Eksosrype for en dag….

I dag har jeg kjørt motorsykkel, en hel dag. Riktignok som passasjer, men det forsterker bare følelsen av å være i starten på livet igjen og med et hav av muligheter foran meg, akkurat slik jeg hadde det de siste årene for ca 25 år siden før jeg solgte hjelm og skinndress for å få råd til barnevogn. Nybakte bestemødre trenger slike opplevelser iblant.. Jeg nyter virkelig å sitte bakpå, ha full tillit til sjåføren og følge alle bevegelser og svinger som er nødvendige for å ligge godt på veien. Opplevelsen blir ikke dårligere av at dette var en helt vanlig arbeidsdag, der min oppgave var å vise fram Vingelen Nasjonalparklandsby og seterlandskapet rundt fra sin aller beste side for en tysk reiselivsjournalist og motorsykkelentusiast.

Fordelene med å være passasjer er flere. Kronglete seterveier trenger full konsentrasjon fra sjåføren, mens jeg kan konsentrere meg om å være til stede, i livet og i bevegelsen. Jeg får tid til å tenke, og til å nyte det friske draget av fjelluft gjennom hjelmen. Og der de (vi var 4 personer på 3 sykler) må fokusere på glatte partier etter regnskurer og fare for ku- eller saueflokker rundt neste sving, kan jeg nyte naturen og landskapet.

Underveis stoppet vi opp, vasset barbeint over en iskald fjellbekk for å nå fram til de beste fotomotivene, hadde lokalmatpiknik ved et lite vann og spiste oss til slutt gode og mette på seterkost før de satte kursen tilbake til Røros og jeg hjem. Vel hjemme sitter jeg igjen med en påminning til meg selv i en hektisk arbeidshverdag: Du må aldri glemme å stoppe opp, nyte øyeblikket, ta alle sanser i bruk og rett og slett være levende! I dag har jeg hatt en slik levende arbeidsdag..