Mens gjestebloggeren min reflekterte rundt begrepet «det går ikke an», var jeg i Ålen på oppdrag. Jeg er så heldig å få være gruppecoach for 7 grupper med til sammen 50 kvinnelige gründere som deltar i prosjektet Kvinnovasjon i Fjellregionen. Det flere av deltakerne jeg møtte i Ålen har til felles, er at de har offisiell status som flomoffer.
Vi skulle begynt gruppecoachingen allerede i august, men dagen før første avtale fikk jeg, og mange med meg, denne e-posten:
«Som dere sikkert har fått med dere så har Ålen vært rammet av flom.
Midt i flommens sentrum lå butikken vår. Vi har dermed mistet hele butikken vår, og alt av inventar og varelager. I disse dager starter arbeidet med å skaffe oversikt over verdier og skadeomfang, og evt, mulighet for å starte opp igjen i midlertidige lokaler.
Vi vil derfor informere om at det er og blir begrenset med virksomhet fra vår side i tiden som kommer, men vi bretter opp ermene og jobber natt og dag for å få butikken vår igang igjen! Vi gir ikke opp!»
Det går ikke an, tenkte jeg da jeg leste e-posten, men for ei innstilling! Nå har det gått ni måneder, og alle næringsdrivende som mistet det de hadde i august, er fortsatt i aktivitet i midlertidige lokaler, mens de venter på åpning av nyrenovert kjøpesenter i juni. Rammevilkårene har nødvendigvis ikke vært de beste underveis, samtidig har de lært mye om seg selv, om samhold og om hva som er mulig. Holtålen kommune, med Ålen som handelssentrum, er en liten kommune, med et begrenset utvalg av arbeidsplasser. I denne sammenhengen gir også Frank Becks ord Har du enveisbillett, er du nødt til å lykkes, virkelig mening. Alternativene står ikke i kø.
I bilen tilbake spurte jeg en av de andre deltakerne, som driver butikk i nabokommunen, om hvordan hun hadde opplevd kvelden. «Jeg har blitt bevisst hvor priviligert jeg er» svarte hun.
Noen ganger går det faktisk an, både det utenkelige som ikke kan skje, og også å reise seg opp og gå videre etterpå. Jeg er mektig imponert over kreativiteten, pågangsmotet og dyktigheten disse jentene viser!
øy-coachen 
mormor
«Noen ganger går det faktisk an, både det utenkelige som ikke kan skje, og også å reise seg opp og gå videre etterpå.»
Viktig å ta med seg at det utenkelige alltid kan skje. Like viktig å huske på er dette med å reise seg og gå videre.
Det som noen ganger slår meg er at de man trodde hadde guts, kreativitet og evne til å reise seg, ikke har det. Mens noen man kanskje ikke tiltenkte disse egenskapene reiser seg som Fugl Fønix og klarer det utrolig.
Kanskje vi dømmer for lett og ubetenksomt?
Ha en fin kveld 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Tanken har slått meg også, mormor 🙂 Nyt kvelden!
LikerLiker