Rammer og rammeglidning

Hva slags forhold har du til ordet «ramme»? Og har du tenkt over hvor mye rammer påvirker hverdagen din?  Vi bruker ordet daglig, mer eller mindre bevisst; trange rammer, tydelige rammer, ramme inn, rammevilkår, rammetilskudd, tidsramme, sprengte rammer osv.

Jeg har i perioder vært i opposisjon til rammer fordi jeg har sett dem som en begrensning, et hinder for å få til det jeg vil eller for å bli sett som den jeg er. Rammene har vært for trange og definisjonene for smale. Etterhvert har jeg innsett at rammer er en forutsetning for all menneskelig aktivitet, de fungerer som kjøreregler og felles moralkodeks, de sikrer framdrift og plasserer ansvar.

Innramming..

I arbeidslivet er møtevirksomhet et godt eksempel på dette. Møter med klart definert tidsramme, mål og innhold fungerer i de fleste tilfeller bedre enn de mer flytende variantene. Selv kreative prosesser kan rammes inn på en god måte uten å legge demper på deltakernes kreativitet.

Men hva med rammegliderne, disse som stadig sklir ut av det avtalte, enten det gjelder tid eller tema? Strategien for rammeglidning utvikles tidlig. Jeg husker en treåring jeg hadde en alvorsprat med for mange år siden, husker ikke lenger hvorfor. Jeg krevde øyekontakt, men hun glapp unna, så forbi meg, og til slutt sa hun: «Sofaen er grønn.»  Dette sitatet ble med oss i mange år, humoristisk brukt i situasjoner der det var fristende å glippe unna igjen.

Voksne kan også ha rammeglidning som mestringsstrategi. Det er fristende å skifte tema når noe blir vanskelig, eller å påpeke feil hos andre i stedet for å gå i seg selv. «Når du maser, blir jeg ihvertall ikke ferdig innen tidsfristen» eller «Du sier at jeg…, men har du sett hvordan…. oppfører seg?»  Mange kvir seg til å ta opp vanskelige tema med f.eks. en kollega, nettopp fordi de ikke vet hvordan de skal møte denne typen reaksjoner.

Jeg har som sagt et anstrengt forhold til trange rammer, det må finnes rom for individualisme både på arbeidsplassen og ellers. Derimot har jeg stor tro på tydelige rammer. Jeg tror på å sette ord på forventninger, være tydelig på egne grenser, og vise tillit til at voksne mennesker evner å ta ansvar for egen læring og utvikling. Hvis vi selv er tydelige på hvem vi er og hva vi står for, blir det på sikt også lettere for andre å forholde seg til oss.

Tips: Sett ord på hva du faktisk observerer, ikke hva du tolker, mener eller antar. Si noe om hva det gjør med deg, og hva du ønsker i stedet. Lykke til!

14 thoughts on “Rammer og rammeglidning

  1. Merkelig med ord. Med en gang jeg så ordet rammer, tenkte jeg ikke på rammer som subjektet ramme, i flertall rammer. Verbet sprang meg i øyne og jeg måtte lese om igjen.
    Alt vi gjør og sier har rammer, tydelig eller ikke, snevre eller ikke. Noen rammer her i livet er faktisk vakre (der kan du se et typisk eksempel på rammeutglidning).
    Men om jeg sier som så:
    Man lever ved siden av tiden og ytre rammer begrunnet i tid er irrelevante for egen del. Dermed er man på sett og vis ekskludert på et underlig vis.
    Nei, jeg er punktlig til avtaler, jeg respekterer andres tid. Når det gjelder andre rammer enn dem i tid, endres disse etter omstendigheter og mennesker. De offisielle rammene som blir påtvunget meg, irriterer meg som alt annet påtvunget.
    Og dermed avslutter jeg min rammeutglidning:🙂
    Ha en fin kveld🙂

    Lik

  2. Dette er et utrolig spennende tema. Kanskje bruker jeg andre ord enn deg (igjen). Men jeg er veldig opptatt av forholdet mellom struktur / rammer og frihet. Det gjelder både i forhold til menneskelig samvær / samarbeid, og innen kunstfag, som jo jeg beskjetiger meg med. Og også i forhold til læreprosesser.
    Spesielt er jeg opptatt av å utvikle bevissthet om hvilke rammer / strukturer som gjelder. Noen ganger kan struktur være utrolig frigjørende, andre ganger som en tvangstrøye. Har tenkt mye på at det er de til en hver ting «riktige» rommene som gjelder. Noen mennesker roper etter strukturering og rammer, andre vil bare ut av dem. Jeg er en som lett føler at rommene er for trange. Egentlig handler dette om sensitivitet, fleksibilitet og refleksjon for meg.

    Nå forsvant jeg inn i min egen gate jeg. Tilbake til ditt innlegg vil jeg bare si amen til at møter ofte glir ut, og at det kan oppleves som et fryktelig gnagsår. Da kan jeg ta på meg rollen som utrolig streng møteleder, om det trengs.
    Denne barnehistorien din er fantastisk og jeg kan vel tenke meg flere mulige tolkninger av den. Gjenkjennelig er den også.

    Vil til slutt invitere deg til å besøke min diktblogg, hvis du skulle trenge litt poetisk føde eller provokasjon.

    Lik

  3. «Hvis vi selv er tydelige på hvem vi er og hva vi står for, blir det på sikt også lettere for andre å forholde seg til oss.»

    – veldig enig i dette. Det gjør det enkelere å forholde seg til seg selv og omgivelsene også når en er tydelig.

    Vil legge til at rammer har en viktig funksjon fordi de viser oss hva vi har å forholde oss til og at uten rammer blir det ikke mulig å bryte løs, og kjenne på at en strekker seg blir noe mer.
    Har skrevet litt om det, sett i lys av skriving som metode:

    http://oppsummert.blogspot.com/2011/05/kreativitetens-grenser-er-sarbare.html

    Lik

  4. Herlig! Kommer hjem nå etter to inspirerende coach samtaler og finner en spennende diskusjon på gang etter rammeinnlegget mitt:-) Ja mormor, jeg har sans for rammeutglidninger også, til tider er de livsnødvendige! Det er så mye jeg har lyst til, og som rammer i forhold til tid og økonomi legger begrensninger på. Jeg tror som deg, lammelåret, at rammer er viktige nettopp for å ha noe å tøye og utfordre, og noen ganger brase gjennom. Frihet handler ikke om fravær av rammer, men om vide/riktige rammer. Har lest innlegget ditt om å skrive, og likte det veldig godt. Og til deg gamle ugle, jeg kjenner meg så altfor godt igjen i følelsen at rammene/rommene blir for trange, det er i handlingsrom og bevegelsesfrihet jeg henter energi. Jeg velger å tro at det er de gode rammene Andre Bjerke skriver om i diktet «Du skal være tro».https://fjellcoachen.wordpress.com/2011/11/22/du-skal-vaere-tro/

    Lik

    • Rett sorten rammer til rette tid for rette personer, tenker jeg.
      Ellers tror jeg det handler om trygghet, hva som gir den enkelte det. Selv kan jeg bli utrygg ved for trange rammer.
      Og kanskje handler det om matching av indre og ytre rammer, eller mangel på det ene eller det andre?

      Lik

      • Interessant tanke det med ytre og indre rammer og samsvar mellom dem. Det skal jeg gruble på når jeg har lagt meg. Fikk en vekker for noen år siden da jeg spurte åpent ut i et kurslokale med arbeidsledere i industrien: «Hva er viktigst for at du skal kunne trives godt på jobb?» En kursdeltaker svarte: «At jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre den dagen.» Der og da forsto jeg at vi hadde behov for ganske så ulike rammer rundt arbeidshverdagen vår hvis vi skulle fungere godt på jobb.. (Han var ikke nødvendigvis representativ for gruppa)

        Lik

        • Jeg har gjort meg noen tanker om dette i undervisning jeg har hatt. Bl.a. får jeg noen ganger studentene til å artikulere hva som skal til av rammer / struktur for at de selv kan lære. Og så skal de prøve å si hva de ønsker av meg som lærer, og hva de selv kan gjøre når de merker det glipper. Det bevisstgjør dem på egen læringsprosess, og mange får aha-opplevelser. Økt bevissthet om indre struktur gjør at de kan merke når noe ikke stemmer i møte med de ytre strukturer / rammer de må forholde seg til. Og da er det lettere å møte utfordringene, og ja, halve jobben er gjort da, tenker jeg.

          Indre strukturer endrer seg over tid også. Jeg har jobbet mye med barn og da jobber vi med å utvikle indre strukturer som fungerer for det enkelte barn, noe som selvfølgelig er en investering i deres voksne liv.

          Dette tema er mangfoldig og aldri hvilende i mitt hode.

          Lik

            • Jeg er utdannet som terapeut, pedagog og veileder, så det er kanskje ikke så rart at det ligner coaching det jeg skriver om.

              Jeg har tenkt litt mer på dette med rammer. Tenker at det for noen kan handle om kontroll. Får vi selv være med på å sette de rammene som skal gjelde, ja så er det en del av oss som fikser det bedre (det har nok med indre rammer å gjøre).
              Mens andre igjen vil «rammes inn».
              Kjenner en som snakker om å breie seg så mye man kan innen rammene. Noen ganger forteller jeg studentene at rammene, dvs. veggene er elastiske. Du kan lene deg mot den, den gir etter, men den ryker ikke. Som du sikkert skjønner er det for at de skal kunne velge å utfordre sine indre rammer, hvis de ønsker det.

              I kreativt arbeid, som i kunstfagene, avgrenser vi ofte materiale som vi skal leke / skape i. Det kan mange ganger være nøkkelen til at det skjer noe skapende.

              Oppsummert: Rammer må vi ha, men de må ikke tas bevisstløst for gitte.
              Igjen, supert tema dette.

              PS – hyggelig at du liker bloggen min

              Lik

              • Følger deg godt i det du skriver her, gamle ugle. valgte rammer er mer attraktive enn pålagte rammer, og jeg tenker at studentene er heldige som har deg som lærer/veileder.🙂

                Lik

  5. Skrev visst noe om rammer her om dagen:

    «Faktorene rundt undervisningen, her praksisperioden, må også tas hensyn til i planleggingsprosessen.
    Praksissted
    Veileder
    Lærer
    Elevens grunnleggende ferdigheter
    Å kunne uttrykke seg muntlig
    Å kunne lese
    Å kunne regne
    Å kunne uttrykke seg skriftlig
    Å kunne bruke digitale verktøy
    (K06-Programområde for aktivitør – Læreplan i felles programfag vg2)
    Fysisk tilgjengelighet, universell utforming av bygninger og omgivelser, transport til/fra lærested»

    Men det ble visst noe annet. Hodet er fullt av narrative analyser av kvalitative data. Lurer på når jeg lander…

    Lik

    • Viktig å definere læringsrammer og forventningsrammer også🙂 Hadde de økonmiske rammene vært til stede, tror jeg at jeg også hadde vært student på heltid i dag🙂

      Lik

      • De er ganske så trange de rammene, de økonomiske rundt studiene. Skulle jeg rote meg bort i et Ph.D-stipendiat, blir de ikke stort videre. Fant jeg ut i dag. Og det er ikke utsikt til arv fra den onkelen jeg ikke har i Amerika heller.

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s