When I’m good……

When I'm good I'm very very good, when I'm bad I'm better

Jeg fikk dette Bjørg smykket til jul for vel et år siden, etter å ha tilkjennegitt at det sto på ønskelisten til en eller annen anledning..

Mitt første møte med disse smykkene var i Stockholm våren 2009, senere så jeg dem i Trondheim og på Sunndalsøra, og teksten på dette ene smykket slo imot meg hver gang: «When I’m good I’m very very good,when I’m bad I’m better.»

Gamle ugle hadde i diktet svar på en invitasjon, et oppgjør her om dagen med «Det er lov å være god» bølgen som raser over landet vårt og har gjort det ei stund. Det fikk meg til å tenke på hva det egentlig vil si å være god, og hvem som bestemmer hva det vil si.

Akkurat det  jeg liker med smykket mitt, er opprøret mot lydigheten, opprøret mot å være god ut fra andres definisjon av begrepet. Hva betyr det å være god? Betyr det tilpasningsdyktig? lydig? snill? best i test? raskest? grundigst? flink? Og hva betyr det egentlig å være flink, forresten? Jeg bruker dette smykket som en anker for min egen del. Hvis jeg skal gjøre noe jeg gruer meg til, eller som er viktig for meg, er det en naturlig del av antrekket før jeg går ut døra. Ankeret minner meg på å stole på meg selv, og ta hele meg i bruk, også den rampete delen.

Jeg begynte på dette innlegget for noen dager siden, og mye har skjedd i løpet av disse dagene. Nå leser jeg teksten på enda en måte, et oppgjør mot «snill pike» forventningene, disse urimelige forventningene som får redaktøren i Vårt Land til å be foreldre holde døtrene sine hjemme fra politiske samlinger med overnatting og alkoholservering. Ja,  du leste riktig: Send ikke unge jenter til politiske samlinger på hotell. Hvor og hvordan mener han da at jentene skal få den politiske skoleringen sin, og hva går vårt politiske Norge glipp av hvis unge jenters stemmer ikke skal høres? Og hvor er logikken angående hvor ansvaret hører hjemme? Jeg finner den ikke.

Uten ulydigheten står verden stille. Da Ronja Røverdatter fikk beskjed om å passe seg for juvet, fant hun bare ett sted hun kunne øve seg på å passe seg, og det var nettopp ved juvet.Vi trenger ungdommer av begge kjønn som bruker stemmen sin, går egne veier og stiller kritiske spørsmål til det bestående. Vi trenger ungdommer som ikke finner seg i å bli kneblet eller få redusert bevegelsesfriheten sin bare fordi det er den enkleste eller minst brysomme løsningen. When you’re good you’re very very good, when you’re bad, you’re better!

Selv føler jeg meg først god når jeg er i balanse med meg selv, når det som kommer ut av munnen min stemmer overens med det jeg tenker og føler. Samtidig finner jeg fremdeles glede i å bryte mønstre og gjøre noe helt annet enn det jeg tror forventes av meg, det gir en herlig frihetsfølelse som igjen holder energien oppe. Kanskje gjør jeg det for sjelden? Jeg tror det. For meg handler dette om eierforholdet til eget liv, jeg bestemmer selv hvem jeg vil være.

Disse kampene kan være tøffe å ta både for ungdom og voksne, siden vi mennesker hele tiden er i samspill med hverandre. Vi er sårbare, henter impulser fra hverandre, speiler oss i andres reaksjoner og søker tilhørighet. I all denne kompleksiteten lurer jeg på om jeg også ønsker meg et annet av Bjørgs smykker: «If you leave me, can I come too?»

13 thoughts on “When I’m good……

  1. Takk for et flott innlegg. Og de smykkene ble jeg virkelig nysgjerrig på.
    Du henviser til Vårt Land og jeg tenker at: Skal vi tilbake til tidligere generasjoners praksis nå? Skal døtre overbeskyttes, begrenses og fylles opp med angst? Og jeg grøsser lett, skal vi igjen arve redselen?
    Ronja Røverdatter, dvs. Astrid Lindgren, var klok. Ikke lett å etterleve, men noe å tenke på.

    Og hva er det å være god, eller flink, til hva da? Gode spørsmål, som jeg ikke har svar på. Det jeg kan si er at jeg forbeholder meg retten til å merke meg selv, ha kontakt med egne verdier, og vise stoppskilt om nødvendig til dem som kommer utenfra med sine agendaer og utenfra-dirigeringer etter standardmaler.
    Men igjen takk, for et godt og tankevekkende innlegg, som jeg tror fører meg et skritt videre…

    Lik

  2. Du skriver så bra, alltid spennende å lese det du skriver. Og som en kommentar til det du skriver nå er : hvorfor skal alltid jentene ta hele ansvaret for at slike situasjoner oppstår? Ikke kan de være med nevnte arrangementer, ikke kan de si hva de vil, ikke kan de kle seg slik de vil heller. Hvorfor kan ikke de få være seg selv. Tror løsningen ligger helt andre steder eks i holdningene til en del såkalte bedrevitere. Og egentlig burde man lese barnebøkene på nytt for der ligger det mye klokskap. Ha en fin helg:-)

    Lik

  3. Tusen takk Liv, og velkommen hit!

    Jentene skal ikke ta det ansvaret tenker jeg, derfor er det viktig at denne type artikler ikke blir stående uimotsagt. Støtter deg også fullt ut mht barnelitteraturen, der er det mye å hente. Og når det gjelder gode kvinnelige rollemodeller, er det ingen som overgår Astrid Lindgren🙂

    Lik

  4. Noen ganger rister man bare på hodet og lurer på hva de tenker med. Disse bedreviterne.
    Ikke for det, jeg kan gjerne oppføre og uttrykke meg som en bedreviter.
    Å være god, flink, snill, opprørsk eller hva som helst defineres ulikt, tror jeg. I hver «stamme» og etter deres kodekser.
    I følge noen kan man bare være god, snill og flink om man godtar det en eller annen autoritet på hvilket som helst område bestemmer seg for. AT det er konsensus mellom mange grupper lar jeg ligge.
    Å være i balanse med seg selv, tenker jeg, gjør meg god.
    Å være selvaksepterende gjør meg i stand til å akseptere andre.
    Og så videre. Jeg kan ikke gi noe som helst til andre og jeg ikke gir til meg, kanskje først.
    Og der med skled jeg gladelig videre.

    Lik

  5. Det er mer interessant å være i kontrast til noe(n) enn å følge strømmen, men noen må også være strømmen. Det er få som virkelig stikker seg ut og som blir godtatt likevel av massen. Vi har et ganske homogent samfunn.

    Lik

  6. Lammelåret, veldig interessant det du nevner om homogenitet. Tenker at det kommer an på det. I forhold til hva? Faktisk så har jeg begynt å tenke på om vi ikke er i ferd med å skape nye skiller, i vår tid. På andre områder. Litt mindre opplagte kanskje, som vi må undersøke litt nærmere for å få øye på. Finnes en del tilsynelatende enighet, eller skinnenighet, kanskje?

    Noen må være strømmen, for det må være noe å være i kontrast til. Og kanskje er dette mer en individuell opplevelse av å gå egne veier? Er ikke så lett å være enige om hva som er med og mot, i vår fragmentariske og uoversiktelig tid, tenker jeg.

    Lik

  7. Hei igjen begge to! Jeg tenker også at vi i perioder følger strømmen og i andre perioder beveger oss motstrøms, eller følger strømmen på noen områder i livet men ikke andre. Og så tror jeg som deg, gamle ugle at skillene går andre steder enn før, og at de er vanskeligere å få øye på. La akkurat på etter ei telefonsamtale med ei venninne som er sliten av å svømme mot strømmen, selv så interessant det også er. Slitenheten går kanskje på at det er vanskelig å forstå hvorfor strømmen går der den går, når retningen tilsynelatende ikke gir mening?

    Lik

    • Ja, det er det postmoderne da, eller postpostmoderne? Uoversiktelige verden vi lever i, hvor går hvilken strøm? Eller er elveleie tørt? Deler det seg?
      Og for å trekke opp et gammelt kort, kan vel brukes som metafor kanskje, klasseskille eller klassereiser, kanskje eksisterer det nå også? Men at klasse er noe annet enn før. F.eks. innen kunnskapssamfunnet – de som vet (noe bestemt) og de som ikke vet (dette noe bestemte)?
      Vi har ikke det samme fellesgodset, formidlet i statskanaler etc. etc. Vi er dømt til i større grad å definere oss selv, og å tåle uroen. Det er dette Skårderud skriver så innsiktsfullt om i «Uro». Ikke rart vi blir slitne. Og noen av oss har levd gjennom alle disse endringene, vi er ikke født inn i dem, det var annerledes da vi var unge. Det er også et perspektiv, tenker jeg.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s