Hva er egentlig respekt?

Jeg er bedt om å snakke i en time om betydningen av ordet respekt. Nå viser det seg at arrangementet jeg er invitert til, er flyttet fra april til september, så forberedelsene jeg skulle gjøre i påsken, ikke lenger haster. Siden tankene rundt dette respekt-ordet likevel har begynt å leve sitt eget liv i hodet mitt, har jeg lyst til å dele noen av dem.

Ordet respekt, er som tidligere nevnt, satt sammen av «re» og «spektere», som betyr å se en gang til. Min den gang taleføre treåring kom en gang hjem fra barnehagen med følgende spørsmål: «Hvorfor biter og slår «Stine» så mye?» Jenta hun snakket om, var ett år yngre, og jeg forsøkte å forklare: «Hun er bare 2 år og har ikke så mange ord ennå. Kanskje hun blir sint når hun ikke får sagt det hun mener, og så biter hun i stedet? Når du er sint, sier du jo masse sinte ord fordi du kan å snakke, og da trenger du ikke slå og bite for at vi skal forstå det.»  Svaret jeg fikk, har jeg aldri glemt: «Men når jeg gjør det, er det egentlig fordi jeg er lei meg og vil ha trøst.» Disse enkle mekanismene hadde altså treåringen forstått, mens vi voksne gang på gang går i baret på dette området. Vi ser det vi ser, og glemmer å se en gang til, enten det gjelder en sur nabo eller en «vanskelig» kollega.

For meg handler respekt også om å ha tiltro til andres evner og endringspotensiale. Her om dagen snakket jeg med en som ba om råd i forhold til en kollega som ikke fungerte så godt i kundemøter. Det viste seg at flere kolleger snakket sammen om denne ene, og ingen hadde tatt mot til seg til å ta det opp. Han satte samtidig ord på sin egen dårlige samvittighet fordi han ikke hadde tatt det opp, og i stedet snakket bak ryggen på vedkommende. 

Jeg tenker at hvis vi ikke tar opp slike vanskelige tema, er det en form for manglende respekt, siden vi ikke gir den det gjelder, sjanse til å korrigere egen atferd. Når det er sagt, er hvordan vi tar det opp, like viktig som at vi tar det opp. Den respektfulle måten, slik jeg ser det, er basert på gode intensjoner hos avsender, konkretisering av hva som er tema og hva som er ønsket resultat. I dette tilfelle handlet det om å fange opp signaler hos kunde, det vil si å lytte aktivt.  Å fortelle noen at de er en dårlig lytter, derimot, kan like gjerne virke mot sin hensikt.

Det tredje temaet jeg er opptatt av innenfor begrepet respekt, er respekt for hverandres modell av verden. Min måte å se verden på er min egen, og bare i Norge finnes 5 millioner andre måter. Noen ganger handler det om hverdagslige spørsmål, som definisjonen av hva som er en vellykket påskeferie, og hva den skal inneholde. Andre ganger handler det om overordnede eller globale utfordringer. Jeg treffer mange mennesker gjennom arbeidet mitt, og akkurat nå fascineres jeg av treffpunkt mellom skolemedisin, naturmedisin og andre alternative behandlere. Her kan vi virkelig snakke om ulike modeller av verden, men også spennende synergieffekter i de tilfeller der de evner å møte hverandre med respekt…

Riktig god påske her fra fjellet!

19 thoughts on “Hva er egentlig respekt?

  1. Respekt er et vanskelig begrep, både fordi det maner en til å se en gang til og fordi det gir assosiasjoner til autoritet.

    Respekt – favner det å ta hensyn til, å ha aktelse for,å ha ærbødighet for og å vise lydighet til
    I mange tilfelle handler det også om å «fortjene» respekt. I noe tilfeller er det noe som må bygges opp og som man ikke intuitivt eller umiddelbart føler, hverken for mennesker aller annet.

    Ha en flott søndag🙂

    Lik

    • For meg blir det viktig å utfordre den tradisjonelle respekt=autoritet tankegangen, for det er så mye mer enn det. Tror det blir flere innlegg om dette temeat etter hvert. Søndagshilsen fra fjellet!

      Lik

  2. Så fint sagt av tre-åringen. Born er ofte så kloke når det gjeld kjensler – så ekte. Ellers tenkjer eg at det er viktig med sjølvrespekt óg. Viktig, men kan hende vanskeleg? Eg veit at eg har ofte lett for å tråkke over eigne grenser, til dømes med å seie ja når eg burde seie nei, og for meg handlar det om sjølvrespekt.

    God påske, og god klem til deg!

    Lik

  3. Respekt er slik jeg ser det et av de ordene som skifter mening, innen ulike fagtradisjoner. Jeg beveger meg litt utenfor en verden med kunder, men allikevel.

    Innen helsefag snakkes det ofte om omsorg. Omsorg kan lett bli litt klamt, og utfordre kravet om respekt.
    Innen pedagogiske fag er ordet respekt mange ganger forbundet med autoritet, selv om det finnes nyanser.
    Innen sosiologi og sosialt arbeid er respekt ofte sett positivt på. Men det utfordrer, for hva innebærer det, bl.a. ovenfor marginaliserte grupper?

    For meg handler respekt om anerkjennelse av den andre som subjekt, med definisjonsrett og råderett over seg selv. Anerkjennelse blir derfor mer grunnleggende, enn respekt.

    Egentlig trenger jeg å trekke inn maktperspektivet her. I relasjoner hvor det er hierarki kan respekt noen ganger bli til liksomrespekt, fordi status avgjør definisjonsmakta.

    Dette var litt høyttenkning fra meg.

    Lik

    • Heia gamle ugle, du bidrar stadig med kloke tanker. Jeg følger deg i dette med anerkjennelse av den andre som subjekt, det bringer oss rett til Verdensærklæringen om menneskerettigheter. Ønsker deg ei alle tiders påske!

      Lik

  4. Respekt. Et stort og vanskelig ord. Et ord så stort at det nesten blir ullent. Ordet er vanskelig fordi mennesker er subjektive. Jeg kan tro at jeg respekterer andre, de trenger ikke å føle seg respektert fordi de forbinder noe annet med det. At det vises på en annen måte. I noen miljøer er det ekstreme måter å få respekt på, vise respekt på. Vold for eksempel er et problematisk område i forhold til respekt. Å være uenig, motsette seg noe, kan bli oppfattet som mangel på respekt.

    Anerkjennelse. Når jeg føler at jeg blir anerkjent, føler jeg at jeg får respekt. Jeg liker ordet anerkjennelse bedre. Respekt har en maktdimensjon, som kan brukes eller misbrukes. Jeg synes Gamle ugle sier noe klokt noe i forhold til dette.

    Når jeg hører ordet respekt, liker jeg å assosiere det med Einar Skjæraasen og hans «Du skal itte trø i graset». Slik ønsker jeg det skal være.

    Lik

    • Heia Jenny, sitter her og smaker på ordet anerkjent, og hva jeg legger i det. Tor jeg får assosiasjoner til uttrykk som «en anerkjent forfatter..» osv., noen som har fått ære og berømmelse. Når det er sagt, følger jeg argumentasjonen din, der du har et videre, og antakelig mer presist anerkjennelsesbegrep, å anerkjenne menneskers rett til å være den de er. .

      Jeg likte din assosiasjon til Skjæraasen, og kjenner jeg kan dele den🙂.

      Lik

      • Et lite innspill om anerkjennelse: «Å anerkjenne noen er å gi dem tilbake til seg selv», har jeg lest et sted, hvor det handlet om relasjoner.
        Jeg tenker at vi er vant til å bruke ordet om ære og berømmelse, men at det muligens har sin opprinnelse, kanskje hos grekerne. Jeg tenker da: an – erkjenne?

        Lik

  5. Fra wikipedia: «Respekt eller aktelse er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Ordet respekt kommer fra det latinske spici og spectare. Begge varianter av verbet har betydningen «å se, å skue noe fremfor seg». Med «re-» foran verbet får vi «respici» eller «respectare». Det norske verbet «respektere», kan bety: «å se om igjen, se på ny».»
    Re – spectare kan også bety å speile eller se tilbake. Altså at vi ser det andre mennesket og gir ham/henne det han/hun gir til oss. Gir jeg respekt, viser at jeg oppfatter den andre som verdig min oppmerksomhet og min omtanke, at den omsorgen jeg gir, gir jeg fordi jeg mener at det andre mennesket har rett til min omsorg og omtanke. Altså at jeg anerkjenner det andre menenskets rett til å bli tatt vare på.
    Det ligger også mye respekt i å invitere deg til å snakke om respekt, at evenementet ble utsatt ble av noen sett på som respektløst overfor de som hadde lagt ned mye arbeid i arrangementet. Men det blir bra i september også, det ser jeg av dette innlegget og den diskusjonen som fulgte🙂

    Lik

  6. Tilbaketråkk: Lukt lunta 2012, en inspirerende konferanse for natteravner | Karavanseraiet

  7. Tilbaketråkk: Merforståelse, om henge til tørk | Karavanseraiet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s