Idrettsgalla surrer i bakgrunnen, og deler ut pris etter pris til dyktige idrettsutøvere og viktige rollemodeller. Marit Bjørgen fikk nettopp prisen som årets rollemodell, ikke på grunn av alle medaljene, men fordi hun har holdt motet oppe i både medgang og motgang, og vist at det går an å reise seg igjen. Idretten har aldri vært noen mestringsarena for min del, men det betyr ikke at jeg har vokst opp uten gode rollemodeller. Her kommer en oversikt over de som har påvirket mine verdier og voksenvalg i størst grad:
Bestemor i Ringebu, som jeg er så heldig å dele navn med, var bestemt, men samtidig både tålmodig, lyttende og fordomsfri. Da min jevngamle kusine som 19-åring tok toget fra Trondheim til Ringebu for å fortelle at hun var gravid med en nederlandsk vintersoldat (som hun forøvrig fortsatt er gift med), stilte bestemor ett spørsmål: «Hva trenger du nå?»
Mor utfordret meg til å stå for noe og til å rette opp ryggen når jeg møtte motgang. Venner var alltid velkommen hjemme, og mor deltok gjerne engasjert i diskusjoner rundt kjøkkenbordet, det gjør hun heldigvis fortsatt.
Far aksepterte meg uforbeholdent, helt fram til han døde i fjor vår. Det var sikkert mye jeg kunne tenkt meg mer eller mindre av i oppveksten jeg som de fleste andre, men aksepten hans var det aldri grunn til å tvile på, heller ikke de gangene jeg tok valg som kunne skape bekymring sett fra et foreldresynspunkt.
En mer ubevisst rollemodell i bakhodet står nok mormor for. Hun døde ganske ung for 74 år siden. Mormor arbeidet som lærer. En yrkesaktiv 5-barnsmor den gangen var ikke daglig kost, jeg kunne virkelig ønske å bli bedre kjent med henne.
Summen av disse eksemplene utgjør fortsatt verdier jeg ønsker å stå for i livet mitt. Hvem er dine rollemodeller, og hvilke verdier står de for?
øy-coachen 
gamle ugle
Rart, men jeg bruker ikke ordet rollemodell jeg. Men når jeg leser dine eksempler forstår jeg at jeg har noen tilsvarende jeg også, dvs. personer som har betydd noe spesielt for meg. Særlig husker jeg en, jeg skrev faktisk et dikt om henne for et par år siden. Hun bodde i samme hus som familien min under oppveksten. Jeg var ofte nede hos henne og satt og så på at hun arbeidet, hun var sydame og kreerte flotte ballettkostymer for en av byens balletskoler.
Rommet hennes og hun selv var full av sanselighet, det var farger, stoffer som silke og tyll. Og hun sang og trallet mens hun sydde, med munnen full av knappenåler, og da gjerne revyviser.
Hun var en utrolig raus dame, men også veldig direkte og frodig i språket. Jeg tror jeg hadde en spesiell plass hos henne, for jeg var aldri redd henne, det var mange av de andre barna.
Sanselighet og raushet er det jeg sitter igjen med fra henne, tror jeg.
LikerLiker
Fjellcoachen
Jeg får vakre og fargerike bilder i hodet av slike fortellinger, takk skal du ha! Jeg er sikker på at hun fortsatt er med deg 🙂
LikerLiker
gamle ugle
Ja, hun er nok det, bl.a. ga hun næring til det kreative i meg.
Og jeg ser henne av og til i mennesker jeg møter også.
Jeg har pusset litt på diktet jeg skrev om henne, legger det ut på bloggen min etter hvert. Hadde glemt hele diktet, men så kom du med dette innlegget. Takk.
LikerLiker
Fjellcoachen
Gleder meg til å lese diktet!
LikerLiker
gamle ugle
Nå kan du lese det.
LikerLiker
mormor
Rollemodeller er et ord man har begynt å bruke i senere tid, Det er et ord jeg har brukt og bruker selv, men egentlig liker jeg det ikke, fordi ordet (for meg) bringer tankene hen på noe konstruert, noen som ikler seg en rolle. Jeg hadde idealer, men det er vel det samme, tenker jeg.
Siden min tid, i den grad jeg hadde anledning til å disponere den selv, ofte ble tilbragt med nesen i en bok, ble mine idealer Helen Keller og Albert Schweitzer.
De med størst påvirkningkraft i hverdagen, var nok min mor, for hennes tålmodighet under sykdommen og min lærer i folkeskolen, frem til femte klasse. Da flyttet vi.
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Hei igjen mormor, jeg har også brukt tid på å venne meg til rollemodell-ordet, men det var akkurat den rollemodell-prisen som inspirerte meg til å skrive innlegget, så da ble det slik :-). Derimot blir jeg stadig mer bevisst på hvem som har påvirket meg gjennom livet og dermed vært med på å forme den jeg har blitt, Føyer gjerne noen forfattere på den lista jeg også. Å «kopiere» et helt menneske blir som du sier, konstruert, men jeg tror på å ha noe(n) å strekke seg etter, enten det er å styrke en egenskap eller øve på mer praktiske ferdigheter.
Riktig fin dag til deg også, her skinner sola, det er silkeføre i skiløypene og Marit Bjørgen og jeg har gått akkurat like langt i dag. 🙂
LikerLiker
mormor
Har ,man ikke noe å strekke seg etter, blir man statisk og stagnerer.
Ikke noe å trakte etter, vil jeg tro?
Derfor er jeg glad for alt jeg kan lese, selv det mest bisarre ordskvalder, man finner alltid noe. Noe man kan bruke for å se etter noe å strekke seg etter.
Jeg er redd for konformitetskravet som stikker hodet frem, en gang i blant. Dette kravet dreper.
LikerLiker
Fjellcoachen
Bare hvis du gir det lov … Men å bryte med krav og forventninger koster, ihvertfall i første runde.
LikerLiker
mormor
Det koster kanskje mer enn det smaker for noen?
Å gi det lov…..
Jo, kanskje man ubevisst tillater seg å gi konformitetskravet lov til å invadere ens liv?
LikerLiker
Elisabeth
Godt nytt år, kjære fjellcoach.
Lenge siden jeg har kikket innom bloggen din. Måtte lese meg nedover, for her var mye jeg har gått glipp av.
Angående rollemodeller har jeg hatt flere.
Min egen mor er en av dem. Hun var store perioder alene med to barn, fordi min far seilte til sjøs i lange perioder av gangen. Hun tok ansvar. Var sta. Hun engasjerte seg i skole/hjemarbeid, våre sport og fritidsinteresser – i en tid da det var lite vanlig at foreldre var så veldig på banen slik sett. Hun var samlende og sosial. Var en god kokk.
Min farmor – stolt, bestemt, varm, morsom, modig.
En tidligere kollega og nåværende venn. Min mentor, mitt faglige forbilde. Tydelig, romslig.
Sjefen min. Inkluderende, raus, lite detaljstyrende.
Jeg liker å lese med hos deg, så jeg ser fram til videre bloggkontakt i 2012. Du setter i sving mange nyttige refleksjoner i meg. Takk skal du ha for det.
LikerLiker
Fjellcoachen
Takk skal du ha Elisabeth, jeg er glad for at du har nytte av det jeg skriver. Svarene gir meg nyttige refleksjoner tilbake, og jeg ser av det du skriver at jeg kan føye flere til på lista av dem jeg har møtt i voksen alder :-). -tydelig, raus og romslig er viktige stikkord for meg også.
LikerLiker