Dørstokkmila

Det er søndag, sola skinner og alle ting tilsier at det er optimale forhold i skiløypa her på fjellet. Til alt overmål satt jeg på skihytta forrige søndag og hevdet at de 5 obligatoriske kilometerne begynte å bli litt puslete, og at jeg var klar for nye utfordringer resten av sesongen. Det jeg ikke hadde tatt høyde for, er at jeg har turfølge som stort sett tar meg på alvor, og som i dag stilte til frokost med nytt løypekart og planer om 15 kilometer og nistepakke. Hvorfor kjenner jeg da motstand?

Det er verken form eller helse som stopper meg, det er mer alt det andre som foregår i hodet samtidig. Sofaen lokker fristende, mens oppvasken fra i går skriker etter oppmerksomhet på kjøkkenet. Og hva med den fagboka jeg snart burde lest ferdig?  Men aller mest handler det om at jeg akkurat nå trives utmerket med pc’n og tekoppen min, og jeg kjenner at jeg har stor forståelse for Mma Ramotswes (Damenes detektivbyrå nr 1) livsanskuelse: «There is no problem so big that it can’t be solved over a big cup of Rooibos tea.» Det aner meg at den begrunnelsen ikke blir ansett som god nok for å bli hjemme i sofaen, så tur blir det nok uansett..

Når det gjelder  å overkomme den berømmelige dørstokkmila, har jeg erfart at noen strategier fungerer bedre enn andre. Her er mine topp 3 strategier for å passere dørstokken:

  1. Allier deg med noen andre som også vil ut (og som ikke gir opp).
  2. Minn deg selv på hvorfor det er viktig for deg, og hva det er du du liker med det.
  3. Se for deg resultatet eller kjenn på den gode følelsen av frisk luft og bevegelse, eller den å nyte sofaen etterpå, sliten, mett og fornøyd.

_______________

Puh… hjemme igjen, grundig lurt av kartet (det viste seg at runden var på 2 mil) varm i fjeset, godt sliten og usedvanlig klar for middag. Dessuten ganske stolt av meg sjøl fordi akkurat jeg faktisk har gått 20 km på ski i dag, det er år siden sist… Planlegging er ikke alltid min sterkeste side, så jeg er også godt fornøyd med at jeg faktisk tok med niste, en velfylt Kosinus-mateske reddet meg fra blodsukkerfall halvveis i runden, trolig med påfølgende humørsvingninger og dårlig turopplevelse.

Hvordan går du til angrep på dørstokkmila? Hva fungerer for deg?

8 thoughts on “Dørstokkmila

  1. Hei. så deilig å høre at det finnes flere menneskelige mennesker. Hadde kanskje ikke vært så ille om du hadde blitt hjemme heller?
    Selv øver jeg meg på å kjenne etter, ordentlig kjenne etter, hva jeg vil. Har overvunnet for mange dørstokker tror jeg, før i livet. Muligens venter en balanse et sted der fremme. Vi får se…

    Damenes detektivbyrå, mye visdom å hente der.

    Lik

    • Heia gamle ugle, ja jeg hadde helt sikkert hatt det bra hjemme også, og hadde jeg vært hjemme alene kunne det fort blitt resultatet, men jammen var det godt å komme seg ut 🙂 Uansett er det viktig å øve seg på å se forskjellen på vil og bør. Det er der pkt. 2 kommer inn for mitt vedkommende, som en slags kvalitetssikring «hvorfor er dette viktig for deg»?

      Lik

  2. Det første jeg tenkte da jeg leste at du kjente motstand da (mannen din?) tok deg på alvor, var at du trengte å være den som tar initiativ. Senere i teksten din ser jeg at det ikke var forklaringen.

    Gratulerer med bra lang løype, i snitt har vi begge oppfylt dagens aktivitetskvote og vel så det!

    Lik

    • Takk skal du ha Lammelåret! Nei, motstanden var rett og slett mot å bevege meg ut av en behagelig tilstand som ikke krevde stort av meg, men som neppe heller bidro til særlig framdrift.., Det blir tidlig kveld i kveld kjenner jeg, kroppen er lat nå også, men på en litt annen måte 🙂

      Lik

  3. Dørstokkmila???
    Trene/gå på ski. – i grunnen ganske utelukket for tiden.
    Men vanligvis er det ikke vondt å kom seg ut.
    Motivasjonen ligger i hva, hvem og hvorfor. Er hvorfor litt uff, hjelper det nesten ikke at resten er godtagbart, Men det er vel slik det er???
    Men jeg lurer litt på hva du regner som fremdrift (i svaret til Lammelåret).
    Ha en fin tirsdag 🙂

    Lik

  4. Tja si det, mormor..Jeg tror jeg tenkte på framdrift i form av ønsket endring, framdrift i form av å gå fra det å ønske å komme i bedre form til å gjøre noe med det f.eks… Men mener fortsatt at det er viktig å skille mellom «bør» og «vil» 🙂

    Lik

  5. Eg ser for meg kor godt det er å kome heim att, og kor godt eg får sove den natta. All energien eg får neste dag.
    Og ikkje minst korleis eg vil sjå ut i Mallorca når me reiser om to månadar, etter eg har trimma vekk siste rest av gravidmagen 😉

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s