Om å males inn i et hjørne

I dag har jeg fått lov til å låne et vakkert dikt fra gamle ugles blogg Diktugla, om tanker, begrensninger, muligheter og mot. Verdt å lese og reflektere over, og mye mer er det å finne på bloggen hennes, hvis du følger linken over. Anbefales!

I HJØRNET
Som å males inn i et hjørne,
tvinges til bare å bli der,
på en bitteliten flekk,
i lang, lang tid.

Jeg innretter meg så komfortabel
som mulig, innstiller meg på at
jeg nesten ikke kan røre meg,
jeg må være årvåken,
hele tida på vakt, for å overleve,
i det innmalte hjørnet,
hvor alt roper til meg:
Hold deg på plass.

Utvikler formidabel evne til
å holde meg i ro,
på min flekk, hjørneflekken,
uten å havne ut av den,
er ikke lett, for det er
utrolig lite plass her.

Men jeg reiser i fantasien,
skaper min egen verden,
glemmer nesten at
jeg står her, innestengt,
nesten uten bevegelsesmuligheter,
bruker tankens makt,
gudskjelov, tankene unnslapp
det verste, i alle fall.

Står her i mitt snevre hjørne,
kroppen stiv som en stokk,
orker ikke merke den,
bedøves mer og mer, det er som om
kroppen min til slutt forsvinner,
jeg sanser den nesten ikke,
går på autopilot kroppen, på vakt,
for ikke å havne utenfor
min lille tørre flekk.

Tankene er frie,
grenseløst frie, føles det som,
overlever i tankene,
uten dem var jeg ingenting.
Jeg lar aldri tankene mine
males inne i et hjørne,
aldri, sier jeg.

Er malingen forlengst tørket, sier du?
Er du sikker på det?
Er det trygg å bevege seg
ut herfra, forlate begrensningens,
men allikevel trygghetens hjørne?
Ja, sier du?
Ja vel, da kommer jeg.
Snart, sier jeg.

Jeg er så stiv i kroppen,
klarer nesten ikke få den i gang,
må langsomt gjøre den bevegelig.
Vær tålmodig med meg,
ber jeg.

Er det virkelig sant?
Er malingen helt tørr?
Tør jeg driste meg ut?

©gamle ugle

 

8 thoughts on “Om å males inn i et hjørne

  1. Veldig fint. Jeg festet meg med det at det plutselig blir litt skummelt å flytte seg ut av hjørnet når en endelig, etter lang tid, får lov. Verdt å tenke på det også.

    Lik

  2. Egentlig trodde jeg at jeg la igjen kommentarer her for et par tre dager siden. Etter nærmere ettertanke ble det vel glemt, da jeg havnet etter din anbefaling til opphavskvinnen. 🙂 Skummelt med linker for en gammel mann. En kan snart gå seg vill, og bort… 🙂

    Noe å ta med i tankene sine her, slik som hos «den gamle ugle». Skulle ønske at jeg kunne ha fått uttrykket meg på en slik fin måte.

    Fortsatt ei fin helg til deg.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s