreftelsene vi får fra andre gjennom dagen. Husker DU hvem som har sett deg i dag?  Og når det gjelder denne ene,  kanskje problemet bunner i at han eller hun heller ikke føler seg sett?

12 thoughts on “Du er fin!

  1. Mange av oss har lett for å glemme at vi alltid lever i et samspill med andre mennesker, vi gir ikke bare og vi kan ikke bare ta imot, men slik vi handler og virker betyr noe for andre. Jeg forsøker å minne meg selv på det stadig vekk.

    Lik

    • Det er akkurat i dette spenningsfeltet vi utvikler oss som mennesker, tenker jeg. Samtidig er de fleste av oss mer oppmerksom på hvordan andre mennesker virker på oss enn hvordan vi virker på dem. Jeg mener ikke at vi skal bruke mye tid på å gruble på dette, det kan fort ta for stor plass igjen. Jeg tror mer på at det å være hyggelig og oppmerksom mot de vi har rundt oss betyr mer for dem enn vi er klar over. Det er deres byggesteiner.

      Lik

  2. Jeg tror jeg var ganske voksen før jeg skjønte at jeg måtte blir flinkere til å fortelle mine venner at jeg setter pris på de. Det er ikke bare kjærester og familie som trenger og bør få slikt, men også venner, kollegaer og andre en måtte omgi seg med til dagen.

    Det er få/ingen av oss som er synske og alle trenger en oppbygger av og til. Ofte også uten at det er synlig at det er akkurat det som trengs.

    Fint poeng.

    Lik

    • Jeg tror mye av dette ligger i den norske kulturen også jeg, i holdningen «alle har ansvar for seg selv», Da jeg var liten ble det i tillegg satt likhetstegn mellom å rose og skjemme bort. Det som trengs for å bli flinkere som du sier, tror jeg rett og slett er å øve på det. Det blir heller ikke enklere av at noen får tilstrekkelig bekreftelse av et smil, mens andre trenger å høre ordene, så det kan være nyttig å kjenne vennene sine godt også. Da jeg gikk på en smell for noen år siden, spurte ei venninne etterpå: «Hvordan kunne vi visst/sett hva du trengte?»

      Lik

  3. Velkommen hit, 39! Jeg har akkurat vært inne og kikket på bloggen din, der var det mye spennende!!
    Diktet er utrolig, i all sin enkelhet. Det trengs ikke flere ord..

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s