Viljen til at ville, skaper evnen til at kunne

Jeg har vært på næringskonferansen Vilje & Vekst i Fjellregionen i regi av NiF i to dager, og kjenner at det har vært vel anvendt tid. En ting er at det var jobben min å være der, en annen ting er at det generelt er befriende å motta impulser fra mennesker som byr på kunnskap, livserfaring og tanker om framtida. Da jeg flyttet tilbake til Fjellregionen i 2001 ble jeg fascinert av skapervilje og pågangsmot i regionen, og opplevde en helt annen energi enn i den innlandsregionen jeg kom fra. Jeg har valgt å tenke at dette skyldes naturgitte forhold. Den eneste grunnen til at det bor og arbeider folk her på fjellet slik jeg ser det, er at vi som har tatt dette valget, også velger å slåss for muligheten hver eneste dag. Mange har skapt sin egen arbeidsplass, og noen av disse igjen har flere ansatte, ytterligere vekstpotensial, en merkevare basert på lokale ressurser, og får oppmerksomhet på nasjonalt nivå. Et eksempel på dette, er Rørosmeieriet, som fortalte om sine 10 år i meieribransjen i dag.
En av innlederne på Vilje & Vekst var sosialpsykolog Arnulf Kolstad. Han introduserte begrepet «Viljen til at ville, skaper evnen til at kunne» , utfordret oss til å holde alle sanser åpne i møte med framtida, og påpekte at effektivitet ikke er det eneste måleparameteret på framgang.  I forkant av konferansen fikk jeg i oppdrag å kjøpe inn gaver til foredragsholderne, og tanken gikk fort til en etablerer som virkelig har levd akkurat denne setningen. Kari Sund er utdannet pottemaker og var i flere år på leting etter det ultimate produksjons- og utsalgsstedet for sin keramikk. Valget falt til slutt på to utrangerte jernbanevogner som hun kjøpte for en billig penge. Det vil si, det var før hun startet prosessen med å få flyttet disse vognene fra NSBs skinneganger til et jorde på foreldrenes eiendom på Hanestad i Rendalen. Det viste seg å være en både krevende og kostbar jobb, og mange ble trukket inn i idedugnad, planlegging, flytting og tilrettelegging. Men Kari er en av disse som vet at viljen til å ville, skaper evnen til å kunne, så nå driver hun verkstedet SPOR fra disse jernbanevognene. Hun har ominnredet den ene jernbanevogna til leilighet og den andre til verkstedsutsalg, der keramikken står stablet  på hyller basert på gjenbruk fra vogninventaret.

På en konferanse der gjennomgangstemaet var ny teknologi, digitalisering og globale muligheter, ga det en ekstra dimensjon å kunne bidra med gaver som har sitt utspring i lokal kreativitet og skapertrang, historisk forankring og manuell tilvirkning.. Vi vil alltid trenge mangfoldet.