Hjemme i meg selv

Det var to -tre forskjellige opplevelser som sammen førte til denne overskrifta. Her om dagen kom jeg i snakk med en mann som fortalte at de hindrene i norsk språk man som utlending bruker lengst tid på å forsere, er bøyninger og valg av riktig preposisjon.  Hva er viktig, å ha begge beina på jorda, eller på jordet? Heter det å ta av bena eller ta ned bena fra bordet? Vi snakker om små nyanser i språk, men store meningsforskjeller. Et eksempel på hvordan de små nyansene kan slå helt feil ut, opplevde jeg for noen år siden da jeg hadde et utestående beløp hos en oppdragsgiver med likviditetsproblemer. Da jeg tok kontakt for å etterlyse utbetalingen, svarte firmaets utenlandske økonomisjef både vennlig og høflig: «Når vi får penger inn, skal jeg foretrekke deg.» Jeg må innrømme at jeg gikk rundt og humret for meg selv resten av dagen.

MarkedFor kort tid siden lærte jeg noe nytt om hjernen, eller rettere om sagt den delen av den som kalles olifactory bulb, eller luktehjernen. Dette er den eneste delen av hjernen vår som er i stand til å produsere nye hjerneceller, og denne produksjonen stimuleres gjennom aktiv bruk av luktesansen. Å snuse på alle luktene i livet, stimulerer intellektet, og kan bidra til å utsette aldringsprosessen og forebygge demens. Jeg har akkurat tilbrakt ei langhelg i en rolig fransk småby, ruslet rundt i gatene, utforsket markedsbodene, fulgt stiene langs elva og funnet små fortausrestauranter med god mat og godt drikke. Turen var nok på tide, for de siste ukene har vært preget av høy skulderføring og et hanglende immunforsvar, med påfølgende vårforkjølelse. Derfor var det ekstra deilig å åpne alle sansene, kjenne på våren, lytte, smake og ta inn luktene av alt denne småbyen hadde å by på av natur- og kulturopplevelser. Gradvis slapp jeg ned skuldrene og kjente at jeg var hjemme i meg selv igjen. Hjemme hos meg selv, der jeg er nå, er jeg plutselig bevisst på nyanseforskjellene mellom «i» og «hos».  Hvordan har du det hjemme hos deg selv, evner du samtidig å være hjemme i deg selv? Husker du å snuse inn vårlufta, maten på middagsbordet, lukten av helgevask eller nytrukket kaffe, bare sånn for helsa og framtidas skyld, og for å kjenne at du ikke bare er i live, men i livet? Jeg jobber med saken.

kortreist

7 thoughts on “Hjemme i meg selv

  1. Jeg er ikke alltid hjemme, korreksjon, jeg føler meg ikke alltid hjemme hos meg selv. Det har sin forklaring, men dog. Jeg føler meg hjemme hos meg selv, i et hjem som ikke er mitt. Alltid når jeg er der.
    Jeg føler meg hjemme i meg selv. Jeg tror jeg har nevnt det før under ulike faner, at egentlig vil jeg ikke være andre enn meg selv. Det kan jeg best i meg selv.

    Nå har jeg alltid vært litt oksen Ferdinand, kanskje derfor jeg aldri blir «helt voksen» .-)

    Ha en fredagskveld med dufter og smaker 🙂

    Lik

    • Jeg har heller ikke alltid følt meg hjemme hos meg selv, og i de periodene har det vært ekstra viktig å være hjemme i meg selv. Det har også lært meg å verdsette følelsen av å være hjemme, både i og hos meg selv, når den er der. Jeg liker oksen Ferdinand, mye energi der 🙂

      Lik

  2. Takk for et fint innlegg og deilig sanselige bilder.
    For meg handler å være hjemme i seg selv om kroppen og forholdet man har til den. Dette er nært knyttet til sansning, og da kommer det estetiske inn, med full tyngde. Og da mener jeg ikke bare kunst som sådan, selv om det også er en rik kilde. Men jeg mener alt som sansene våre trekkes mot, farger, former, lyder, lukter osv..

    Jeg tenker på det å være hjemme i seg selv som et livslangt prosjekt. Å merke seg selv, å være plassert i seg selv, også når man agerer og forholder seg til verden rundt seg. Gjør både godt og vondt, men oppleves som nødvendig.

    Lik

    • Hei igjen gamle ugle, jeg tror at vi i stressede perioder fortrenger sanseinnstrykk, slutter å ta inn, og i stedet fokuserer på å levere/overleve. I dette moduset blir vi heller ikke «hjemme i oss selv», siden den tilstanden på mange måter er sansebasert. Nyt søndagen, her lukter det varme i ovnen og kjølig vår 🙂

      Lik

    • Så bra, og velkommen hit Mirapisani! Å stå opp om morgenen og gå rett ut til et langstrakt torgområde, setter alle sansene i sving samtidig, og er en skikkelig kontrast til det vante fjellivet mitt.. Skjønner godt du blir sulten 🙂 Ser fram til å ta inn diktningen din!

      Lik

  3. Tilbaketråkk: Sommer, sol(?) og sanserikdom | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s