I travle tider med mye reising har jeg bestemt meg for at tida jeg bruker på toget, er hellig. Der skal jeg ikke jobbe, men bruke tida på å lese, strikke eller slappe av og til nød holde noen wordfeud-spill gående i eget tempo. På togturen hjem lørdag fant jeg fram fagboka Figuring out people av Michael Hall, ei bok jeg har nytt i små porsjoner helt siden januar.
Hall beskriver hvordan hvilke «briller» vi ser verden med, påvirker hvordan vi møter andre mennesker og hvordan vi griper an utfordringer i hverdagen. Brillene er et resultat av livslang og gjentakende «programmering» gjennom erfaring, stimuli, oppdragelse og andre rammer i livet vårt. «As such, they have gotten into our eyes and have become our way of looking at the world.» Disse brillene påvirker hvordan vi sorterer informasjon. Å sortere informasjon er både nyttig og nødvendig i en komplisert og sammensatt verden. Samtidig kan valg av briller fort skape «sannheter» om oss selv eller om omgivelsene, og dermed stenge ute alternative måter å se oss selv og andre på.
Hvilke briller ser du verden med? Ser du først etter de store linjene eller detaljene når du skal gå løs på ei oppgave? Hva er det første du legger merke til når du treffer et annet menneske? Ser du etter likheter, eller hvor forskjellige dere er? Ser du først etter mulighetene eller hva som kan by på utfordringer? Lever du i nuet eller er du mest opptatt av å planlegge? Har du som utgangspunkt at folk er til å stole på, eller er det slik at de helst må bevise det først? Her kunne jeg ha stilt et hav av andre spørsmål også.
Jeg har skrevet flere innlegg om turen vi hadde til India juleferien 2009/10. På den turen ble jeg virkelig bevisst på min egen hang til å se etter likheter. Tenåringsforeldre jeg traff på turen, hadde akkurat de samme bekymringene som om de hadde bodd i Europa, og interessen for å lære om andre kulturer, var gjensidig. Det ble etterhvert så naturlig for meg å fokusere på likhetene, at jeg vel hjemme i Norge ble overrasket over at de fleste spørsmålene jeg fikk, gikk på hva som var anneledes i India enn her.
Det finnes ingen fasit for gode eller dårlige måter å sortere informasjon på. Det som er viktig, er å respektere at hvert menneske er unikt også på dette området. Noen starter med å samle detaljene for å få oversikt, mens andre heller vil begynne med det store bildet. Hvis vi er bevisst denne naturlige forskjellen, blir det også lettere å forstå andre.
Noen ganger erfarer vi likevel at vår egen måte å sortere informasjon på, ikke alltid fungerer like godt for oss. Med systematisk jobbing er det også mulig å komme fram til nye briller å se verden gjennom, hvis det blir et mål i seg selv.
øy-coachen 
villkatta
Fint innlegg! Eg har brukt mykje tid på å kartlegge tankemønstre på ,og etterpå «omprogrammere» hjernen, då eg kjørte nokre tankespor som ikkje var heilt bra for meg. Spennande måte å verte kjend med seg sjølv på.
LikerLiker
fjellcoachen
Fascinerende fagfelt, og spennene å se hvordan vi faktisk klarer å «omprogrammere» oss selv når vi bestemmer oss for det.Jeg har stor tro på egeninnsats på dette området, samtidig som jeg har stor respekt for styrken i dette verktøyet, og viktigheten av ikke å sette seg som mål å «omprogrammere» andre slik vi gjerne vil at de skal være.
LikerLiker
Kamelrytterske
Tiltredes
LikerLiker
fjellcoachen
🙂
LikerLiker
mormor
Tankesporene og sporvidden endrer seg, tenker jeg.
Man endrer seg underveis (vil ikke kalle det utvikling, for mye av det er intuitivt og nesten ubevisst). Og man skaffer seg vel «briller» for ulike scenario? Tror jeg.
Å omprogrammere må være selv-valgt, selvutført og på egne premisser. Ellers er det hjernevask. Slik ser det i alle fall ut i mitt hode.
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Selvvalgt, selvutført og på egne premisser. Den går vi for 🙂
LikerLiker
gamle ugle
Jeg gjenkjenner dette, men har andre ord for deg. For meg er det opplagt at folk bærer med seg hele seg selv, i nye situasjoner.
Når det gjelder omprogrammering så er ikke det et ord jeg bruker. Det hefter noe negativt ved det for meg, og noe mekanisk. Jeg er mye mer opptatt av aksept av det som er. De gamle mønstrene endres de, når jeg er klar for det, tror jeg, innenfra.
LikerLiker
fjellcoachen
Hei gamle ugle, det er viktig å bruke ord som gir mening for sin egen del. Jeg er sterk motstander av omprogrammering av andre mennesker for å få dem meg strømlinjeformet eller tilpasningsdyktige, men for min egen del ser jeg at jeg har noen programmer jeg følger og som ikke alltid er like hensiktsmessige, og da kan jeg ønske å bryte inn og gjøre noe med disse, med positivt fortegn.
LikerLiker
gamle ugle
Hei igjen, jeg tenker at dette er forskjellige for den enkelte. Jeg for min del må nedprogrammere meg. Det betyr å ikke ha så mange instruksjoner til meg selv, men ta ting der og da.
I ditt neste innlegg ser jeg at du skriver om «prøve». Det er noe for meg, jeg trenger å bare prøve, det stresser meg ned faktisk. For jeg er tjent med å få vekk dette målrettede, som er en stressfaktor, og heller improvisere og se hva som skjer. Og så gjør det ikke noe om det ikke ble noe ut av det, jippi.
Så jeg er litt motsatt jeg, og våger å skrive det her, fordi jeg tenker ay jeg sikkert ikke er alene om det.
LikerLiker
fjellcoachen
Hei gamle ugle, jeg er glad for at du deler disse tankene, og jeg tror heller ikke du er alene om dem. Du vet hvorfor du velger å «prøve», det oppleves riktig for deg og i det ligger et bevisst valg. De jeg ønsket å utfordre i innlegget mitt er de som ubevisst bruker ordet»prøve» uten å tenke gjennom hvordan det påvirker innsatsen vi legger ned for å få det til. Selv vet jeg at når jeg sier jeg skal prøve å rekke noe, har jeg allerede bestemt meg for at det ikke er så farlig..
LikerLiker
Jenny
Spennende innlegg. Jeg veksler vel mellom å være nærsynt og langsynt. Noen ganger fjernsynt, andre ganger blendet. Til det trenger jeg ulike briller. Ofte så tror jeg at jeg forsøker å få et «oversiktsbilde», og så kommer detaljene etterpå. Heldigvis er omprogrammering mulig, ellers ville det ikke vært noe vits i psykiatrisk behandling. Det er ikke omprogrammering (blir teknisk ord), men det er jo en form for å strukturere tanker annerledes enn det man har gjort fordi måten man strukturerte på har blitt et problem. Jeg tenker oså at veiledning eller coaching også vil falle inn under det samme, dvs en utvidelse av tanke(mønstre), alternative måter å se ting på eller å tenke om ting.
Jeg er et naivt menneske og jeg tror de fleste jeg møter er til å stole på. Inntil det motsatte er bevist. Har levd godt med det så langt. Jeg forsøker etter beste evne å leve her og nå, men samtidig planlegger jeg også en del. Å sette opp mål for meg selv tror jeg at jeg har gjort siden jeg var liten. Det er jo planlegging. Det ene utelukker jo ikke det andre?
LikerLiker
fjellcoachen
Ja Jenny, jeg tenker også at det handler om å utvide valgmulighetene i både tanke og handling. De mønstrene vi har utviklet over tid sitter godt etablert i kroppen, og på et tidspunkt var de også viktige for å ivareta det som skulle ivaretas da de ble etablert. Men så skjer det forandringer både i oss selv og i rammene vi lever i, og da kan møstrene noen ganger bli et problem i stedet for en ressurs. Evnen til å skifte briller i ulike situasjoner er også en viktig egenskap.
En klok ung mann sa dette til meg en dag: Jeg foretrekker å være naiv, for ved å stole på folk jeg møter, lærer jeg av både gleder og skuffelser og etter hvert blir jeg en god menneskekjenner.»
LikerLiker