Hvordan vet du at du har gjort en god jobb?

Det er søndag ettermiddag, og jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv, siden helga er brukt både til å få huset på stell og til å påføre kroppen frisk luft og mosjon. Burde ikke disse tingene vært en selvfølge i løpet av ei helg? Hos meg er det ikke alltid det, så derfor er jeg ekstra fornøyd i dag.

Helt i starten på coach-utdanninga fikk jeg spørsmålet: Hvordan vet du at du har gjort en god jobb? Er det noe du bare vet, eller er det noe du trenger å høre fra andre? Det fikk meg til å tenke. Når vet jeg egentlig at jeg har gjort en god jobb? Vi mennesker er forskjellige på dette området også, som på så mange andre. De fleste av oss har behov for tilbakemeldinger. Noen bruker disse tilbakemeldingene som sin viktigste referanse, andre tror mest på sin egen magefølelse. For en leder er det viktig å vite hvordan egne ansatte fungerer på dette området. Noen er fornøyd med  et klapp på skuldra i ny og ne, mens andre trenger daglige tilbakemeldinger for å vite at de er på rett spor. Uansett er det et menneskelig behov å bli sett og hørt.  

Det er også viktig å kjenne seg selv. Jeg tilhører dem som blir glad for tilbakemeldinger, men motoren henter jeg innenfra, det må kjennes riktig ut. Hvis jeg får ros for noe jeg selv ser på som halvhjertet innsats, er det sjelden at rosen går inn. På samme måte føler jeg meg trygg når jeg ser en prosess gå i riktig retning, selv om jeg møter motstand underveis. Berettiget kritikk tar jeg til meg, jeg har til og med en hang til å forsterke den selv fram til jeg finner en konstruktiv strategi for endring. På opptur derimot, tas all respons imot med åpne armer..Lett å glede, vanskelig å styre.

Når du vet hvordan du selv virker, er det enklere å stoppe energilekkasjer, og å sørge for påfyll. Får du de tilbakemeldingene du trenger? Spør du om tilbakemelding? Hvilke strategier har du for å håndtere de tilbakemeldingene du får, både positive og kritiske, og noen ganger usaklige? Når ga du deg selv ros sist?

12 thoughts on “Hvordan vet du at du har gjort en god jobb?

    • God morgen, mormor 🙂

      Hvis magefølelsen ikke stemmer med det jeg får høre, er jeg slik laget at jeg hører at jeg har gjort en god jobb, men jeg vet det ikke, og jeg er ikke en gang sikker på at jeg tror på det. Samtidig kan det være lurt å lytte til disse tilbakemeldingene også, for selv om jeg vet at jeg kunne gjort det bedre, kan den som gir tilbakemelding opplevd stor nytteverdi for sin egen del.

      Lik

      • Og få følelsen av at man tross alt har verdsatt et arbeid (den som gir ros).

        For egen del har jeg ikke lett for å akseptere ros, nesten uansett. For gamle, kritiske mormor sitter på skulderen og hvisker: «Det kunne du ha gjort bedre».

        En innarbeidet reaksjonsmåte, lært fra barnsben av: «Høyrer du ikkje noko, e’ det bra, høyrer du noko har du gjord noko gale.»
        Ikke lett å kvitte seg med, selv om man vet det er nødvendig, med hodet.

        Ha en flott mandag 🙂

        Lik

  1. Hm, dette var tricky. Jeg kaster ut noen tanker om dette tema.
    Jeg er nok selvdrevet og kjenner det inni meg selv når ting funker. Jeg foretrekker ekte anerkjennelse framfør ros. Og tilbakemeldinger trenger ikke være strømmer av ord heller.

    Så spørs det hvem som vurderer og hva som vurderes. Jeg er jo spesialist på det jeg driver med, så faglig sett må jeg lete litt etter kolleger som kan vurdere den siden av virksomheten. Mine overordnede kan gjøre sitt effektivitets- og tellearbeid, som egentlig ikke interesserer meg så mye.
    Studentene mine, deres utvikling, når den tar av, er i grunnen det som oppleves mest meningsfylt for meg, i forhold til om jeg bidrar med noe i jobben min.

    Ellers så prøver jeg å si oftere til meg selv at dette er godt nok. Jeg har alltid vært en som utfordret meg selv, hele tiden, og det har opplevdes ok det. Nå er jeg i ferd med å endre litt på dette, for å ta vare på meg selv. Da kunne jeg kanskje ønske meg overordnede som sa: «Dette er godt nok, du trenger ikke streve mer innen disse rammene.» Kan ikke si at det flommer over av den slags.

    Lik

    • Følger deg på dette, gamle ugle! De beste dagene mine er når noen jeg arbeider med, knekker en kode, tar valg eller når et mål. Den bekreftelsen er både ekstern (jeg ser/opplever andres mestering) og intern (jeg vet at det jeg holder på med, er viktig og riktig).

      «Godt nok» er en øvelse, noen ganger viktig for å ta vare på helse og trivsel, og helt klart også ei lederutfordring å være bevisst på.

      Lik

  2. Trenger jeg tilbakemeldinger fra andre for å kunne anerkjenne meg selv for det unike mennesket jeg er? Jeg vet med meg selv når jeg har gjordt en god jobb,men jeg vet også når jeg har gjordt en dårlig jobb! Hvis man vil være ærlig,da! Man bør stå og falle ved det en sier og gjør. Bestemor 67.

    Lik

  3. Jeg begynte å tenke på hvor vanskelig det ble da vi skulle øve oss på å ikke vurdere en dag etter flinkisfaktor, altså å vurdere dagens vellykkethet etter hvor flinke man hadde vært den aktuelle dagen.

    Lik

  4. Hei Karimor, kanskje hadde vi kommet akkurat like langt (eller kort) hvis vi hadde vært flinke til ikke å være flinke også? Det er ikke all innsats som skal måles, noen ganger er det nok å bare være.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s