Hvor skal du feire jula i år?

I mitt liv handler spørsmålene om hvor og hvordan jula skal feires om et årvisst puslespill, for noen dreier det seg mer om en maktkamp, og for andre igjen kan det minne om et stadig tilbakevendene mareritt. En nyetablert småbarnsfamilie i 2011 kan, hvis de er riktig heldige, være beriket med 4 sett besteforeldre, som alle har en oppfatning om hva jula er og hvordan den skal være. Midt oppi dette skal de bygge sine egne tradisjoner og sy sammen egne forventninger til noe de kan dele og glede seg over sammen. Etter hvert som årene går, byr jula på nye konstellasjoner og nye utfordringer, og nye spørsmål dukker opp.

De første spørsmålene om neste jul, blir gjerne stilt allerede i romjula eller i januar, formulert omtrent slik: Hvordan fungerte dette? Hva skal vi ihvertfall ikke gjøre neste år? Frustrasjoner og kommunikasjonsutfordringer er friskt i minne, og følelsene tar fort styring over samtalen. Gjennomgangstema i samtaler jeg fanger opp rundt om kring er omtrent som følger:

Jul hos dine eller hos mine?

Jul hos mor eller hos far?

Dine og mine barn, samspill, ulike grenser og  gavetradisjoner.

Julegjester som går hverandre på nervene.

Egne barn som tror de er på ferie.

Julemeyen.

Ansvarfordeling, hvem blir ved jobben?

Gamle komflikter som ikke er ryddet opp i.

Og sist, men ikke minst: Hva med feriefølelsen? Når skal jeg egentlig ha fri?

I september dukker spørsmålene gjerne opp igjen og skaper uro fram til løsninger er valgt.  Det er da det kan være nyttig å tenke på Janis Joplins ord: Freedom’s just another word for nothing left to loose. For det er faktisk slik at i det øyeblikket vi har noen å være glad i, vil vi også bli trigget av kryssende forventninger og ønsker med jevne mellomrom. Selv om vi må svelge noen kameler, er det gjerne enda mindre attraktivt å sitte alene på julekvelden fordi vi ikke har noen å dele den med.  Men hva kan vi likevel ha påvirkningskraft på i planlegging av jula? Her er noen tips:

  1. Sett ord på det du opplever viktig og som du ønsker å ta vare på.
  2. Still spørsmål, vis interesse og lytt til hva som er viktig for den/de andre.
  3. Finn ut hva dere faktisk er enige om, og fokuser på det.
  4. Er det mulig å gi og få litt fra begge kanter? «Hvis du bestemmer julemiddagen, kan jeg invitere…. ?»  «Hvis jeg blir med deg til dine foreldre i år, kan vi gjøre det annerledes neste år?»
  5. Går det an å sy sammen gamle tradisjoner på nye måter, og gjennom det skape noe som dere har felles?

Som 23 åring besøkte jeg en familie rett utenfor København, der mor var dansk og far indisk. De fortalte humoristisk om utfordringer de hadde møtt underveis i samlivet, og til middag serverte de danske frikadeller med indisk krydder.

Noen av de hyggeligste julekveldene jeg har opplevd, har vært med uventede kombinasjoner av mennesker, fordi det vi likevel har delt, har vært den gode viljen.

En liten påminning til slutt: Det er faktisk ikke alt vi har ansvar for. Men det vi alltid har ansvar for, er vårt eget liv, og å forvalte det slik at vi har overskudd å dele med andre også videre framover. Hvis det innebærer at akkurat denne jula skal brukes til å sove og gå på ski og takke nei til en invitasjon eller to, så er det helt ok. Som ei venninne pleier å si: «Det er ikke for ingenting at vi på flyturer får beskjed om at hvis vi reiser med barn, skal vi først ta oksygenmaska på oss selv, og deretter på barnet.»

12 thoughts on “Hvor skal du feire jula i år?

  1. Vår familie er liten, lett å holde rede på. Og det er vel egentlig bare en av «våre» som juler veldig. Til gjengjeld juler hun for oss alle. Men det er veldig greit, for både henne og oss, Hun juler som best hun kan og vi tar det hele med ro, når vi kommer dit. Vi juler alt etter humør og lyst og hun tar det derfra, når hun kommer til oss.
    Merkelig nok blir det litt mer på julens alter når hun kommer, men ikke til bristepunktet, hverken for humør eller konto.
    Det har sikkert noe med opplevelser av jul som barn og ung, hva man tok med seg og hva man lot ligge igjen.
    Men første gang jeg/vi julet med den utvidede familie, vil jeg slippe.
    Ha en fin kveld.🙂

    Lik

    • Så hyggelig å høre om familien din mormor. Graden av «juling» (au da, det ble helt feil ;-)) varierer nok også i de fleste familier. Selv ser jeg fram til at familiens julekakebaker kommer hjem om ei ukes tid, med forventninger som smitter og bidrar til julelyst hos flere.

      Lik

  2. Jeg tenker at følelsen er sentral her, for det er gjerne en bestemt følelse vi er ute etter. Vi har lett for å koble julefølelsen med bestemte handlinger/ritualer/ting, men det er også mulig å gjenskape følelsen ved å gjøre andre ting, hvis vi bare finner ut hva som trigger følelsen foruten det konkrete, praktiske. F.eks kosen rundt måltidet handler kanskje mer om hvilke andre personer som sitter ved bordet enn selve maten. Da er det samværet man skal fokusere på og den gode følelsen kan komme, selv om den ikke er uløselig knyttet til maten. Fokuseres det på samværet vil den gode følelsen komme og ikke ødelegges av feil mat og lukter.

    Har du inntrykk av at det er mange som trenger veiledning og støtte i førjulstiden, eller kommer det først i ettertid?

    Lik

    • Jeg tror du er inne på noe vesentlig her, lammelåret, hvis vi klarer å identifisere kjernen i den gode følelsen, kan innpakningen godt variere. Tilhørighet, fellesskap, følelsen av å bli sett og respektert kan være viktige verdier. Når jeg snakker med folk som gruer seg til jul, kan det handle om fravær av disse verdiene, noen føler seg alene eller «til overs», andre føler ansvar for å balansere i maktkampen mellom skilte foreldre og andre igjen er slitne til jul og synes x antall søsken, nevøer og nieser og svigerfamilie kan bli i meste laget jula igjennom. I ettertid tenker jeg det handler om å lære av erfaringene sine, og bli mer bevisst på egne valg. Vi har alltid et valg i forhold til prioriteringer, grensesetting og egen fleksibilitet, selv om det ikke kan synes slik i alle situasjoner. Jeg tenker at mange ubehagelige situasjoner oppstår fordi vi tenker at vi ikke har noe valg, og dermed ubevisst plasserer oss selv i en slags offerrolle.

      Lik

      • Det er forsåvidt sant, men for å kunne velge må en se at en har valg og for å kunne velge noe bort må noe annet velges inn. Å gjøre det tenker jeg at krever mye modenhet, og kunnskap om endringer, om hvordan vi kan styre og påvirke egne tanker. For noen ligger dette naturlig og bevisst i dem, men jeg tror kanskje de fleste trenger litt hjelp og støtte langs veien mot bevissthet og trygghet på seg selv og sin magefølelse.

        Lik

        • Ja, det er det jeg mener. Kanskje krever det mot, eller kanskje modenhet, eller rett og slett hjelp til å se at det faktisk finnes alternativer, vi mister fort overblikket når vi er midt i en situasjon.

          Lik

  3. ja trodde noen at julen skal være enkel?
    jeg som har vært ‘litt’ uheldig med hvem jeg ble forelsket slapp den delen med ‘jul hos dine eller mine’ og det ble aldri ‘torsk eller ribbe?’
    så mine barn blir fortalt om juleevangeliet fra tidlig november til langt ut i oktober, og vi har felles baking av julekaker med mormor, vi pynter sammen; mest med engler men også noen nisser. vi slipper å tenke på om vi må tilpasse oss noen andre sine tradisjoner, for jeg viderefører de jeg er vokst opp med, og noen som jeg har startet selv (som det å ha juleverksted hjemme… gleder meg som ett barn😀 ) og vi har ellers drøssevis med tradisjoner rundt hver dag i julen (noen av dagene er pysjamas dager hvor vi spiser rester og bare spiller spill, kanskje noen av de beste dagne det)
    jeg er fullt innstilt på at 1 dag skal komme hvor det blir en mann som hinter frempå at kanskje vi skulle hatt torsk på julaften (da må det blir 2-retters, for selv om jeg spiser torsk mye ellers så spiser jeg det IKKE på julaften! da blir det ikke jul for meg), og nye tradisjoner ang feiringen ellers. men for nå så nyter jeg den friheten jeg har til å velge selv…

    -men èn ny tradisjon som skal komme inn i familien vår til neste år; minst 1 overnatting ute i lavvo, men mat over bål og leking i snø… må bare finne ett godt sted først, og så må min mor være frisk slik at hun kan være med eller bli igjen hjemme uten at jeg må bekymre meg🙂

    Lik

    • Hei Tuppelina, og velkommen hit🙂. Jeg ser du har tatt noen verdivalg i livet ditt og at det kommer både deg og ungene til gode slik dere har det i dag. Nyt førjulstida og skulle det dukke opp en ridder på hvit hest, er toretters julemiddag absolutt til å leve med. Har selv hatt mange julekvelder med en familie der bestillinga var todelt og som følger: «ingenting annet enn pinnekjøtt» og «alt annet enn pinnekjøtt», og kvelden ble hyggelig hver gang.

      Lik

  4. Vår jul har blitt enklere og koseligere for hvert år. Noen år med sykdom inkl. en krisejul endret alt for hele kjernefamilien. Plutselig var lykka å få være sammen igjen. Alle fire, voksne og store barn, fikk ytre seg om hvilken tradisjon de helst ville holde på, og alle ble hørt.
    Så skjedde en merkelig ting til, noen juler etter denne. Julepynten som sto på kvisten ble borte. Det viste seg å være en nabo som under flytting hadde ryddet sin kvist (som går i ett med vår), og i vanvare hadde kastet våre julepynteskene (sammen med en del LP-plater, trist det også). Det triste var at det var pynt barna hadde laget som små, adventskalender jeg hadde brodert da de var små osv.
    Men, uansett, vi startet på nytt. Kan fremdeles kjenne det et sted der inne, som i dag da et julekort kom i posten, og min broderte nissepost ikke lenger finnes.
    Det er mye mindre styr med oss nå. Noen få hyggelige gjøremål som vi tar oss god tid med. Menneskene er det viktigste. Vi kunne ha vært en mindre, en tom stol, heldigvis er vi alle fremdeles i live.

    Lik

    • Takk for at du deler, gamle ugle. Jeg har også lett etter den hjemmelagde adventskalenderen siden siste flytting, og jeg tenker på den hvert år.

      Kanskje skal det ei krise til før vi virkelig verdsetter samværet med de vi er glade i? Kriser kan virke samlende. Vi var der for noen år siden, nå er skuldrene senket igjen og jula kan trygt feires på ulike steder fordi vi vet vi har hverandre uansett.

      Lik

  5. Fredom’s just another word for nothing left to loose! Det er nemlig det. Og det virkelig gode livet er ikke konfliktløst. Kommer vi nær nok innpå hverandre må det gnisse litt.

    Takk for en fin post, – og aktuelt må det være: Jeg skriver nemlig på noe lignende selv inne hos meg akkurat nå. Det er en utfordring, for hvis jeg skal skrive ærlig om det, risikerer jeg at det gnisser enda litt mer.

    Lik

    • Hei og velkommen hit!

      Ja ikke sant, alle høytider byr på ei salig blanding av utfordringer og gleder, frustrasjon og ro… Nyter stillheten i heimen etter intenst sosialt samvær de siste par ukene. Ville ikke vært det foruten og ville ikke hatt det daglig…

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s