Du er aldri mer enn fem håndtrykk unna kongen

Denne påstanden kom fra en deltaker på etablererkurs for noen år siden, og skapte umiddelbar debatt i gruppa. Er det virkelig slik at hvis du virkelig ønsker deg noe, kjenner du alltid noen som kjenner noen som kjenner noen?  Jeg tror hun har et poeng. Både Facebook og LinkedIn er bygd opp etter akkurat dette prinsippet, med venner og venners venner, og sistnevnte opererer også med venners venners venner. Bloggverden er heller ikke ulik, vi linker til hverandre, deler og anbefaler videre.

Den samme etablereren hadde et uttalt ønske, hun ville gjerne ha et av produktene sine utstilt bak programlederen i God Morgen Norge, og luftet dette i den samme gruppa. En annen deltaker var raskt frampå, og fortalte at han hadde en kamerat som kjente den personen som sto for akkurat denne utstillingen, Hun var altså i dette tilfellet bare 3 håndtrykk unna målet hun hadde satt seg.

Nettverk er et annet ord på dette fenomenet, og dette ordet blir også brukt negativt om forhold som kameraderi og forskjellsbehandling, eller som en kjenning av meg sier: «Vi har ikke korrupsjon i Norge, vi er bare veldig, veldig gode venner.»

Uansett hvordan vi velger å beskrive det, de fleste av oss har lettest for å hjelpe personer vi kjenner litt til fra før, personer vi assosierer oss med eller som vi har fått høre historien til. Det blir litt nærmere på den måten. Vi vil også lettere få hjelp hvis vi tør å by på oss selv og fortelle vår historie.

Ved oppstarten av en ny virksomhet er nettopp historiefortelling et viktig verktøy, enten budskapet er «mot alle odds» eller det dreier seg om barndomsdrømmen som endelig er klar til å bli satt ut i livet. Slike fortellinger gir gjenklang hos tilhøreren, de minner om egne drømmer og bidrar til en merverdi hos den du snakker med. Fortellinger skaper lyst hos mottakeren til å åpne dører og sende stafettpinner videre, slik at du stadig kommer ett håndtrykk nærmere din «konge».

Jeg er så heldig å få være mentor for ei bedrift i oppstartfasen, og i slutten av juni skal vi på mentorsamling med 10 andre gründerbedrifter og deres mentorer. Hele samlingen handler nettopp om å dele både drømmer og utfordringer, og å få innspill på disse fra resten av gruppa. Jeg gleder meg til denne dagen, og er sikker på at deltakerne går derfra vel vitende om at de nå har kommet et godt skritt nærmere sin egen drøm. Det handler om å dele. Ta kontakt, by på deg selv, og du er aldri mer en fem håndtrykk unna kongen.

7 thoughts on “Du er aldri mer enn fem håndtrykk unna kongen

  1. Lest🙂
    Jeg tror ikke det alltid er nok med de fem håndtrykkene og deling av seg selv. Likevel, det er alltid noen som kjenner som kjenner som kjenner…..
    Kan være et gode, men..
    Har et lite men, igjen..

    Hva med gründere og produkter som egentlig ikke holder mål, som hausses opp av venner og venners venner. Som får støtte og hjelp, men likevel ikke blir bedre? Hverken på den ene eller andre måten. Som tross dette fortsettes å plasseres, lånes og genierklæres?
    Som kanskje fortrenger bedre gründere og bedre produkter?

    Nettverk er bra, for mennesker er sosiale dyr og har vel byttet ut klanen og ætten med annet?

    Ha en fin kveld.🙂

    Lik

  2. Igjen lønner det seg å være utadvendt og synlig. Det er vel så bra for den som er det naturlig, men mange sliter med nettopp dette. De trives ikke med alle og klarer heller ikke late som. Noen har også livserfaringer som tilsier at det er best å være tilbakeholden. Som mormor er også jeg skeptisk til dette sosialiseringskravet, for det er ikke nødvendigvis den beste som når fram, men den som er flinkest til å spille på nettverket og som mestrer den kunsten best. Produkt og innhold er ikke nødvendigvis bra likevel.

    På den andre siden er det du skriver i denne bloggposten en utfordring og en oppfordring om å ikke holde alle kortene like tett til brystet til enhver tid, men våge å åpne opp og gi av seg selv. Det trenger ikke være så skummelt som en forestiller seg! De fleste mennesker vil en vel.

    Lik

  3. Norge er et bittelite land, og vi er sjelden mer enn fem håndtrykk unna noen. Det er alltid noen som kenner noen som kjenner noen som kjenner noen, og da kjenner vi dem litt også. Tror vi. Det som er kjent, er ofte trygt.

    Lik

    • Så bra at det kommer reaksjoner på det jeg skriver! Innlegget er skrevet etter flere samtaler med gründere som er redd for å dele, og for at andre skal bruke ideen deres, Jeg tenker at vi er et lite land, «mine» gründere hører til i en liten region, og at deling og samarbeid er viktige verktøy for å bygge arbeidsplasser, skaffe oppdrag og levere kvalitet. Ingen er gode på alt, og ikke alltid er vi store nok alene heller.

      Til mormor: Gode rådgivere/erfarne voksne mennesker kan og bør også bruke muligheten til å si fra når ting ikke holder mål, av typen dette må du jobbe mer med, gjør hjemmeleksen din skikkelig eller markedet er ikke slik du tror… Jeg er likevel enig med deg at ikke alle nettverk fungerer slik man skulle ønske, og at noen får sjanser fordi de kjenner noen, selv om andre har et bedre produkt,.

      Til lammelåret: Utadvendt og synlig kan vi være på ulike måter, og det er viktig å finne en form på dette også der vi er i balanse med oss selv. Å by på seg selv betyr ikke det samme som å være festens midtpunkt. Mange kunstnere er introverte, og deler likevel raust gjennom kunstverkene sine..

      Etter å ha jobbet med etablerere i vel 10 år, er det viktigste jeg har lært: Produktet og kvaliteten er viktig, men det aller viktigste er troen og viljen, med nettverk på en god tredjeplass. De som fortsatt er i aktivitet i dag med det de startet med, har en ting felles: En indre driv som gjør at de bare ikke kommer på at det går an å la være… Uten denne har heller ikke nettverk noen verdi, nettverket kan ikke holde deg oppe uten at du selv har viljen.

      Oi.. dette mente jeg visst noe om🙂

      Lik

      • En liten kommentar om introverte kunstnere. Så et program om forfattere her om dagen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å være introvert. Forfattere må ut og by på seg selv, de skal helst se bra ut, promotere osv.

        Jeg liker ikke denne utviklingen. Vi trenger både gründere som er utadnevte, men også folk som gjør solid arbeid i det stille.

        Til og med på skolen er det vanskelig å være introvert nå. Det er som om verden har blitt til en audition-scene.
        Inkluderende arbeidsliv bør handle om å romme kompetanse til alle typer mennesker. Noe er best når det ikke gjelder.

        Lik

        • Enig med deg at dette er en uheldig utvikling, gamle ugle, vi trenger mangfoldet, og i det ligger også verdsetting av våre ulike egenskaper. Selv om jeg mener det er viktig å dele i mange sammenhenger, mener jeg ikke i ALLE sammenhenger, og heller ikke på bekostning av den enkeltes integritet og indre grenser.

          Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s