Gründerliv og oppgjørstid..

Etter flere år i egen næring, kombinerer jeg nå et halvsovende persolig foretak til småoppdrag og en fast full jobb der jeg trives godt som arbeidstaker.  Nå er det nytt år og på tide å gjøre opp regnskap, og rapporteringsplikten er akkurat den samme som da jeg drev næring på full- og overtid. Jeg samler sammen bilag, leter etter kvitteringer og grubler på hva jeg kan ha glemt av. Ryddejobben har også positive elementer i seg, jeg tenker tilbake på spennende og overraskende samtaler jeg fikk være med på, ei interessant fagbok jeg fikk lest og kurs som ga påfyll og nye kontakter. Men her om dagen fikk jeg telefon fra en person som også driver næring og nå ville ha hjelp til å komme over langt framskredet papirvegring. Det fikk meg til å tenke. Hvorfor starter vi egentlig næring? Hva er drivkraften? Og er støtteapparatet virkelig et støtteapparat?

Jeg har tidliger skrevet om gründeren og de egenskapene som kjennetegner ham/henne. Gleden over å skape er for mange større enn gleden over å forvalte. De store idéene og gjennomføringsevnen henger ikke alltid sammen med skriftlig formuleringsevne og forståelsen av hvordan en søknad skal skrives for å gi mest mulig uttelling. Den ideelle kombinasjonen av kreativitet og struktur er sjelden vare.

Da jeg spurte en venn av meg hvorfor han valgte å overta en krevende virksomhet for noen år siden, svarte han at han bare måtte, han var lei av å våkne om nettene på grunn av uutnyttet kreativitet i livet sitt. Den samme vennen setter også ord på behovet for en sparringpartner å drøfte ideer med, så han kan utvikle noen og forkaste andre.  En annen gründer jeg kjenner har helt tydelige bilder i hodet sitt av hva han er i ferd meg å skape, og hvordan han skal gjøre det, men strever med  finansiering fordi det er vanskelig å formulere de samme tankene på papiret. For over alt er det krav om at de skal dokumentere og rapportere. Forretningsplanen er etablererveiledernes bibel, for det er den som dokumenterer at gründeren vil alvor. Uten forretningsplan er det lite å hente hos både private og statlige finansieringskilder.

Hva er det disse gründerne har behov for? Hvordan kan de få brukt evnene sine riktig både for seg selv, for markedet og for samfunnet forøvrig? Hva kan vi som representerer både det private og offentlige støtteapparatet bidra med for å stimulere og støtte mangfoldet og kreativiteten som vi alle har nytte av?

Det viktigste er, slik jeg ser det, å bidra med engasjement, interesse og åpne spørsmål. Deretter ser jeg behovet for både avlastning og kompetanseheving på de områdene som ellers virker energitappende på sikt, og dermed hemmer den sunne skaperviljen. Jeg tror også det er viktig å ha tilgang på gode diskusjonspartnere, sorteringshjelp, coaching og erfarne rådgivere. Vi trenger etablererne, de arbeidsplassene og det utvidede tilbudet de representerer.

2 thoughts on “Gründerliv og oppgjørstid..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s