Oops, I did it again..

Er «oops!» et ord du ofte bruker? Som vertinne på ei turisthytte i Trollheimen for flere år siden, jobbet jeg sammen med en dyktig, ung kokk. Selv om han i det store og hele var både fleksibel og omgjengelig, var han helt tydelig på en ting: «Det er ett ord jeg ALDRI vil høre på kjøkkenet mitt, og det er «oops..»!»   Jeg merket hvordan bildene i hodet mitt strømmet på første gang jeg hørte han si akkurat den setningen, bilder på alt som kunne skje i etterkant av et slikt uttrykksfullt ord, så jeg forsto kokken godt. Han lærte meg også uttrykket «vertinnebrød», det er de litt brunsvidde brødene som jeg selv skulle passe på å ta ut av ovnen, samtidig som det kom nye gjester, uforutsette ting skjedde og personalet kom med sine spørsmål.  Da nærmer vi oss neste kraftsalve: «Oops, I did it again.», eller som generasjonen før oss ville sagt: «Skal du aldri lære?».

Jeg har gått rundt og kjent på denne følelsen de siste par ukene. Jeg har, som så mange ganger før, impulsivt sagt ja til noe som framstår som et morsomt eller godt forslag, og deretter har jeg begynt å tenke. Det vil si jeg har enda en gang latt være å ta i bruk S*T*O*P regelen som jeg har skrevet om tidligere. Det det handler om denne gangen, er at et av barna mine har invitert meg med til å gå deler av pilgrimsleden til Santiago de Compostela i Spania, og jeg har sagt ja. Det dreier seg bare om 11 mil, noe som i følge Google Maps tilsvarer 23,4 timers effektiv gange,  men jeg begynner å tvile på om dette «bare» bare er bare.. Her skal jeg altså bruke ei drøy ukes dyrebar ferie til å traske gatelangs i et landskap der sommeren preges av støv og varme.. Hva med gnagsår, ømme muskler, tørst, støv i lungene og solbrente skuldre og legger? Og hva med fulle herberger og snorkende pilgrimer i sovesal?

Heldigvis har jeg gjort rare ting før, så jeg har litt erfaring å ta av. Det viktigste spørsmålet å stille seg selv i en slik situasjon, er «Hvorfor sa du ja i utgangspunktet?» Svarene er lette å finne:

  • Jeg har store barn som fremdeles vil på ferie med moren sin.
  • Jeg trenger å bevege meg i ferien.
  • En slik tur gir tid til, og gode rammer for ettertanke.
  • Jeg er glad i å lytte til mennesker som forteller historiene sine, og her vil jeg møte medvandrere fra hele verden.
  • Tapas og Cava står høyt oppe på favorittmatlista mi.
  • Jeg ville angret etterpå hvis jeg takket nei.

Selv skal jeg bruke turen til å forberede meg mentalt til sommerens aller største opplevelse sammen med det eldste barnet mitt, å få tre inn i mormorrollen med alt det den har å by på. Er den lille av det utålmodige slaget, går nok turen vår hjem via fødestua for å hilse en ny verdensborger velkommen.

Kanskje turen er en god ide likevel, og kanskje denne evnen til å si ja først og tenke etterpå, faktisk er en ressurs i livet mitt?

6 thoughts on “Oops, I did it again..

    • Heia villkatta, de kalde føttene er i ferd med å forsvinne, har gått 18 km så langt denne uka, og formen er bedre enn jeg trodde… Og så håper jeg at turen byr på litt godt bloggstoff utover sommeren 🙂

      Lik

  1. Tilbaketråkk: Galskapens verdi | fjellcoachen

  2. Tilbaketråkk: Det er vägen som er mödan värd.. | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s