Om å gripe dagen, eller å kysse i heisen..

16nov
av Hedvig Rognerud, Fossekall AS

Hender det du lurer på hvor livet ble av? Er du redd for at de store opplevelsene fra nå av kan beskrives i fortid? Angrer du på at du ikke har tatt flere sjanser? Var du mer nysgjerrig før?  Det trenger ikke være slik.

Sommeren 1985 var Haldis Moren Vesaas 78 år og nyforelsket i Gisle Straume. Her er et av de vakreste diktene jeg vet, fra samlingen Livshus (1995):

FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

10 kommentarer om “Om å gripe dagen, eller å kysse i heisen..”

  3. mormor

    Med en fremtid som er mye kortere enn min fortid, er det ikke tid til å lure på hvor livet ble av. Jeg må leve det nå. Og det største mysteriet har jeg ikke møtt, ennå.

    Men diktet er vakkert 🙂

    Ha en fin kveld 🙂

    Liker

    Svar

  5. Elisabeth

    Haldis Moren Vesaas var ei flott dame. Med så mange flotte ord etter seg. Som lever videre hos oss andre etterpå. Blant annet Ord over grind, som bloggen min er oppkalt etter.

    Gleder meg til Bergenshelg med patriarken nå. Da skal det kysses i heisen ;o)

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar