Hjemme i meg selv

Det var to -tre forskjellige opplevelser som sammen førte til denne overskrifta. Her om dagen kom jeg i snakk med en mann som fortalte at de hindrene i norsk språk man som utlending bruker lengst tid på å forsere, er bøyninger og valg av riktig preposisjon.  Hva er viktig, å ha begge beina på jorda, eller på jordet? Heter det å ta av bena eller ta ned bena fra bordet? Vi snakker om små nyanser i språk, men store meningsforskjeller. Et eksempel på hvordan de små nyansene kan slå helt feil ut, opplevde jeg for noen år siden da jeg hadde et utestående beløp hos en oppdragsgiver med likviditetsproblemer. Da jeg tok kontakt for å etterlyse utbetalingen, svarte firmaets utenlandske økonomisjef både vennlig og høflig: «Når vi får penger inn, skal jeg foretrekke deg.» Jeg må innrømme at jeg gikk rundt og humret for meg selv resten av dagen.

For kort tid siden lærte jeg noe nytt om hjernen, eller rettere om sagt den delen av den som kalles olifactory bulb, eller luktehjernen. Dette er den eneste delen av hjernen vår som er i stand til å produsere nye hjerneceller, og denne produksjonen stimuleres gjennom aktiv bruk av luktesansen. Å snuse på alle luktene i livet, stimulerer intellektet, og kan bidra til å utsette aldringsprosessen og forebygge demens. Jeg har akkurat tilbrakt ei langhelg i en rolig fransk småby, ruslet rundt i gatene, utforsket markedsbodene, fulgt stiene langs elva og funnet små fortausrestauranter med god mat og godt drikke. Turen var nok på tide, for de siste ukene har vært preget av høy skulderføring og et hanglende immunforsvar, med påfølgende vårforkjølelse. Derfor var det ekstra deilig å åpne alle sansene, kjenne på våren, lytte, smake og ta inn luktene av alt denne småbyen hadde å by på av natur- og kulturopplevelser. Gradvis slapp jeg ned skuldrene og kjente at jeg var hjemme i meg selv igjen. Hjemme hos meg selv, der jeg er nå, er jeg plutselig bevisst på nyanseforskjellene mellom «i» og «hos».  Hvordan har du det hjemme hos deg selv, evner du samtidig å være hjemme i deg selv? Husker du å snuse inn vårlufta, maten på middagsbordet, lukten av helgevask eller nytrukket kaffe, bare sånn for helsa og framtidas skyld, og for å kjenne at du ikke bare er i live, men i livet? Jeg jobber med saken.