Kjærlighet, intimitet og samliv i ei brytningstid

Anne Kyong Sook Øfsti's "Parterapi"

De siste årene har to av min barndoms skolevenninner endt opp med forfatterstatus i hver sin genre. Når barndomsvenner gir ut bøker, vekkes nysgjerrigheten, så jeg var raskt ute med å kjøpe Anne Kyong Sook Øfsti’s parterapibok «Kjærlighet, intimitet og samliv i ei brytningstid».  Boka tar utgangspunkt i Annes doktorgradsavhandling «Some call it love». Hun har forsket på hva parterapeuter tenker om kjærlighet og intimitet, og hvordan deres egen forståelse påvirker hvordan de møter mennesker som søker hjelp med sine samlivsutfordringer.

Selv om dette er ei fagbok av og for familieterapeuter, hadde jeg stor glede av å lese den med allminnelig interesse som utgangspunkt, blant annet fordi hun utfordrer etablerte «sannheter» om hva som er et godt (sam)liv, og fordi hun påpeker at endringer i samfunnsstruktur nødvendigvis også  vil påvirke synet vårt på kjærlighet og parforhold. I et samfunn der en økende andel barn vokser opp utenfor den tradisjonelle kjernefamilerammen, er det kanskje på tide å stille spørsmål om kjernefamilien er det eneste «normale»?  Og hvordan skal storfamilien av i dag defineres? Selv fungerer jeg som tante på fjellet tll mine barns lillesøster i Oslo, fordi det er en løsning som fungerer godt i vår storfamilie. «Du må være storsinnet» sier noen. Nei, jeg er ikke det, jeg er bare en del av tiden vi lever i, der vi selv definerer våre familierelasjoner, til hygge og nytte for hverandre. Samtidig kjenner jeg andre som virkelig strever med å finne ut av disse definisjonene i sin utvidede (eller avgrensede) familie, og som trenger sorteringshjelp. Det er denne tiden Anne Kyong Øfsti introduserer i boka, og utfordrer perterapeuter til å ta inn over seg i sitt arbeid.

Et annet begrep hun introdusererer er «den romantiske diskurs», eller forestillingen om kjærligheten som en forutsetning for et godt parforhold. Sitat. «Det potensielt utfordrende i det romantiske, ligger i premisset om alt eller ingenting.»   Det parterapeuter ofte møter, er mennesker som er i tvil om kjærligheten er sterk nok til å fortsette i et forhold. Nytt sitat: «Tvil kan komme sigende som tåke på fjellet. Vi blir oppmerksomme på en uro, misfornøydhet, kjedsomhet og et savn. Eller tvilen kan utløses av sykdom, akutt stress og livskriser. Spørsmålene kommer: Ønsker vi disse livsbelastningene sammen?»

Hva gjør en parterapeut i slike situasjoner? Hvilke råd gir hun/han og hva legges vekt på? Her vil terapeutens egen forståelse av kjærlighet og parforhold fort påvirke respons og tilnærming til problemet, og akkurat dette har Anne valgt å forske på. Jeg tenker hun har lagt ned et viktig stykke arbeid for å styrke forståelsen av den sammensatte tilværelsen et samliv er.

11 thoughts on “Kjærlighet, intimitet og samliv i ei brytningstid

  1. «Et annet begrep hun introdusererer er “den romantiske diskurs”, eller forestillingen om kjærligheten som en forutsetning for et godt parforhold»

    I stor grad en forutsetning for at det skal bli et parforhold, men ingen garanti for at det samme forhold skal vare. «Jeg elsker deg til døde»- begrepet kommer vel også under den romantisk diskurs, vil jeg tro.

    Som det meste annet i verden, verdt å ha, krever et samliv arbeid, Tvil om kjærligheten er sterk nok, kan man ha, men det er ikke kjærlighet alene, som holder et par sammen. Den som blåøyd tror det, er på feil kurs – ikke noe happily ever after – men vilje, toleranse, arbeid, storsinn og intet «regelrytterier» i tillegg til kjærlighet.

    Ha en fin dag🙂

    Lik

    • Det ligger mye livserfaring i kommentaren din mormor, og jeg er mye enig med deg🙂. Selv tenker jeg at mye av egen livserfaring blant annet kommer av at jeg har feilet på noen av de områdene, og møtt andre som har gjort det samme. En nyetablert 23-åring feks, har mye å lære om livet og kjærligheten.

      Lik

  2. Ja, jeg tror nok også at det må et bevisst valg til. En må fri fra følelsene velge å være sammen med mennesket. Fordi en ønsker det på et annet plan enn bare fordi det er kjærlighet.

    Men om det er mangelen på kjærlighet, eller andre ubevisste ideer som gjør at en tviler er vanskelig å si. Både for terapaut og for personen selv vil jeg tro.

    Høres uanset ut som en fin bok med gode ideer.

    Lik

  3. Interessant at noen har forsket på hva terapeutene bringer med seg av forestillinger m.m. når de skal hjelpe andre.
    Tenker at det aller viktigste er å være klar over at man dras med seg selv uansett. Og også å aldri slutte å reflektere over hvordan en selv, i dette tilfelle terapeuten, farger situasjonen. For her blir man nok aldri ferdig reflektert. De blinde flekker har en tendens til å være der.
    Og kanskje holdninger til at folks liv er folks liv, og deres valg og ansvar.

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Ensomhet, foreldreroller og kjønnsroller | fjellcoachen

  5. Tilbaketråkk: Anna Karenina | fjellcoachen

  6. Tilbaketråkk: Anne Kyong Sook Øfsti gjesteblogger | fjellcoachen

  7. Tilbaketråkk: Tilfeldig turist og nære relasjoner « fjellcoachen

  8. Tilbaketråkk: Jeg kan ikke kjærlighet | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s