Jeg fikk den stress!

Sitatet er stjålet fra en litt uheldig skyteepisode i den danske filmen Adams Æbler, forøvrig en film som anbefales på det sterkeste til alle som har sans for svart humor, og særlig hvis de i tillegg har et litt anstrengt forhold til positiv tenkning i ekstrem form.

Hva er det egentlig som utløser stress, denne følelsen av at ting er eller er i ferd med å komme ute av kontroll? For ei stund siden fikk jeg spørsmål om hva som egentlig skjer inni hodet mitt i forkant av slike situasjoner. Hva tenker jeg, hva ser jeg for meg, og hva sier jeg til meg selv? Spørsmålet var en skikkelig vekker for mitt vedkommende, for etter å ha tenkt meg om oppdaget jeg at jeg forutså de mest vanlige stressituasjonene gjennom negativt selvsnakk og bilder på at ting gikk galt. Jeg kunne si slike ting som «Typisk deg, du er et skikkelig surrehue» eller «Har du enda ikke… »  Jeg oppdaget også at jeg på samme måte bruker selvsnakk når jeg har bestemt meg til å få til noe som er viktig for meg: «Først må du …, og så må du huske å……  Dette fikser du». Siden jeg faktisk  lytter til den stemmen, i begge typer situasjoner, har selvsnakket stor påvirkning på utfallet av de samme situasjonene.

Jeg tror derfor at Henry Fords ord » Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan, i begge tilfelle får du rett.» fortsatt har mye for seg.

Hva skjer hvis du bytter ut noen av de instruksjonene du gir deg selv med mer positive nyanser, og/eller tildeler deg selv en mer attraktiv rolle i filmen du spiller i hodet om ditt eget liv?

15 thoughts on “Jeg fikk den stress!

  1. Nå er man ikke villig til å lytte, for tiden, til seg selv. Jo, jeg mumler og snakker og den indre dialogen er der, alltid.
    I slike tilfeller (som nå) kan jeg ikke forstå hva jeg selv mumler om. Så det forutsetter at man snakker tydelig. Både til seg selv og til andre. Blir ordskvalderet for påtrengende skrur man av.
    Ingen fornuftige tanker i dag, men kommer igjen.
    Husk å tenne et lys i dag, for deg selv 🙂

    Lik

      • Ikke noe annet enn at november er borte.
        Det hjelper nå, men et par dager var det bare kaudervelsk i topplokket.
        Men det går sakte med lyttingen, både til hva jeg forteller meg selv og hva kroppen forteller meg.

        Ellers tror jeg at man har denne dialogen som et kikkhull inn i seg selv, for å vite hva man «tror» om seg selv og sin evne til mestring.
        Man bør vel også la være å se på situasjoner som like.

        Forklare: Selv om man slo spikeren skjev, første gangen man spikret, skal man ikke tro at alt man spikrer i er likt. Det er forskjell på gran og hardwood. Men skal spikre likevel. Har man ikke funnet ut at det er forskjell på gran og hardwood, forteller man seg selv at det er likt, altså blir spikeren skjev neste gang også.

        Ha en fin kveld 🙂

        Lik

        • Kloke ord, mormor. Erfaring betyr ikke det samme som at det vi ikke fikk til sist, kommer vi heller ikke til å få til neste gang, snarere tvert imot. Tiden går ikke, den kommer 🙂

          Lik

  2. For meg sitter stresset primært i kroppen. Jeg har årelang erfaring med å tenke bort kroppens bekymringer og bare stå på. Når jeg blir stresset kobles derfor kroppen ut, og jeg forsetter med mitt.
    Indre dialoger har jeg kontinuerlig. I det siste har jeg gradvis klart å innlemme kroppen i dette, lytter til den og tar hensyn til dens bekymringer. Det tror jeg er bra for meg. Derimot opplever jeg omverden som enklere å takle når kroppen var parkert, med stresset sitt. For da kunne jeg være ultrapositiv og det gir gode tilbakemeldinger det.

    Lik

    • Heia gamle ugle, jeg tenker at kroppen også snakker, den har noe å fortelle deg som det kan vært nyttig å lytte til. Siden vi ikke kan søke separasjon fra kroppen, er integrering og samarbeid aktuelle strategier.. Godt å høre at du er i ferd med å innlemme kroppen i den indre dialogen 🙂

      Lik

  3. Ja, du vet noen av oss ble oppdratt til å ikke lytte til kroppen. Og det sitter dypt det, men jeg gjør så godt jeg kan. Problemet er vel at kroppen ikke er helt oppdatert, den snakker om ting som skjedde for hundre år siden. Den har noe å fortelle ja, så det gjelder bare å lytte og tolke, så lenge det trengs, så godt det lar seg gjøre.

    Lik

    • Jeg tror mange har fått akkurat den oppdragelsen, og i beste mening. Spørsmålet «Hva kjennes riktig ut for deg nå?» er nok av nyere dato. Kroppen trenger også nye erfaringer, og enn så lenge, i påvente av dem, holder den fast på sine gamle erfaringer, tror jeg.

      Lik

  4. Ja, jeg er enig. Kan også si det sånn at kroppen trenger tømme seg for det som er utdatert. Og når man ikke just er en ungdom, ja da er det mye gammelt der, og det tar det tid for kroppen. Men, det er bare å stå på, tåle det som kommer.

    Lik

  5. Stress for meg, utløses ofte når det er for mange «løse baller i lufta». Så det har med kontroll å gjøre. Eller mangel på sådan.
    Kjenner meg igjen i selvsnakk eller «gremlins» som jeg kaller dem. Skikkelig plagsomme kan de være. Selvjustisen kan være diger.
    Bare ved å være de bevisst, å registrere at det skjer – mestrer jeg stadig oftere å jage de på dør –
    og heller klappe meg på skuldra istedet. På den måten reduseres stressnivået.

    Filmen du henviser til har jeg sett. En kollega anbefalte den varmt. Likte den ikke. Svart humor er visst ikke min greie.

    God kveld i Tolga. Fått snø nå? Her i Larvik er det grønn vinter.

    Lik

  6. Hei igjen Elisabeth, forstår deg godt når du ikke liker Adam Æbler, det er en film å like eller ikke like, vanskelig å holde seg nøytral. (Derfor forbeholdene mine i anbefalingen)

    Jeg tror det er viktig for alle å finne den mestringsstrategien som fungerer for seg. Selv fungerer jeg lenge etter kaosprinsippet og er fremdeles i flytsonen, helt til jeg når tålegrensen med tilhørende stressymptomer, og da begynner jeg å systematisere til jeg gjenvinner kontrollen, samtidig som jeg minner meg selv på at jeg har vært ute i mer harddt vær før og «sto han av» da også,

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s